Er det normalt å tenke mye på behandler mellom timene?

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Mener du at behandler ofte kan tenke på pasienten også?

Anonymkode: 841b0...23e

I det jeg skrev om, var jeg pasienten.

Men behandlere tenker også på pasientene. Jeg tenker på mange pasienter hver eneste dag.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

I det jeg skrev om, var jeg pasienten.

Men behandlere tenker også på pasientene. Jeg tenker på mange pasienter hver eneste dag.

Hva tanker har du om pasientene dine ?

Anonymkode: e42b2...701

[AnonymBruker]

Jeg tror at behandlerne tenker på oss pasienter også. Mine sier i hvert fall av og til at " jeg tenkte på deg nettopp da jeg så/hørte/tenkte ...". Blir litt glad og takknemlig da. 

Anonymkode: fa3e6...d1e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva tanker har du om pasientene dine ?

Anonymkode: e42b2...701

Om - er ikke det jeg tanker på. Jeg tenker på det vi har snakket om og hva som bør være neste trekk. Hvordan skal vi overkomme neste utfordring? Jeg forbereder meg til neste gang vi møtes.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (21 minutter siden):

Om - er ikke det jeg tanker på. Jeg tenker på det vi har snakket om og hva som bør være neste trekk. Hvordan skal vi overkomme neste utfordring? Jeg forbereder meg til neste gang vi møtes.

Det er en del av jobben din, da. 

Anonymkode: 841b0...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg tror at behandlerne tenker på oss pasienter også. Mine sier i hvert fall av og til at " jeg tenkte på deg nettopp da jeg så/hørte/tenkte ...". Blir litt glad og takknemlig da. 

Anonymkode: fa3e6...d1e

Det er fint at behandler setter ord på det:)

Anonymkode: 841b0...23e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er en del av jobben din, da. 

Anonymkode: 841b0...23e

Ja, det er det. For å gjøre den, må jeg tenke på pasientene. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (7 minutter siden):

Ja, det er det. For å gjøre den, må jeg tenke på pasientene. 

Er det noenlunde balansert på hvordan du tenker på pasientene/sakene? Eller tenker du mye på noen få? I vanskelige saker.

Anonymkode: 841b0...23e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Oi, dette var alvorlig! Var du langt nede og alvorlig syk?

Anonymkode: 841b0...23e

Ja ganske. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (33 minutter siden):

Ja ganske. 

Skremmende. Reagerte familien din også?

Anonymkode: 841b0...23e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Skremmende. Reagerte familien din også?

Anonymkode: 841b0...23e

Ja min mor reagerte litt, men jeg husker ikke så godt hva hun sa for noe. 

[krøll9]

Tenker som ISW at jeg har et helt avklart pasient/behandler forhold til den jeg går hos. Har null behov for ekte relasjon med vedkommende. Noen ganger har jeg sagt noe som går på behandler, f.eks sier at jeg ønsker god ferie, håper du har det fint med barna over jul, eller "her var det sikkert travelt i dag, ingen hast osv." dersom behandler har vært forsinket og åpenbart stresset f.eks. Sier noe sånt for å vise et minimum av empati og anerkjenne at jeg vet at personen er et menneske også 😅 Men er mest sånn sosialt spill for å ikke virke som et iskaldt rasshøl 😜 Vil på ingen måte tråkke over noen som helst grenser - bare være høflig når jeg da ikke nettopp da har et eller annet emosjonelt outburst som setter meg i et pinlig ærlig lys igjen 🫣🫣🫣 

Disse personene har sett så mye rart av meg. Har tenkt bittebittelitt på behandler siden jeg avsluttet behandlingen i februar og droppet den siste avslutningstimen. Ville virkelig ikke gå til den siste timen og holdt på å gjøre det for å ikke "såre" behandler/være uhøflig og ikke avslutte skikkelig - men landa på at jeg ikke skylder vedkommende noe og at hen helt fint overlever og vet hvordan en kan avslutte journal uansett. Har tenkt på om det var litt "slemt", men men. Ellers tenker jeg aldri på disse menneskene hvis jobb er å deale med meg og andre kasus. 

 

Endret 28. februar av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (5 minutter siden):

Tenker som ISW at jeg har et helt avklart pasient/behandler forhold til den jeg går hos. Har null behov for ekte relasjon med vedkommende. Noen ganger har jeg sagt noe som går på behandler, f.eks sier at jeg ønsker god ferie, håper du har det fint med barna over jul, eller "her var det sikkert travelt i dag, ingen hast osv." dersom behandler har vært forsinket og åpenbart stresset f.eks. Sier noe sånt for å vise et minimum av empati og anerkjenne at jeg vet at personen er et menneske også 😅 Men er mest sånn sosialt spill for å ikke virke som et iskaldt rasshøl 😜 Vil på ingen måte tråkke over noen som helst grenser - bare være høflig når jeg da ikke nettopp da har et eller annet emosjonelt outburst som setter meg i et pinlig ærlig lys igjen 🫣🫣🫣 

Disse personene har sett så mye rart av meg. Har tenkt bittebittelitt på behandler siden jeg avsluttet behandlingen i februar og droppet den siste avslutningstimen. Ville virkelig ikke gå til den siste timen og holdt på å gjøre det for å ikke "såre" behandler/være uhøflig og ikke avslutte skikkelig - men landa på at jeg ikke skylder vedkommende noe og at hen helt fint overlever og vet hvordan en kan avslutte journal uansett. Har tenkt på om det var litt "slemt", men men. Ellers tenker jeg aldri på disse menneskene hvis jobb er å deale med meg og andre kasus. 

