Dere som har voksne barn

[Dorthe]

Jeg har nok sponset en del ganger når de hadde det trangt.

[påskelilje]

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (2 minutter siden):

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

Hvilken alder er den som forventer hjelp?

Anonymkode: 613fc...996

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken alder er den som forventer hjelp?

Anonymkode: 613fc...996

Alle tre er i tjueårene, og alle tre er i ulike overgangsfaser, altså de ikke etablert med hus, partner, fast jobb og hund 😅

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (7 minutter siden):

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

Skjønner det. Det skal være et overraskende tilskudd som gleder. 

Anonymkode: 9639c...365

[AnonymBruker]

Dorthe skrev (14 minutter siden):

Jeg har nok sponset en del ganger når de hadde det trangt.

Kjekt å kunne gjøre. 

Anonymkode: 9639c...365

[Nicklusheletida]

morsan skrev (På 23.5.2026 den 12.17):

Ellers hadde det ikke blitt tur, ja! Det tror jeg nok er ganske gjengs for besteforeldre   Jeg har ikke barnebarn ennå, men vet venninner sponser turopplevelser ol med barn og barnebarn. Regner med jeg vil gjøre det samme. 

Jeg klør i fingrene etter å begynne å kjøpe babytøy osv, men har fått streng beskjed om å vente

[Fru2020]

morsan skrev (På 23.5.2026 den 8.40):

Kan ikke se for meg at jeg vil slutte med det – det er liksom gullstandarden mellom foreldre og barn det.

Det synes jeg er veldig vanskelig. Jeg har bedre råd enn min mor så jeg synes det blir så dumt når hun betaler. Det betyr jo at vi ikke kan gå så ofte ut.

 

[Ekstra]

Jeg vippset senest i dag et par tusen til ett av mine barn, studielånet var slutt og snart er det eksamen. Tror ikke jeg har gjort det før. Gir sjelden cash, men betaler på restaurant, inviterer på ferier (om de vil), sponser litt hjemreiser og gir ganske generøse gaver til bursdag og jul. Vet foreløpig ikke hvordan det blir når de har fått seg fast inntekt, men antar jeg vil fortsette med dette en stund.

[morsan]

Fru2020 skrev (3 timer siden):

Det synes jeg er veldig vanskelig. Jeg har bedre råd enn min mor så jeg synes det blir så dumt når hun betaler. Det betyr jo at vi ikke kan gå så ofte ut.

 

Ja, det skjønner jeg er dumt. Greit om den eldre garde ikke blir for prinsippfaste. 

[emilie321]

påskelilje skrev (22 timer siden):

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

Det er en av tingene jeg synes er så bra med datteren, hun forventer ikke å få ting/penger utenom jul og bursdag. Hadde hun gjort det, så hadde det heller ikke vært så gøy å gi. 

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (På 23.5.2026 den 21.25):

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

Nå snakker jeg fra et autistisk perspektiv. Dette er et så merkelig spill for meg. Dere gir og gir, og så synes dere at man skal bli overrasket og være veldig takknemlig hver eneste gang? 

Hva har du gjort for at hun ikke skal forvente økonomisk stønad til slike ting? Og hva med å bare reagere med å rolig forklare at nå er hun voksen, og nå forventer du at dere deler slike ting? Er problemet egentlig at du øser utover, og så synes du ikke at reaksjonen hennes er adekvat? Da har du egentlig bare deg selv å skylde på. Da må du se litt på motivet ditt for å gi. Det er ikke hun som er problemet her, egentlig. 

 

Anonymkode: 78515...610

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (På 23.5.2026 den 21.25):

Vi gir litt innimellom for å dekke halve flyturen hjem, litt ekstra eksamenskos, flyttehjelp, spandere et restaurantbesøk etc.

Den ene av dem har tendenser til å forvente økonomisk stønad til slike ting, og det liker jeg ikke. Synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal reagere. Har lyst til at de legger opp livene sine etter den økonomien de har, og så bli positivt overrasket de gangene vi vil hjelpe til.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nå snakker jeg fra et autistisk perspektiv. Dette er et så merkelig spill for meg. Dere gir og gir, og så synes dere at man skal bli overrasket og være veldig takknemlig hver eneste gang? 

Hva har du gjort for at hun ikke skal forvente økonomisk stønad til slike ting? Og hva med å bare reagere med å rolig forklare at nå er hun voksen, og nå forventer du at dere deler slike ting? Er problemet egentlig at du øser utover, og så synes du ikke at reaksjonen hennes er adekvat? Da har du egentlig bare deg selv å skylde på. Da må du se litt på motivet ditt for å gi. Det er ikke hun som er problemet her, egentlig. 

 

Anonymkode: 78515...610

Med klarspråk: Det er ikke raust å gi med en skjult forventning om hvordan det skal tas imot.

Anonymkode: 78515...610

[emilie321]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Med klarspråk: Det er ikke raust å gi med en skjult forventning om hvordan det skal tas imot.

Anonymkode: 78515...610

Det er vel ikke en skjult forventning om hvordan det skal taes imot, men at en ikke ønsker at det forventes at diverse gaver gies. 

[Grendel]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nå snakker jeg fra et autistisk perspektiv. Dette er et så merkelig spill for meg. Dere gir og gir, og så synes dere at man skal bli overrasket og være veldig takknemlig hver eneste gang? 

