Hvor viktig er status, økonomi og hvordan du fremstår?

[AnonymBruker]

Er dette viktig for deg? Og alt som hus, bil, hytte osv? 

Anonymkode: fac78...306

[AnonymBruker]

Status = lite viktig
Økonomi = viktig. Fordi det gir meg frihet til å leve livet jeg ønsker

Hus = viktig. Sikkerhet i å eie egen bolig
Bil = viktig. For frihet til å komme meg dit jeg vil når jeg vil
Hytte = overhodet ikke viktig, ikke noe jeg ønsker

Anonymkode: 3123b...f98

[Kayia]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er dette viktig for deg? Og alt som hus, bil, hytte osv? 

Anonymkode: fac78...306

Status er ikke noe som betyr så mye, men med ujevne mellomrom skjer det noe som minner meg på at jeg må reflektere rundt hvordan jeg framstår og hva jeg gjør. Jobben min krever at det jeg gjør må kunne tåle det vi kaller VG-testen, dvs at noen ser meg (eller kollegaene mine) etter i kortene og kan skrive om det i offentligheten. Jeg har behov for å vite at jeg kan begrunne valg og stå inne for dem, og er derfor veldig opptatt av hvordan jeg fremstår. Men hvilken status egne materielle statussymbler gir, det bryr jeg meg ikke så mye om.

Samtidig er jeg glad i god kvalitet og fine, ordentlige ting, og jeg er opptatt av å ha en ryddig og god økonomi. Som anonym over meg sier, gjør dette meg trygg, og det gir meg en frihet til å leve som jeg ønsker og har behov for. 

Hva med deg, er du opptatt av dette ettersom du spør? Syns du det er en bra eller dårlig ting å være opptatt av økonomi, status og hvordan man fremstår?

Endret mandag kl 18:22 av Kayia

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dette viktig for deg? Og alt som hus, bil, hytte osv? 

Anonymkode: fac78...306

At mannen eier huset vi bor i er viktig (jeg eier annen eiendom), hadde ikke klart å føle meg trygg på at jeg kunne bli boende om jeg leide. Bilen min er også viktig for meg, den gjør at jeg har mye større frihet til å gjøre ting på fritiden enn om jeg ikke hadde den. Hytta er ikke viktig på samme måte, men jeg setter stor pris på den selvsagt. Å ha en trygg og romslig økonomi er selvsagt viktig.

Status betyr fint lite, jeg er vel sånn midt i laget også der og trives godt med det. 🙂

[Fru2020]

Økonomi er viktig for meg. Å ha en trygg og funksjonell bolig er viktig for meg. Jeg liker også å ha økonomi til å kjøpe en Blomsterbukett i uken når regningene er betalt. Noen kjoler i ny og ne også.

Status er ikke viktig, men at folk ser på meg som en ok person er likevel viktig.

 

[UtakknemligDiva]

Mistenker at en del her ikke er ærlige når de svarer at status ikke er viktig, hvem vil innrømme det liksom? Når man ser seg rundt tror jeg status er veldig viktig for folk flest, ellers hadde det ikke vært så mye gjeld.

Ja, status er viktig. Jeg vet det ikke er en sunn holdning, men jeg tror det bunner i at jeg i mine unge år var «utenfor» og ikke en av de kule. Jeg følte jo at det var feil å være som meg, da måtte jeg lære å gjøre ting eller på en eller annen måte få status, for det er det eneste som ga respekt. 
Men jeg jager ikke etter status slik dere kanskje tenker. Jeg må ikke ha en kjekk type med masse penger, det nyeste og dyreste og jeg driver ingen konkurranse. Jeg tåler at andre har noe nyere/bedre/finere osv. Jeg har ikke noe behov for å vise meg frem og ha allés oppmerksomhet. 