 

Hvorfor gikk du ikke til avslutningstimen?

Anonymkode: 841b0...23e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor gikk du ikke til avslutningstimen?

Anonymkode: 841b0...23e

Jeg ville ikke. Hadde bestemt meg for å slutte, vi hadde avtalt det - bare ar vi skulle ha en siste samtale. Men hadde lite plass i kalenderen til avtalen og var nokså ferdig med temaet i tanker og følelser, så hadde virkelig ikke behovet eller motivasjon til det. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (15 minutter siden):

Jeg ville ikke. Hadde bestemt meg for å slutte, vi hadde avtalt det - bare ar vi skulle ha en siste samtale. Men hadde lite plass i kalenderen til avtalen og var nokså ferdig med temaet i tanker og følelser, så hadde virkelig ikke behovet eller motivasjon til det. 

Jeg forstår. Du så ikke poenget. Men du gav beskjed at du ikke kom?

Anonymkode: 841b0...23e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg forstår. Du så ikke poenget. Men du gav beskjed at du ikke kom?

Anonymkode: 841b0...23e

Ja. Selvfølgelig meldte jeg i fra. Har aldri uteblitt fra en avtale i mitt liv uten å melde fra. Unntak er glemte avtaler. Selv da jeg fødte var noe av det første jeg tenkte på å avlyse time hos FL dagen etter (som jo gjaldt svangerskapsoppfølging). Man så rart på meg da jeg påpekte at jeg måtte huske det straks legekontoret åpnet neste dag. 😛 Ingen fare det altså 

Endret 28. februar av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (11 minutter siden):

Ja. Selvfølgelig meldte jeg i fra. Har aldri uteblitt fra en avtale i mitt liv uten å melde fra. Unntak er glemte avtaler. Selv da jeg fødte var noe av det første jeg tenkte på å avlyse time hos FL dagen etter (som jo gjaldt svangerskapsoppfølging). Man så rart på meg da jeg påpekte at jeg måtte huske det straks legekontoret åpnet neste dag. 😛 Ingen fare det altså 

Du er pliktoppfyllende:)

Anonymkode: 841b0...23e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er pliktoppfyllende:)

Anonymkode: 841b0...23e

Det er vel de fleste, og du med?

Er du TS? Til tema: tenker at mange får en relasjon til behandler som blir av stor betydning for dem, av grunner som allerede er nevnt i tråden her, og også (kanskje allerede nevnt) fordi behandler i korte eller lengre perioder kan være eneste sosiale kontakt for dem som har fallt utenfor eller trukket seg tilbake i en sykdomsperiode. Har vært sånn for meg også. Men så ble forventningen om en eller annen form for meningsfull kontakt ikke oppfyllt. Selv ikke i vanskelige tider ga det mening å gå til behandler fordi vi bare konstaterte, dokumenterte og drøftet om vi skulle ses igjen. Tidvis var behandler da eneste person jeg traff på flere uker. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (Akkurat nå):

Det er vel de fleste, og du med?

Er du TS? Til tema: tenker at mange får en relasjon til behandler som blir av stor betydning for dem, av grunner som allerede er nevnt i tråden her, og også (kanskje allerede nevnt) fordi behandler i korte eller lengre perioder kan være eneste sosiale kontakt for dem som har fallt utenfor eller trukket seg tilbake i en sykdomsperiode. Har vært sånn for meg også. Men så ble forventningen om en eller annen form for meningsfull kontakt ikke oppfyllt. Selv ikke i vanskelige tider ga det mening å gå til behandler fordi vi bare konstaterte, dokumenterte og drøftet om vi skulle ses igjen. Tidvis var behandler da eneste person jeg traff på flere uker. 

Jeg er også veldig pliktoppfyllende:) Ja, jeg er Ts. Det er nok rett som du sier. Og at behandler er den eneste man kjenner seg møtt, sett og hørt hos.

Anonymkode: 841b0...23e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er også veldig pliktoppfyllende:) Ja, jeg er Ts. Det er nok rett som du sier. Og at behandler er den eneste man kjenner seg møtt, sett og hørt hos.

Anonymkode: 841b0...23e

Det er som regel en god egenskap det

Det er fint at du setter pris på behandlers faglige kyndighet. Er vel ikke dumt det. Men du trenger andre til å se deg utenom de timene dere ses. Håper at du har det, eller tenker å tilstrebe å få det slik. I vennskap ser du den andre mer også, ikke bare den deg, og utenfor profesjonelle rammer. En fare er at man kanskje kan komme utfor å tilskrive behandler flere dimensjoner av en relasjon som egentlig ikke er der og heller ikke hadde vært på sin plass. Og for de fleste varer ikke behandling med samme person evig. Den personen bør da helst ikke være din favorittperson i denne verden.