Er det normalt å tenke mye på behandler mellom timene?

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (4 minutter siden):

Det er som regel en god egenskap det

Det er fint at du setter pris på behandlers faglige kyndighet. Er vel ikke dumt det. Men du trenger andre til å se deg utenom de timene dere ses. Håper at du har det, eller tenker å tilstrebe å få det slik. I vennskap ser du den andre mer også, ikke bare den deg, og utenfor profesjonelle rammer. En fare er at man kanskje kan komme utfor å tilskrive behandler flere dimensjoner av en relasjon som egentlig ikke er der og heller ikke hadde vært på sin plass. Og for de fleste varer ikke behandling med samme person evig. Den personen bør da helst ikke være din favorittperson i denne verden.

Jeg har heldigvis både venner, familie og kollegaer i livet mitt. Allikevel representerer behandler selve tryggheten for meg. Er det helt feil å føle det slik?

Anonymkode: 841b0...23e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har heldigvis både venner, familie og kollegaer i livet mitt. Allikevel representerer behandler selve tryggheten for meg. Er det helt feil å føle det slik?

Anonymkode: 841b0...23e

Så bra du har så mange i livet ditt 😊 Skal og kan ikke dømme over rett og feil for andre jeg. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har heldigvis både venner, familie og kollegaer i livet mitt. Allikevel representerer behandler selve tryggheten for meg. Er det helt feil å føle det slik?

Anonymkode: 841b0...23e

Følelser er ikke feil. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (7 minutter siden):

Følelser er ikke feil. 

Jeg tenkte å spørre en ny behandler jeg skal til, om tankene og følelsene mine om den tidligere behandleren min. Jeg vil spørre han om det er normalt slik jeg føler. Spent på hva han svarer. Jeg ser veldig opp til den tidligere behandleren min.

Anonymkode: 841b0...23e

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2026 den 10.06):

Jeg tenker kanskje at det ikke er helt vanlig og det plager meg litt. Min behandler hjalp meg mye i starten av min sykdom og jeg har så mye respekt for vedkommende. Jeg synes at h*n er utrolig dyktig i faget sitt og jeg føler meg sett og tatt på alvor. 

Anonymkode: 841b0...23e

Helt normalt, helt vanlig. Det er et menneske som (forhåpentligvis) hjelper deg, er et slags anker og trygghet gjennom en vanskelig tid. Det ville vært pussig om ikke. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 time siden):

Helt normalt, helt vanlig. Det er et menneske som (forhåpentligvis) hjelper deg, er et slags anker og trygghet gjennom en vanskelig tid. Det ville vært pussig om ikke. 

Takk.

Anonymkode: 841b0...23e

[Eva Sofie]

nachnoo skrev (På 27.2.2026 den 20.32):

Men behandlere tenker også på pasientene. Jeg tenker på mange pasienter hver eneste dag.

...uten at det er noe galt i det. Det handler om innhold og omfang.

AnonymBruker skrev (På 27.2.2026 den 20.02):

Mener du at behandler ofte kan tenke på pasienten også?

Anonymkode: 841b0...23e

Jeg vet at det er enkelte terapitimer som setter dypere spor enn andre. Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er den eneste av oss to som i blant kan tenke tilbake på situasjonen(e), men jeg kan se det fra en annen vinkel enn terapeutens ståsted. Senere har vi brukt de hendelsene som målestokk på at det er utvikling/fremgang i terapien.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 27.2.2026 den 10.06):

Jeg tenker kanskje at det ikke er helt vanlig og det plager meg litt. Min behandler hjalp meg mye i starten av min sykdom og jeg har så mye respekt for vedkommende. Jeg synes at h*n er utrolig dyktig i faget sitt og jeg føler meg sett og tatt på alvor. 

Anonymkode: 841b0...23e

Jeg tenker det er veldig fint at du har en slik erfaring. Det er helt vanlig å tenke på personer som har betydning for eget liv i perioder, enten det er en venn, familie eller helsepersonell.

Mer viktig er om tankene står i veien for terapien og innhold i timene?

Kretser tankene mer om terapeuten som person, personlighet, familieforhold, om h*n liker deg, hvordan du skal bli bedre likt osv. Da er det ikke terapien som har fokus, men terapeuten. Det er ikke uvanlig i terapi.

 

I noen tilfeller kan det være så enkelt og komplekst som at en opplever trygghet og omsorg for første gang. Det er viktig å løfte inn som tema i terapien. Objektivt sett ingenting flaut med det.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (52 minutter siden):

Jeg tenker det er veldig fint at du har en slik erfaring. Det er helt vanlig å tenke på personer som har betydning for eget liv i perioder, enten det er en venn, familie eller helsepersonell.

Mer viktig er om tankene står i veien for terapien og innhold i timene?

Kretser tankene mer om terapeuten som person, personlighet, familieforhold, om h*n liker deg, hvordan du skal bli bedre likt osv. Da er det ikke terapien som har fokus, men terapeuten. Det er ikke uvanlig i terapi.

 

I noen tilfeller kan det være så enkelt og komplekst som at en opplever trygghet og omsorg for første gang. Det er viktig å løfte inn som tema i terapien. Objektivt sett ingenting flaut med det.

Jeg har tenkt mye på hvordan jeg kan bli en flinkere pasient slik at jeg kan bli bedre likt/unngå å bli avvist. Jeg følte meg så trygg hos vedkommende.

Anonymkode: 841b0...23e