Tips for å klare å deaktivere kropp og hode?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det noe beroligende, eller annen type medisin, du kan ta som kan hjelpe deg å roe ned og ikke gå slik i lås, slik at du får sagt/skrevet mer detaljert omkring dette til helsepersonell?

Anonymkode: 52731...3aa

Ja, det ville jeg spurte legen om å få.

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det noe beroligende, eller annen type medisin, du kan ta som kan hjelpe deg å roe ned og ikke gå slik i lås, slik at du får sagt/skrevet mer detaljert omkring dette til helsepersonell?

Anonymkode: 52731...3aa

Har ingenting beroligende her hjemme. Men kan sikkert få det av fastlegen hvis jeg spør. Men er så redd for å ta det, siden jeg da bruker alle krefter på å motarbeide medisinen. Har testet sobril, imovane/stillnoct og remeon i ulike omganger på somatisk på sykehuset for å klare å sove. Men så snart jeg kjenner at den virker, så kjemper jeg imot alt jeg kan siden jeg er livredd for å miste kontrollen. Så vet ikke om jeg hverken tør å ta det, eller om jeg klarer å la det virke.
 

Eneste som har hjulpet var Midazolam under huden, men selv da måtte de enten kjøre dobbel dose, eller fylle på i løpet av natten. Da klarte jeg ikke kjempe imot.

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ingenting beroligende her hjemme. Men kan sikkert få det av fastlegen hvis jeg spør. Men er så redd for å ta det, siden jeg da bruker alle krefter på å motarbeide medisinen. Har testet sobril, imovane/stillnoct og remeon i ulike omganger på somatisk på sykehuset for å klare å sove. Men så snart jeg kjenner at den virker, så kjemper jeg imot alt jeg kan siden jeg er livredd for å miste kontrollen. Så vet ikke om jeg hverken tør å ta det, eller om jeg klarer å la det virke.
 

Eneste som har hjulpet var Midazolam under huden, men selv da måtte de enten kjøre dobbel dose, eller fylle på i løpet av natten. Da klarte jeg ikke kjempe imot.

Anonymkode: 3471a...f99

Bestill hastetime hos legen på mandag og diskuter problemstillingen. 

Anonymkode: 66fb2...07d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ingenting beroligende her hjemme. Men kan sikkert få det av fastlegen hvis jeg spør. Men er så redd for å ta det, siden jeg da bruker alle krefter på å motarbeide medisinen. Har testet sobril, imovane/stillnoct og remeon i ulike omganger på somatisk på sykehuset for å klare å sove. Men så snart jeg kjenner at den virker, så kjemper jeg imot alt jeg kan siden jeg er livredd for å miste kontrollen. Så vet ikke om jeg hverken tør å ta det, eller om jeg klarer å la det virke.
 

Eneste som har hjulpet var Midazolam under huden, men selv da måtte de enten kjøre dobbel dose, eller fylle på i løpet av natten. Da klarte jeg ikke kjempe imot.

Anonymkode: 3471a...f99

Du mister ikke kontrollen. Siden du ikke har så god effekt av sovemedisin, prøv å heller jobbe med kroppen og tyn deg selv slik at du blir sliten. For når du er skikkelig fysisk sliten så sovner man. 

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg ikke mister kontrollen, jeg klarer bare ikke overbevise kroppen om det. Jeg klarer ikke lukke øynene; må ha full kontroll over alt som skjer rundt meg. Får stort sett sove 1-2 timer om natten . Slik går det en del netter før jeg kollapser. Da er jeg så trøtt at det gjør vondt i kroppen. Jeg vil sove, men jeg tør ikke. 
 

Har ikke mareritt. Skjedd har skjedd. Bilder er ikke farlige. Og uansett er det bare bruddstykker som jeg ser på avstand. Hvis jeg forsøker å fokusere på dem, så bare forsvinner de i mørket. Men følelser som kommer skyllende og lammer meg, klarer jeg ikke kontrollere. 
 

Jeg har nådd et punkt der jeg ikke klarer å ta initiativ til noe heller. Før kunne jeg gå tur på kvelden og natten, men nå orker jeg ikke. Er bare krøllet sammen i sofaen og klarer ikke komme meg ut av det. Klarer ikke komme meg i seng, så jeg blir bare liggende i sofaen. Får meg ikke til å skifte klær, så sover i da samme klærne jeg går i. Så da blir det enten vanlige klær i en uke, eller pysj i en uke. For jeg klarer å komme meg i dusjen en gang i uken. Det er gjerne i forbindelse med timen på dps, siden frykten for å ikke fremstå fungerende er det eneste som driver meg.

