Hvilke negative konsekvenser kan det gi å aldri vise noen negative følelser?

[𝚂 𝚔 𝚢]

Hvilke negative konsekvenser kan det gi å aldri vise noen negative følelser? Grunnen til at jeg spør er at jeg aldri viser negative følelser som sinne, tristhet osv. Jeg har dårlig kontakt med følelsene mine, men har fått høre at jeg fremstår glad når jeg smiler. Har ikke grått på veldig mange år, selv ikke etter dødsfall av noen som sto meg veldig nær.

Og hvordan kan man klare å vise følelser igjen? Er det bare øvelse som skal til? Hvordan så fall?

[psykedeliker]

Spørsmålet burde være hvorfor du er så opptatt av dette med å vise følelser. Hva er den spesifikke grunnen?

[XbellaX]

Man trenger ikke vise alt av følelser, men det er en fordel å kunne kommunisere dem. Det vil si at du trenger eksempelvis å gråte for å vise for andre at du er trist, det holder lenge at du klarer å kommunisere følelsen med ord. 

En fordel ved å kunne kommunisere egne følelser er at det gjør det litt enklere for andre å bli kjent med deg. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Spørsmålet burde være hvorfor du er så opptatt av dette med å vise følelser. Hva er den spesifikke grunnen?

Fordi jeg tenker at det ikke er bra å ikke klare uttrykke seg? Sånn som nå så tenker(føler) jeg at jeg hadde trengt å gråte, men jeg får det ikke til.

[𝚂 𝚔 𝚢]

XbellaX skrev (12 minutter siden):

Man trenger ikke vise alt av følelser, men det er en fordel å kunne kommunisere dem. Det vil si at du trenger eksempelvis å gråte for å vise for andre at du er trist, det holder lenge at du klarer å kommunisere følelsen med ord. 

En fordel ved å kunne kommunisere egne følelser er at det gjør det litt enklere for andre å bli kjent med deg. 

Men jeg tenker jo at det ikke er så bra å ikke klare å gråte når man føler man trenger det?

[psykedeliker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 minutt siden):

Fordi jeg tenker at det ikke er bra å ikke klare uttrykke seg?

Hvorfor tenker du at det ikke er bra å ikke klare å uttrykke seg? Hvem skal du evt. uttrykke deg ovenfor? Og hvorfor tenker du at du hadde trengt å gråte?

Du har mange forestillinger om hvordan ting skal være, men jeg savner rasjonelle begrunnelser.

[XbellaX]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (Akkurat nå):

Men jeg tenker jo at det ikke er så bra å ikke klare å gråte når man føler man trenger det?

Nja, følelsen av tristhet kan man få ut på mange måter. Da en god venn av meg døde gråt jeg ikke. Jeg bakte derimot uhorvelig mange brød. Brødbaking funker utmerket som sorgarbeid. 

[Drømmeautomat]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 time siden):

Hvilke negative konsekvenser kan det gi å aldri vise noen negative følelser? Grunnen til at jeg spør er at jeg aldri viser negative følelser som sinne, tristhet osv. Jeg har dårlig kontakt med følelsene mine, men har fått høre at jeg fremstår glad når jeg smiler. Har ikke grått på veldig mange år, selv ikke etter dødsfall av noen som sto meg veldig nær.

Og hvordan kan man klare å vise følelser igjen? Er det bare øvelse som skal til? Hvordan så fall?

Jeg tror det er viktig å skille mellom to ting:

1. Å kunne kjenne følelser, være i kontakt med følelsene sine, som man sier.

2. Å kunne kommunisere følelsene (om man ønsker det).

Hvis man sliter med 1. vil mye psykisk energi gå med på å undertrykke ting. Man blir mindre vital, mer nevrotisk, får ikke prosessert hendelser der og da, men akkumulerer dem. Sliter man med 1. vil man nødvendigvis også slite med 2. fordi man enkelte ganger undertrykker følelser i stedet for å kjenne dem.

Mange sliter nok primært med 2, ofte fordi visse følelser har vært forbudt eller fraværende i oppveksten. Problemet med å ikke kommunisere følelser kan være utallige. Veldig vanlig er det at folk sliter med å kommunisere sinne. Resultatet av det er at man lar andre tråkke over grensene sine. Men det kan også være at man sliter med å uttrykke glede f.eks, også det fører til at man ikke lever så fullt som man kunne gjort. Viktig: Det er ikke et mål å alltid uttrykke følelser, eller å gjøre det så sterkt som mulig. Poenget er at du skal kunne gjøre det om du vil, på den måten du vil. 

Følelsene begynner i kroppen, så ting som setter deg mer i kontakt med kroppen kan være nyttig. Av terapi har jeg tro på experiential therapies. ISTDP, AEDP, IFS, f.eks. Jeg går i IFS-terapi, og det har absolutt satt meg i kontakt med følelsene mine, veldig mye kommer opp.