Dere som har voksne barn

[emilie321]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Okey. Da har ikke du opplevd å måtte være glad for å bli påtvunget noe man egentlig har takket nei til. Greit det. Men kan du fortelle litt om hva du ønsker at denne takknemligheten skal bestå av? Er det antall klemmer, antall takk? Antall ganger det blir tatt opp igjen senere? Hvor begeistret skal man være være for eksempel en kopp kaffe vs. en flybillett vs. en restaurantmiddag? 

Anonymkode: 78515...610

Har ikke opplevd det fra familie, men fra venner/bekjente. 

Det er vel egentlig ikke hvor takknemlig vedkommende blir som er så viktig, men at vedkommende ikke skal ta gaven som en selvfølge. Da er det ikke så gøy å gi. Tenker da på gaver utenom bursdag og jul.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (Akkurat nå):

Har ikke opplevd det fra familie, men fra venner/bekjente. 

Det er vel egentlig ikke hvor takknemlig vedkommende blir som er så viktig, men at vedkommende ikke skal ta gaven som en selvfølge. Da er det ikke så gøy å gi. Tenker da på gaver utenom bursdag og jul.

Men da må man vel slutte å gi gaver som om det er en selvfølge? Er det barna eller foreldrene som har ansvaret for at barna er blitt bortskjemte? Hvis det ikke er gøy å gi, slutt med det! Jeg hadde i hvert fall blitt mer takknemlig om foreldrene mine hadde sluttet å gi "gaver" jeg ikke trenger, og ikke vil ha. Jeg liker best å betale for meg selv. Jeg liker i hvert fall ikke å måtte spille et takknemmelighetsspill, for det er jo det dette blir, en evig runddans.

Spill i det minste med med åpne kort: "Jeg har et behov for at du blir glad, fordi da kan jeg føle meg gavmild for at jeg gir deg ting".

Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig for ikke-autister å skjønne disse tingene. 

Anonymkode: 78515...610

[Fionys]

Ja hver måned for å kunne fullføre videregående.