 

Jobber 100% på hjemmekontor siden jeg ikke klarer å komme meg på jobb. Drar bare en genser over pysjen, eller grer håret så de ikke ser at det ikke er vasket. Skammer meg sånn over meg selv. Kjører ungene på trening, me sitter bare i bilen og venter på dem. Kan jo ikke vise meg ute blant folk slik jeg er nå. 
 

Skjønner ikke hvordan det har endt opp her. Før klarte jeg å ta meg sammen, men nå virker alt umulig. 
 

 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet jeg ikke mister kontrollen, jeg klarer bare ikke overbevise kroppen om det. Jeg klarer ikke lukke øynene; må ha full kontroll over alt som skjer rundt meg. Får stort sett sove 1-2 timer om natten . Slik går det en del netter før jeg kollapser. Da er jeg så trøtt at det gjør vondt i kroppen. Jeg vil sove, men jeg tør ikke. 
 

Har ikke mareritt. Skjedd har skjedd. Bilder er ikke farlige. Og uansett er det bare bruddstykker som jeg ser på avstand. Hvis jeg forsøker å fokusere på dem, så bare forsvinner de i mørket. Men følelser som kommer skyllende og lammer meg, klarer jeg ikke kontrollere. 
 

Jeg har nådd et punkt der jeg ikke klarer å ta initiativ til noe heller. Før kunne jeg gå tur på kvelden og natten, men nå orker jeg ikke. Er bare krøllet sammen i sofaen og klarer ikke komme meg ut av det. Klarer ikke komme meg i seng, så jeg blir bare liggende i sofaen. Får meg ikke til å skifte klær, så sover i da samme klærne jeg går i. Så da blir det enten vanlige klær i en uke, eller pysj i en uke. For jeg klarer å komme meg i dusjen en gang i uken. Det er gjerne i forbindelse med timen på dps, siden frykten for å ikke fremstå fungerende er det eneste som driver meg.

 

Jobber 100% på hjemmekontor siden jeg ikke klarer å komme meg på jobb. Drar bare en genser over pysjen, eller grer håret så de ikke ser at det ikke er vasket. Skammer meg sånn over meg selv. Kjører ungene på trening, me sitter bare i bilen og venter på dem. Kan jo ikke vise meg ute blant folk slik jeg er nå. 
 

Skjønner ikke hvordan det har endt opp her. Før klarte jeg å ta meg sammen, men nå virker alt umulig. 
 

 

Anonymkode: 3471a...f99

Du har jo mye kontroll når du klarer å følge opp familie, hente på skole, og jobbe 100%. Må gi deg selv litt kred også  Jeg klarte ingen av delene da jeg selv var syk. Du skriver veldig mye som er mer enn nok å ta tak i å jobbe med for en behandler. Du trenger ikke skrive helt konkret på selve traumehendelsen, det du har skrevet i tråden er nok til å jobbe med fremover. Veldig trist at du ikke har dte bra, men å bli bedre fra traume man har opplevd tar ofte tid. 

Anonymkode: 195bb...6a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet jeg ikke mister kontrollen, jeg klarer bare ikke overbevise kroppen om det. Jeg klarer ikke lukke øynene; må ha full kontroll over alt som skjer rundt meg. Får stort sett sove 1-2 timer om natten . Slik går det en del netter før jeg kollapser. Da er jeg så trøtt at det gjør vondt i kroppen. Jeg vil sove, men jeg tør ikke. 
 

Har ikke mareritt. Skjedd har skjedd. Bilder er ikke farlige. Og uansett er det bare bruddstykker som jeg ser på avstand. Hvis jeg forsøker å fokusere på dem, så bare forsvinner de i mørket. Men følelser som kommer skyllende og lammer meg, klarer jeg ikke kontrollere. 
 

Jeg har nådd et punkt der jeg ikke klarer å ta initiativ til noe heller. Før kunne jeg gå tur på kvelden og natten, men nå orker jeg ikke. Er bare krøllet sammen i sofaen og klarer ikke komme meg ut av det. Klarer ikke komme meg i seng, så jeg blir bare liggende i sofaen. Får meg ikke til å skifte klær, så sover i da samme klærne jeg går i. Så da blir det enten vanlige klær i en uke, eller pysj i en uke. For jeg klarer å komme meg i dusjen en gang i uken. Det er gjerne i forbindelse med timen på dps, siden frykten for å ikke fremstå fungerende er det eneste som driver meg.

 

Jobber 100% på hjemmekontor siden jeg ikke klarer å komme meg på jobb. Drar bare en genser over pysjen, eller grer håret så de ikke ser at det ikke er vasket. Skammer meg sånn over meg selv. Kjører ungene på trening, me sitter bare i bilen og venter på dem. Kan jo ikke vise meg ute blant folk slik jeg er nå. 
 

Skjønner ikke hvordan det har endt opp her. Før klarte jeg å ta meg sammen, men nå virker alt umulig. 
 

