Dere som har selvmordstanker; er dere åpne om det til partner?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke det.

Anonymkode: 77bc6...212

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er ikke det.

Anonymkode: 77bc6...212

Jeg har sakt til min mann ved sterke smerter at hvis det skal vare livet ut vil jeg heller dø, det er fysiske smerter. 

[munchin]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Jeg har sakt til min mann ved sterke smerter at hvis det skal vare livet ut vil jeg heller dø, det er fysiske smerter. 

Hvordan har han reagert på det? Får du smertelindring?

[stjernestøv]

munchin skrev (2 minutter siden):

Hvordan har han reagert på det? Får du smertelindring?

Han har forstått det men sakt at der varer ikke livet ut, han har sett hvor vondt jeg har hatt og det er forferdelig. Får smertelindring og tok galleblære operasjon og fikk komplikasjon etter det som medfører smerter men det kommer og går, nå er ikke migrenen så sterk som den var før og medisiner hjelper. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (9 minutter siden):

Han har forstått det men sakt at der varer ikke livet ut, han har sett hvor vondt jeg har hatt og det er forferdelig. Får smertelindring og tok galleblære operasjon og fikk komplikasjon etter det som medfører smerter men det kommer og går, nå er ikke migrenen så sterk som den var før og medisiner hjelper. 

Fint å bli møtt med forståelse❤️

Anonymkode: 77bc6...212

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fint å bli møtt med forståelse❤️

Anonymkode: 77bc6...212

Ja det er sant ❤️ 

[AnonymBruker]

Ikke bare ved tanker om selvmord, men hvis jeg kjenner at det ikke lenger bare er tanker, men noe jeg er redd jeg kommer til å gjennomføre sier jeg det, fordi jeg har våpen. Da endrer han kodelåsen til safen der nøklene til våpenskapet ligger. Det kjennes tryggere, som at jeg har husket å låse døra før jeg legger meg. Men jeg vet at han blir bekymret og vil ligge våken og sånn, så jeg vurderer det grundig. Det har heldigvis ikke skjedd mer enn en gang de siste syv årene. 

Anonymkode: 19532...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ikke bare ved tanker om selvmord, men hvis jeg kjenner at det ikke lenger bare er tanker, men noe jeg er redd jeg kommer til å gjennomføre sier jeg det, fordi jeg har våpen. Da endrer han kodelåsen til safen der nøklene til våpenskapet ligger. Det kjennes tryggere, som at jeg har husket å låse døra før jeg legger meg. Men jeg vet at han blir bekymret og vil ligge våken og sånn, så jeg vurderer det grundig. Det har heldigvis ikke skjedd mer enn en gang de siste syv årene. 

Anonymkode: 19532...c53

Bra at du var åpen om dette til han❤️

Anonymkode: 77bc6...212

[AnonymBruker]

Når jeg var i forhold så var jeg det. Han bare ignorerte det til slutt. Mente jeg brukte det som pressmiddel for å få alt slik jeg vil. Men jeg trengte hjelp var desperat. Ekstremt deprimert. 

Anonymkode: 7e834...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Når jeg var i forhold så var jeg det. Han bare ignorerte det til slutt. Mente jeg brukte det som pressmiddel for å få alt slik jeg vil. Men jeg trengte hjelp var desperat. Ekstremt deprimert. 

Anonymkode: 7e834...52a

Fikk du hjelp av DPS?

Anonymkode: 77bc6...212

[ISW]

Dette er et utrolig vanskelig tema. 

Jeg mener det er viktig å snakke om (og ikke skambelegge) selvmordstanker. Med det sagt, og som jeg har vært inne på i tidligere tråder, så er suicidale tanker et utrolig bredt spekter, og veldig mange varianter. Det er også ekstremt variabelt (og viktig) hvilken holdning man har til slike tanker (f.eks: "Jeg synes ikke livet er verdt å leve slik det er nå, men jeg ønsker ikke å dø på grunn av xxxxx" vs "Jeg synes ikke livet er verdt å leve slik det er nå, og jeg tenker på å avslutte livet selv"). Kommunikasjonen av slike tanker til eventuell partner er også av meget stor betydning, og jeg synes at trusler om selvmord for å oppnå en endring, er en helt forferdelig handling. Eksempelvis: "Jeg kan ikke leve med så lite intimitet, så hvis du ikke har sex med meg oftere, så vil jeg ta livet mitt" - da er man inne i trusler og manipulasjon, og man snakker i praksis om et overgrep. Det samme hvis man truer med å ta livet sitt hvis man blir forlatt, eller bruker sitt eget liv som gissel for å oppnå ett eller annet. Det er ikke det jeg legger i at man ikke skal skambelegge selvmordstanker.

Og så er det også viktig å huske at sin partner er et medmenneske og ikke en behandler. Å være åpen om vonde og vanskelige tanker er ikke det samme som å stille en forventning til partneren sin om at han/hun skal "løse" noe. For partner er det viktig å møte med omsorg og varme, men som sagt, jeg stiller meg litt tvilende til om vedkommende skal ta en rådgivende rolle, eller at det skal være en forventning om det. For da er man plutselig i en ganske stor rollekonflikt.