Hva tenker dere om å jobbe i psykiatrien selv?

[Fru2020]

krøll9 skrev (4 timer siden):

Det er vel både og. Siden jeg har opplevd å havne på mottak og akuttavdeling og bli super forvirret og lei for hele situasjon, så har jeg noe forutsetning for å forstå. Men hvor nyttig er det egentlig? På jobb handler det om pas og ikke den ansatte. Man kan ikke akkurat fortelle det. 

Jeg har hatt lyst til å jobbe i psykiatrien selv. En av grunnene er at jeg nå har blitt kjent med utrolig mange måter å være ansatt i psykiatrien på.  Hundrevis av måter en kan møte pasienter på.  Jeg tenker at man som pasient kan observere de ansatte og bygge seg opp en verktøykasse som en kan bruke av hvis man selv begynner å jobbe i psykiatrien.

.....men hvis du ikke har et avklart forhold til psykiatrien og sitter igjen med ikke bearbeidede opplevelser og følelser så vil det nok heller være en hemsko

[FjellOgDalar]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For guds skyld ikke bli vernepleier. 

Anonymkode: 93382...bc0

Jeg ble litt nysgjerrig på denne oppfordringen.

Hvorfor tenker du at det er et ugunstig yrkesvalg?

[AnonymBruker]

FjellOgDalar skrev (54 minutter siden):

Jeg ble litt nysgjerrig på denne oppfordringen.

Hvorfor tenker du at det er et ugunstig yrkesvalg?

Jeg er utdannet vernepleier og veldig godt fornøyd med det (ikke meg du spute).

Anonymkode: fa419...868

[Eva Sofie]

krøll9 skrev (17 timer siden):

Det er mange år siden jeg hadde innleggelse ved et engangstilfelle. Jeg vurderer å søke jobb i psykiatrien på akutt selv. 

Er det innafor eller blir det feil fordi jeg har vært innlagt før, altså ikke der det er aktuelt å søke.

Hvorfor ønsker du å jobbe akkurat på en akuttavdeling? Ikke andre steder i PHV?

 

Jeg tenker at noe vesentlig, når en jobber innen eget erfaringsfelt, er at du selv må ha fått private hendelser på avstand, slik at du  ikke blir preget/påminnet de. Du klarer å holde fokus på andre, selv om situasjonen er gjenkjennelig eller t.o.m. triggende.

 

En god mental øvelse: Hvordan vil du selv reagere/håndtere en situasjon som ligner mye den du en gang sto i? Hvordan ønsker du å gå inn å hjelpe pasienten? Det finnes flere fallgruver om forholdet til egen sykdom/hendelse er kommet på avstand.

 

Eller om du en dag har det tungt - hvordan tror du det kan påvirke/"lekke ut" i et miljø som en akuttavdeling?

[krøll9]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Hvorfor ønsker du å jobbe akkurat på en akuttavdeling? Ikke andre steder i PHV?

 

Jeg tenker at noe vesentlig, når en jobber innen eget erfaringsfelt, er at du selv må ha fått private hendelser på avstand, slik at du  ikke blir preget/påminnet de. Du klarer å holde fokus på andre, selv om situasjonen er gjenkjennelig eller t.o.m. triggende.

 

En god mental øvelse: Hvordan vil du selv reagere/håndtere en situasjon som ligner mye den du en gang sto i? Hvordan ønsker du å gå inn å hjelpe pasienten? Det finnes flere fallgruver om forholdet til egen sykdom/hendelse er kommet på avstand.

 

Eller om du en dag har det tungt - hvordan tror du det kan påvirke/"lekke ut" i et miljø som en akuttavdeling?

Har det på avstand nå. Ikke lenge siden depresjon, men det er veldig veldig veldig langt ifra å risikere innleggelse på en akuttavdeling. Det er nokså fjernt nå. Det vil gå bra. 

[stjernestøv]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Har det på avstand nå. Ikke lenge siden depresjon, men det er veldig veldig veldig langt ifra å risikere innleggelse på en akuttavdeling. Det er nokså fjernt nå. Det vil gå bra. 