Jeg vet ikke om jeg har status, og jeg analyserer det ikke. Jeg føler det holder at jeg har en fulltidsjobb med jobb som tar mye av tiden min, så jeg har ikke så mye krefter til overs for å analysere om status. Men jeg kommer aldri til å bli den som må ha det flotteste huset og studere hva nytt naboen har.

Hytte har jeg ikke og skal aldri ha. Bil har jeg heller ikke lenger. 

Endret mandag kl 22:02 av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

Kayia skrev (4 timer siden):

Status er ikke noe som betyr så mye, men med ujevne mellomrom skjer det noe som minner meg på at jeg må reflektere rundt hvordan jeg framstår og hva jeg gjør. Jobben min krever at det jeg gjør må kunne tåle det vi kaller VG-testen, dvs at noen ser meg (eller kollegaene mine) etter i kortene og kan skrive om det i offentligheten. Jeg har behov for å vite at jeg kan begrunne valg og stå inne for dem, og er derfor veldig opptatt av hvordan jeg fremstår. Men hvilken status egne materielle statussymbler gir, det bryr jeg meg ikke så mye om.

Samtidig er jeg glad i god kvalitet og fine, ordentlige ting, og jeg er opptatt av å ha en ryddig og god økonomi. Som anonym over meg sier, gjør dette meg trygg, og det gir meg en frihet til å leve som jeg ønsker og har behov for. 

Hva med deg, er du opptatt av dette ettersom du spør? Syns du det er en bra eller dårlig ting å være opptatt av økonomi, status og hvordan man fremstår?

Er nok en taper. Ikke økonomi, status eller hvordan jeg fremstår for det er som en på bunn. Siden jeg har det som jeg har det er det heller ikke viktig for meg. Men om jeg skulle ønske det var annerledes jo absolutt. Skulle gitt mye for trygghet. 

Anonymkode: fac78...306

[Lillemus]

UtakknemligDiva skrev (6 timer siden):

Ja, status er viktig. Jeg vet det ikke er en sunn holdning, men jeg tror det bunner i at jeg i mine unge år var «utenfor» og ikke en av de kule.

Det har jeg aldri vært heller, men innlegget ditt fikk meg til å fundere litt på hva vi egentlig mener med "status"? Så lenge folk ser på meg som snill, redelig og ærlig (og på jobben også flink og omgjengelig) så er jeg fornøyd, jeg trenger ikke mange ser opp til meg f.eks.

[Nicklusheletida]

Status har aldri vært viktig for meg. Jeg har alltid hatt evne til å glede meg over det jeg har i steden for å titte over til naboen og bli sur for det jeg ikke har. Jeg bodde tidligere i et rikmannsstrøk, så skulle jeg sammenlignet meg med mange av disse, så hadde jeg jo blitt sprø. Jeg er for jordnær til det. X- mannen min hadde en periode hvor han hamstret både det ene og det andre. Alt skjedde over hodet på meg. Jeg ble ikke involvert. Joda, det ga en del gleder, men det skaper jo også stress. Eier  du for mye, så eier tingene deg til slutt.

Økonomisk trygghet er mye mer viktig for meg. Jeg ser noen i vår omgangskrets som tar opp lån for å kjøpe fine biler og båter. Jeg forstår ikke den prioriteringen når de nærmer seg pensjonsalder . Jeg hadde ikke turt det. Jeg hadde fått frynsete nerver. 

Jeg gleder meg over den leiligheten vi bor i som er nedbetalt, jeg gleder meg over bilen som det heller ikke er lån på og hytta som kunne ha vært nedbetalt nå. Enn så lenge har bare latt lånet stå på hytta, da det uansett er så lite. Mulig vi kvitter oss med det snart.

Trygghet og trivsel er viktig for meg. Derfor er jeg til en viss grad opptatt av hva jeg omgir meg med.

