I morgen tror jeg psykologen kommer til å revurdere tvangen og jeg er litt redd og ambivalent

[AnonymBruker]

Jeg er altså tvangsinnlagt og har vært det i 4 uker nå. Sist samtale med psykologen snakket han om at han ikke likte ha pasienter på tvang som ikke var klart psykotisk eller manisk (noe jeg ikke er). Også at han tenkte at neste steg var å få til et samarbeid. Men jeg har sterke tanker om at jeg ikke fortjener hjelp og ikke fortjener å leve og det å være her frivillig er noe jeg ikke kan klare takke ja til (hvis det er det han planlegger å spørre om). Samtidig er jeg også veldig redd for å dø og tror jeg er for feig til å gjennomføre et selvmord, men føler meg tvunget til det. Hadde det blitt åpnet opp for å reise hjem hadde jeg gjort det.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: a9d83...cb4

[AnonymBruker]

Si det du sier her til psykologen. Vær helt ærlig.

Anonymkode: 790f7...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er altså tvangsinnlagt og har vært det i 4 uker nå. Sist samtale med psykologen snakket han om at han ikke likte ha pasienter på tvang som ikke var klart psykotisk eller manisk (noe jeg ikke er). Også at han tenkte at neste steg var å få til et samarbeid. Men jeg har sterke tanker om at jeg ikke fortjener hjelp og ikke fortjener å leve og det å være her frivillig er noe jeg ikke kan klare takke ja til (hvis det er det han planlegger å spørre om). Samtidig er jeg også veldig redd for å dø og tror jeg er for feig til å gjennomføre et selvmord, men føler meg tvunget til det. Hadde det blitt åpnet opp for å reise hjem hadde jeg gjort det.

Hva gjør jeg?

Anonymkode: a9d83...cb4

Hvis du vil prøve å få et litt greiere liv, derdu ikke har disse tankene i så stor grad  da tar du i mot hjelp. Dersom du har lyst til å ha disse tankene og fortsette å nekte deg selv ting  da takker du nei til hjelp. 

Anonymkode: 104ce...ce6