 

Anonymkode: 3471a...f99

Du bør sykemeldes og fokusere på tur/trening og behandling.

Anonymkode: 66fb2...07d

[Worrisome_plenty]

Sobril er jo ikke akkurat ett sterkt preparat, kanskje du burde prøve ett sterkere b-preparat. Akkurat de gangene du går på dps?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du bør sykemeldes og fokusere på tur/trening og behandling.

Anonymkode: 66fb2...07d

Fastlegen vil sykemelde meg. Det er jeg som har takket nei. Jeg føler jeg må ha en plan og hjelp på plass før det har noen hensikt å sykemelde meg. Ellers er jeg redd for å bare kaste bort sykemeldingsperioden. 
 

Er delvis åpen med sjefen på jobb. Var hun som presset meg til fastlegen da han la meg inn på tvang sist. Da var verden mørk. Og nå er i grunnen verden like mørk. Men jeg kjemper og kjemper imot. Det er bare et begrenset lager med krefter igjen. Men sjefen er tydelig på at jeg styrer selv. Det er lov å treffe bunnen, og det er lov å prioritere de viktigste oppgavene. Samtidig har jeg sagt at jeg vil at hun skal forvente at jeg leverer; ellers har jeg ingenting på jobb å gjøre. Jeg er ansvarlig for mitt område og har ingen andre som kan ta over min jobb. Jeg griner stadig vekk på jobb, men har forklart til de andre at det er sånn det er for tiden; og det er ikke noe de gjør feil.De får hele meg på jobb; på godt og vondt. Jeg tørker tårene og jobber videre med det jeg klarer; bare gjemt i min egen lille hule på hjemmekontoret. 

Anonymkode: 3471a...f99

[AnonymBruker]

Worrisome_plenty skrev (1 minutt siden):

Sobril er jo ikke akkurat ett sterkt preparat, kanskje du burde prøve ett sterkere b-preparat. Akkurat de gangene du går på dps?

Hva annet finnes? Jeg er ikke så kjent med medisiner. Vet ikke om jeg tør å spørre fastlegen heller; skammer meg sånn over å ikke bare klare å ta meg sammen. Jeg prøver å ta meg sammen hver dag, men jeg feiler og feiler igjen og igjen. Og da faller jeg litt dypere hver eneste gang. 
 

Jeg må kunne kjøre bil, ellers kommer jeg meg ikke til dps. Og jeg må kunne fungere godt nok til å ivareta det minimum jeg klarer av forpliktelser hjemme. 

Anonymkode: 3471a...f99

[Worrisome_plenty]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva annet finnes? Jeg er ikke så kjent med medisiner. Vet ikke om jeg tør å spørre fastlegen heller; skammer meg sånn over å ikke bare klare å ta meg sammen. Jeg prøver å ta meg sammen hver dag, men jeg feiler og feiler igjen og igjen. Og da faller jeg litt dypere hver eneste gang. 
 

Jeg må kunne kjøre bil, ellers kommer jeg meg ikke til dps. Og jeg må kunne fungere godt nok til å ivareta det minimum jeg klarer av forpliktelser hjemme. 

Anonymkode: 3471a...f99

Hvis du er avhengig av bilkjøring blir det nok verre. Vet ikke om 10 mg vival er innafor, men tenker det ikke er det når du ikke har tatt det før. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Fastlegen vil sykemelde meg. Det er jeg som har takket nei. Jeg føler jeg må ha en plan og hjelp på plass før det har noen hensikt å sykemelde meg. Ellers er jeg redd for å bare kaste bort sykemeldingsperioden. 
 

Er delvis åpen med sjefen på jobb. Var hun som presset meg til fastlegen da han la meg inn på tvang sist. Da var verden mørk. Og nå er i grunnen verden like mørk. Men jeg kjemper og kjemper imot. Det er bare et begrenset lager med krefter igjen. Men sjefen er tydelig på at jeg styrer selv. Det er lov å treffe bunnen, og det er lov å prioritere de viktigste oppgavene. Samtidig har jeg sagt at jeg vil at hun skal forvente at jeg leverer; ellers har jeg ingenting på jobb å gjøre. Jeg er ansvarlig for mitt område og har ingen andre som kan ta over min jobb. Jeg griner stadig vekk på jobb, men har forklart til de andre at det er sånn det er for tiden; og det er ikke noe de gjør feil.De får hele meg på jobb; på godt og vondt. Jeg tørker tårene og jobber videre med det jeg klarer; bare gjemt i min egen lille hule på hjemmekontoret. 

Anonymkode: 3471a...f99

Du har jo hjelp på plass: DPS.

Anonymkode: 66fb2...07d

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen som har tips? 

Vis behandler denne tråden.