Da er det jo bare å hoppe i det, folk som jobber i psykiatrien får jo også depresjoner. Du må ikke være et super menneske for å jobbe i psykiatrien  

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg vært på noen avdelinger med større utfordringer. Men av det jeg har sett er det nærmest drømmejobb for damer som liker å skravle og drive med håndarbeid. 

Anonymkode: 6c5c8...f8a

[AnonymBruker]

Det har ingen ting å si hvor mange ganger eller om du har vært innlagt. Det eneste som betyr noe er hvor syk du har vært og om du er psyk nå. Hvis du er psykisk syk nå så gjør alle en tjeneste å holde det unna sårbare folk. 

Anonymkode: 358de...e69

[krøll9]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det har ingen ting å si hvor mange ganger eller om du har vært innlagt. Det eneste som betyr noe er hvor syk du har vært og om du er psyk nå. Hvis du er psykisk syk nå så gjør alle en tjeneste å holde det unna sårbare folk. 

Anonymkode: 358de...e69

Syk nok til å være innlagt på samme akutt, men er mange år siden. Tror ikke at tilbakevendende depresjoner er psykt på en måte som vil påvirke jobben jeg ville gjort på en slik avdeling. Men er enig at noen som er i egen aktiv sykdomsfase ikke passer godt der - skulle en tro. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har ikke jeg vært på noen avdelinger med større utfordringer. Men av det jeg har sett er det nærmest drømmejobb for damer som liker å skravle og drive med håndarbeid. 

Anonymkode: 6c5c8...f8a

Skal man IKKE snakke? 

Anonymkode: 93382...bc0

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skal man IKKE snakke? 

Anonymkode: 93382...bc0

Ikke hvis de ansatte er for opptatt med bygdesladder  

[krøll9]

Jeg har nå fått en jobb innen psykiatrien. Check. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (36 minutter siden):

Jeg har nå fått en jobb innen psykiatrien. Check. 

Hvilken diagnose har du? Utdannelse?

Anonymkode: fa419...868

[krøll9]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvilken diagnose har du? Utdannelse?

Anonymkode: fa419...868

 Hvorfor kjennes dette som en granskning? Jeg HAR en diagnose men er stabil, og diagnosen innebærer ikke rus eller psykose Av utdannelse har jeg en del høyskoleår og to kvalifikasjoner. Men tror det blir for utleverende å gå inn på det akkurat nå i denne tråden kanskje. 

Hvis du møter meg så vil du uten at du kommer til å vite om det treffe på en med både kunnskap og egenerfaring som pasient. Selv om det er mye vi ikke vet om folk så tror jeg ikke alle andre helsepersonell vil ha evne til å forstå visse pasienter på samme måte som jeg. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

 Hvorfor kjennes dette som en granskning? Jeg HAR en diagnose men er stabil, og diagnosen innebærer ikke rus eller psykose Av utdannelse har jeg en del høyskoleår og to kvalifikasjoner. Men tror det blir for utleverende å gå inn på det akkurat nå i denne tråden kanskje. 

Hvis du møter meg så vil du uten at du kommer til å vite om det treffe på en med både kunnskap og egenerfaring som pasient. Selv om det er mye vi ikke vet om folk så tror jeg ikke alle andre helsepersonell vil ha evne til å forstå visse pasienter på samme måte som jeg. 

Jeg var bare nysjerrig, beklager det. Jeg har selv relevant erfaring og egenerklæring som pasient. Det føles allikevel feil ut å søke jobb i psykiatrien mtp at jeg har vært mye innlagt. Fikk du spørsmål om det på intervju?. Jeg er syk enda da, bipolar depresjon.

Anonymkode: fa419...868

[krøll9]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg var bare nysjerrig, beklager det. Jeg har selv relevant erfaring og egenerklæring som pasient. Det føles allikevel feil ut å søke jobb i psykiatrien mtp at jeg har vært mye innlagt. Fikk du spørsmål om det på intervju?. Jeg er syk enda da, bipolar depresjon.

Anonymkode: fa419...868

Greit nok det. Har jo også valgt å skrive om det her av fri vilje, så må vel forvente at folk stusser også - vil gjerne reflektere rundt det og er nysgjerrig på hvordan det vil bli. 