Jeg er opptatt av kvalitet. Jeg vil ikke kjøpe ting bare fordi det er billig. Når jeg handler, så handler jeg med tanke på at det skal vare lengst mulig og helst livet ut. Det får ikke hjelpe at moten endrer seg. Jeg er ikke opptatt av å følge moten, så lenge jeg liker det jeg har. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er nok en taper. Ikke økonomi, status eller hvordan jeg fremstår for det er som en på bunn. Siden jeg har det som jeg har det er det heller ikke viktig for meg. Men om jeg skulle ønske det var annerledes jo absolutt. Skulle gitt mye for trygghet. 

Anonymkode: fac78...306

Vel, det er bare du som kan gjøre noe med det og forbedre ditt eget liv. Det jeg har fått i livet har jeg jobbet for, det er ikke noe av det som har kommet ramlende gratis i fanget mitt.

Anonymkode: 3123b...f98

[Ekstra]

Økonomisk trygghet er viktig for meg, men ikke status. Liker jo også ha bil og hytte, men ikke for statusens skyld. Det ser man bl.a. på den gamle og billige bilen jeg kjører rundt i, jeg kunne godt hatt råd til noe flottere.

[Grendel]

 

Status i form av bil, hus og hytte betyr ikke noe for meg. (Litt stolt av hytta da. Den er flott)

Jeg er stolt av det jeg har oppnådd gjennom jobb og karriere. Det er ikke noe jeg snakker med nye bekjente om uten at noen spør.

Jeg normalt opptatt av hvordan jeg fremstår, vi jeg påstå. 

 

[morsan]

UtakknemligDiva skrev (18 timer siden):

Mistenker at en del her ikke er ærlige når de svarer at status ikke er viktig, hvem vil innrømme det liksom?

I likhet med flere andre i tråden vil jeg si at status ikke er viktig for meg. Og med det mener jeg at det ikke er tanken på status som er drivkraften bak det jeg har, men f.eks. det at jeg vil ha en bolig jeg trives i og som er funksjonell for slik jeg ønsker å leve, og at jeg kan leve et godt liv. Tilsvarende også om andre ting.

For den som ser det utenfra, er det ikke nødvendigvis lett å skjelne mellom dem som har anskaffet seg ting av hensyn til omverdenens syn på en selv og den som ikke har det som en drivkraft, med mindre personen sier eller gjør ting som "avslører" at tanken på status har vært viktig.

Jeg vil også si at jeg er normalt opptatt av hvordan jeg fremstår. 

[morsan]

Ekstra skrev (6 timer siden):

Økonomisk trygghet er viktig for meg, men ikke status. Liker jo også ha bil og hytte, men ikke for statusens skyld. Det ser man bl.a. på den gamle og billige bilen jeg kjører rundt i, jeg kunne godt hatt råd til noe flottere.

Jeg har også en gammel og billig bil  Jeg har tenkt at jeg skal "bruke opp" denne bilen før jeg kjøper ny, men jeg merker jo at tanken på ny(ere) bil melder seg oftere og oftere etter hvert som årene går med min gamle bil og verkstedsregningene øker på  Ikke fordi jeg på noe som helst vis er flau over denne bilen og vil "flotte" meg med en finere bil, men fordi det er mye trygghet i å ha en nyere bil. 

[Lillemus]

morsan skrev (2 timer siden):

Jeg har også en gammel og billig bil  Jeg har tenkt at jeg skal "bruke opp" denne bilen før jeg kjøper ny, men jeg merker jo at tanken på ny(ere) bil melder seg oftere og oftere etter hvert som årene går med min gamle bil og verkstedsregningene øker på  Ikke fordi jeg på noe som helst vis er flau over denne bilen og vil "flotte" meg med en finere bil, men fordi det er mye trygghet i å ha en nyere bil. 

Jeg har en 5 år gammel bil, har hatt den siden den var ny og det er viktig for meg at det er en trygg og sikker bil om uhellet skulle være ute. At jeg synes den er tøff og stilig er ingen ulempe heller, det er ikke det viktigste, men jeg hadde ikke kjøpt en bil jeg syntes var stygg.