Hva har du gjort for at hun ikke skal forvente økonomisk stønad til slike ting? Og hva med å bare reagere med å rolig forklare at nå er hun voksen, og nå forventer du at dere deler slike ting? Er problemet egentlig at du øser utover, og så synes du ikke at reaksjonen hennes er adekvat? Da har du egentlig bare deg selv å skylde på. Da må du se litt på motivet ditt for å gi. Det er ikke hun som er problemet her, egentlig. 

 

Anonymkode: 78515...610

Det er ganske enkelt.

Dette er ikke penger de voksne barna er rett på. Verken moralsk eller juridisk. Når man gir penger er det for å være snill. Derfor kan man også forvente takknemlighet.

Man må også være fri til å ikke gi penger uten at noen skal bli for skuffet.

Selv om det voksne barnet neppe blir overrasket over hjelpen så bør han eller hun være forberedt på at det kanskje ikke kommer neste gang. Det er i motsetning til penger man har krav på og som man må kunne regne med kommer (trygd, lønn etc).

Jeg vet ikke hvor du vil med å problematisere motivet for å gi. Det er ikke feil motiv selv om man forventer litt takknemlighet. 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (9 minutter siden):

Det er ganske enkelt.

Dette er ikke penger de voksne barna er rett på. Verken moralsk eller juridisk. Når man gir penger er det for å være snill. Derfor kan man også forvente takknemlighet.

Man må også være fri til å ikke gi penger uten at noen skal bli for skuffet.

Selv om det voksne barnet neppe blir overrasket over hjelpen så bør han eller hun være forberedt på at det kanskje ikke kommer neste gang. Det er i motsetning til penger man har krav på og som man må kunne regne med kommer (trygd, lønn etc).

Jeg vet ikke hvor du vil med å problematisere motivet for å gi. Det er ikke feil motiv selv om man forventer litt takknemlighet. 

Jeg problematiserer fordi jeg ofte har kjent på dette: givingen er gjentatt, forutsigbar og presset frem (insistering), og samtidig skal det føles spontant og frivillig hver gang.

Eksempel: En gir, den andre avslår, giveren insisterer, og mottakeren gir til slutt etter. Dette gjentas så ofte at utfallet er forutsigbart. Likevel forventes det at mottakeren hver gang reagerer som om det er spontant, med tydelig takknemlighet.

Når mottakeren til slutt slutter å spille rollen, hopper over avslaget eller ikke viser den forventede reaksjonen, blir det oppfattet som feil eller utakknemlig. Selv om mottakeren gjentatte ganger tidligere faktisk har avslått. Man orker bare ikke å spille det meningsløse spillet lenger. 

Hvor mange ganger har du ikke stått bak noen i kassa på cafe som holder på med dette tullet: "jeg kan spandere", "nei, jeg kan", "nei jeg insisterer", "nei, jeg insisterer". Altså for f. bare betal hver for dere og bli ferdig med det, da blir i hvert fall jeg veldig takknemlig.  

 

Anonymkode: 78515...610

[emilie321]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg problematiserer fordi jeg ofte har kjent på dette: givingen er gjentatt, forutsigbar og presset frem (insistering), og samtidig skal det føles spontant og frivillig hver gang.

Eksempel: En gir, den andre avslår, giveren insisterer, og mottakeren gir til slutt etter. Dette gjentas så ofte at utfallet er forutsigbart. Likevel forventes det at mottakeren hver gang reagerer som om det er spontant, med tydelig takknemlighet.

Når mottakeren til slutt slutter å spille rollen, hopper over avslaget eller ikke viser den forventede reaksjonen, blir det oppfattet som feil eller utakknemlig. Selv om mottakeren gjentatte ganger tidligere faktisk har avslått. Man orker bare ikke å spille det meningsløse spillet lenger. 

Hvor mange ganger har du ikke stått bak noen i kassa på cafe som holder på med dette tullet: "jeg kan spandere", "nei, jeg kan", "nei jeg insisterer", "nei, jeg insisterer". Altså for f. bare betal hver for dere og bli ferdig med det, da blir i hvert fall jeg veldig takknemlig.  

 

Anonymkode: 78515...610

Skønner hva du mener, med det er litt forskjell på foreldre som gir sine barn og venner som skal spandere på hverandre. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (14 minutter siden):

Skønner hva du mener, med det er litt forskjell på foreldre som gir sine barn og venner som skal spandere på hverandre. 

Jeg snakker ikke om venner. 

Anonymkode: 78515...610

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg snakker ikke om venner. 

Anonymkode: 78515...610

Okay, men da har jeg aldri opplevd det du forteller om. 

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (6 minutter siden):

Okay, men da har jeg aldri opplevd det du forteller om. 

Okey. Da har ikke du opplevd å måtte være glad for å bli påtvunget noe man egentlig har takket nei til. Greit det. Men kan du fortelle litt om hva du ønsker at denne takknemligheten skal bestå av? Er det antall klemmer, antall takk? Antall ganger det blir tatt opp igjen senere? Hvor begeistret skal man være være for eksempel en kopp kaffe vs. en flybillett vs. en restaurantmiddag? 

Anonymkode: 78515...610