Det er lenge siden jeg har vært innlagt- mange år. Har heller ikke vært hyppig innlagt, så var mer at det var en uvanlig enn vanlig tid i livet for meg. Tenker at det ikke hadde vært så lurt dersom det er særlig sjans for at det kan skje igjen. 

Fikk ingen direkte spørsmål om hverken psykisk eller fysisk helse, sa ingenting som ville pekt i den retning og tenkte ikke at det var noe spesielt jeg ville dele om meg selv innen jeg startet i jobben, slik de stilte det spørsmålet som helte mest i den retning, om enn ganske vagt i den retning. Kommer ikke til å ha noe å si for jobben heller, annet enn kanskje positivt.

Dersom jeg blir syk - som med stor sannsynlighet vil skje igjen før eller siden - men ikke slik at jeg havner der, så tar jeg ikke vakter da det ikke er fast stilling. Når jeg er bra igjen kommer jeg tilbake

Endret 28. februar av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (42 minutter siden):

Greit nok det. Har jo også valgt å skrive om det her av fri vilje, så må vel forvente at folk stusser også - vil gjerne reflektere rundt det og er nysgjerrig på hvordan det vil bli. 

Det er lenge siden jeg har vært innlagt- mange år. Har heller ikke vært hyppig innlagt, så var mer at det var en uvanlig enn vanlig tid i livet for meg. Tenker at det ikke hadde vært så lurt dersom det er særlig sjans for at det kan skje igjen. 

Fikk ingen direkte spørsmål om hverken psykisk eller fysisk helse, sa ingenting som ville pekt i den retning og tenkte ikke at det var noe spesielt jeg ville dele om meg selv innen jeg startet i jobben, slik de stilte det spørsmålet som helte mest i den retning, om enn ganske vagt i den retning. Kommer ikke til å ha noe å si for jobben heller, annet enn kanskje positivt.

Dersom jeg blir syk - som med stor sannsynlighet vil skje igjen før eller siden - men ikke slik at jeg havner der, så tar jeg ikke vakter da det ikke er fast stilling. Når jeg er bra igjen kommer jeg tilbake

Masse lykke til!

Anonymkode: fa419...868

[XbellaX]

krøll9 skrev (1 time siden):

 Hvorfor kjennes dette som en granskning? Jeg HAR en diagnose men er stabil, og diagnosen innebærer ikke rus eller psykose Av utdannelse har jeg en del høyskoleår og to kvalifikasjoner. Men tror det blir for utleverende å gå inn på det akkurat nå i denne tråden kanskje. 

Hvis du møter meg så vil du uten at du kommer til å vite om det treffe på en med både kunnskap og egenerfaring som pasient. Selv om det er mye vi ikke vet om folk så tror jeg ikke alle andre helsepersonell vil ha evne til å forstå visse pasienter på samme måte som jeg. 

Jeg er enig i at det å ha egenerfaring kan være verdifullt. Likevel bør du vokte deg for å tro at din erfaring gir deg et slags unikt "gullkort" i å forstå andre mennesker (spesielt de som minner deg om deg selv og din egen sykehistorie). Du kjenner deg selv, du kjenner ikke andres historie og livssituasjon. 

[Den forsvunne diamanten]

krøll9 skrev (12 timer siden):

Jeg har nå fått en jobb innen psykiatrien. Check. 

Gratulerer! Så spennende!  

[krøll9]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Masse lykke til!

Anonymkode: fa419...868

Takk

Den forsvunne diamanten skrev (12 timer siden):

Gratulerer! Så spennende!  

Takk. Enig med deg 😊

XbellaX skrev (23 timer siden):

Jeg er enig i at det å ha egenerfaring kan være verdifullt. Likevel bør du vokte deg for å tro at din erfaring gir deg et slags unikt "gullkort" i å forstå andre mennesker (spesielt de som minner deg om deg selv og din egen sykehistorie). Du kjenner deg selv, du kjenner ikke andres historie og livssituasjon. 

Poenget ditt er nok mitt i blinken for meg. Har kanskje nesten forestilt meg eller drømt om at jeg kommer og "årner opp" av de grunner du skriver nesten  Hehe. Huff. Det rådet skal jeg virkelig ta med meg. Takk! 🌷