Merker du dyrtiden?

[ISW]

nachnoo skrev (16 timer siden):

Det er bred enighet om at vi skal leve i en velferdsstat. Det betyr blant annet at vi ikke kan forvente at alle «går med overskudd « i et livsløp.  
Her var det snakk om hvordan vi kan hjelpe dem som ikke har råd til å gi barna varm middag hver dag, ikke har råd til bursdagsgaver eller ikke har råd til å la barna delta i organisert fritidsaktivitet. Her er det jeg mener at skattefrihet for de som tjener aller minst er noe vi må ta oss råd til. Så får heller det store flertall av velfødde nordmenn heller betale noen kroner mer. 

Dette er en veldig vanskelig debatt.

Jeg mener at omfordelingspolitikk (være seg skattelette til de med lavest inntekt eller lønnsøkinger) i stor grad skaper inflasjon, og derav dyrtid. Det skyldes nok at hvis du gir en milliard til de som har minst, så vil midlene i all hovedsak gå til forbruk og skape press i økonomien. Gir du en milliard til millardærene (som utgjør et fåtall), brukes ikke pengene til dyr champagne og kaviar. De vil i hovedsak spares (fordi konsum når en grense, og det overskytende spares).

Dette mener jeg Mimir Kristjansson, m.flere, ikke helt forstår når det argumenteres mot å vise måtehold i lønnsoppgjørene. Dyrtid avler dyrtid, og tiltakene Staten gjør for å hjelpe gjør det egentlig verre. Jeg er redd vi nå må gjennom en hestekur.

Det er altså ikke bare å ta fra de rikeste og gi til de fattige.

Egentlig går det veldig greit i Norge (hvilket jo skaper inflasjonen). Jeg er mer tilhenger av målrettede tiltak mot de aller fattigste, og da gjerne ikke i form av utdelte penger. Vi må slutte med å avhjelpe enhver hendelse i Norge med å bruke mer oljepenger.

[nachnoo]

@ISWJeg er klar over alt dette du skriver her. Jeg ble idiotforklart i fjor da jeg advarte mot et alt for høyt lønnsoppgjør som igjen førte til inflasjon som igjen hindret de varslede rentekutt. Her fikk jeg dessverre rett, og jeg har samme angst i år når jeg hører LO-toppene. Dette er dog oppgjør som omfatter stort sett alle i sosialklasse 2, 3 og 4 dvs storparten av landets arbeidstagere. Det er ikke disse det er synd på. Selv lavlønte med fast arbeid har det vanligvis meget bra i Norge.

De jeg snakker om, er de som har kombinasjonen av flere utfordringer som f.eks lav utdannelse med følgende lav lønn, sykdom og kanskje enslig forsørger. Der barnet må lyve om sykdom fordi de ikke har råd til å være med på Norway cup. Der de gruer seg for å bli bedt i bursdag fordi de må ha med gave. Der utenlandsferie eller en dag i alpinbakken kun er en uoppnåelig drøm.

Disse utgjør ikke så mange at det vil drive inflasjonen om de fikk litt mer å rutte med. Kanskje er det også en god investering med tanke på fremtidig helse og arbeidsførhet.