Endret tirsdag kl 19:53 av Lillemus

[emilie321]

morsan skrev (3 timer siden):

Jeg har også en gammel og billig bil  Jeg har tenkt at jeg skal "bruke opp" denne bilen før jeg kjøper ny, men jeg merker jo at tanken på ny(ere) bil melder seg oftere og oftere etter hvert som årene går med min gamle bil og verkstedsregningene øker på  Ikke fordi jeg på noe som helst vis er flau over denne bilen og vil "flotte" meg med en finere bil, men fordi det er mye trygghet i å ha en nyere bil. 

Min forrige bil kjøpte jeg helt ny, en Toyota Yaris.  Det var en utrolig deilig følelse å ha en så ny bil. Mest med tanke på sikkerheten. Da den var nesten 10år, så byttet jeg den inn i en 3år gammel Toyota Yaris.  Gjorde det fordi den gamle yarisen snart ville få reperasjonskostnader og fordi jeg ofte kjører langt og på E18. Fikk dessuten så god innbyttepris at jeg bare gjorde det.

[emilie321]

Lillemus skrev (28 minutter siden):

Jeg har en 5 år gammel bil, har hatt den siden den var ny og det er viktig for meg at det er en trygg og sikker bil om uhellet skulle være ute. At jeg synes den er tøff og stilig er ingen ulempe heller, det er ikke det viktigste, men jeg hadde ikke kjøpt en bil jeg syntes var stygg.

Helt enig!

Kan jeg spørre om hvordan bil du har?  Har selv en Toyota Yaris som nå er 5år  (kjøpte den da den var 3år)

[Nicklusheletida]

morsan skrev (4 timer siden):

Jeg har også en gammel og billig bil  Jeg har tenkt at jeg skal "bruke opp" denne bilen før jeg kjøper ny, men jeg merker jo at tanken på ny(ere) bil melder seg oftere og oftere etter hvert som årene går med min gamle bil og verkstedsregningene øker på  Ikke fordi jeg på noe som helst vis er flau over denne bilen og vil "flotte" meg med en finere bil, men fordi det er mye trygghet i å ha en nyere bil. 

Jeg har lyst på en gammel bil som jeg ikke trenger å være redd for å bulke. Problemet er bare at vi kun har en garasjeplass. Jeg kan bruke samboerens bil så mye jeg vil, men jeg tør ikke å bruke hans bil. Han er en sånn som vasker bilen sin for hver eneste kjøretur han er på og man finner ikke et støvkorn i den bilen, så da tør i hvert fall ikke jeg å kjøre den.

Litt dumt for dette kan føre til at jeg etter hvert blir redd for å kjøre bil. 

Endret tirsdag kl 21:55 av Nicklusheletida
.

[Lillemus]

emilie321 skrev (8 timer siden):

Helt enig!

Kan jeg spørre om hvordan bil du har?  Har selv en Toyota Yaris som nå er 5år  (kjøpte den da den var 3år)

Polestar 2, elsker den! Mannen hadde en kort periode Toyota RAV4, helt grusom å sitte i. Sikkerhet er viktig for meg, så etter at jeg havnet i Volvo-familien (min forrige bil var en Volvo og Polestar er også under Volvo) så kommer jeg neppe til å ha noe annet.

[emilie321]

Lillemus skrev (4 minutter siden):

Polestar 2, elsker den! Mannen hadde en kort periode Toyota RAV4, helt grusom å sitte i. Sikkerhet er viktig for meg, så etter at jeg havnet i Volvo-familien (min forrige bil var en Volvo og Polestar er også under Volvo) så kommer jeg neppe til å ha noe annet.

Så bra at du har en bil du elsker. Det er viktig å ha en bil en føler seg komfertabel å kjøre. Jeg elsker (i den grad en kan elske en bil) min Toyota Yaris.  Dette er min 5 Toyota og de 4 siste har vært yariser.