AnonymBruker Skrevet 24. juni Skrevet 24. juni Jeg føler meg så overveldet og kjenner alle følelsene mine i kroppen og som innestengt panikk og overveldelse. Klarer ikke få de frem og tenke på de. Andre som har det sånn ? Anonymkode: dd1d4...c55 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juni Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Jeg føler meg så overveldet og kjenner alle følelsene mine i kroppen og som innestengt panikk og overveldelse. Klarer ikke få de frem og tenke på de. Andre som har det sånn ? Anonymkode: dd1d4...c55 Sliter med det samme. Mange nevner pusteøvelser som god teknikk for nedstressing. Anonymkode: e14c7...8a4 0 Siter
XbellaX Skrevet 24. juni Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg føler meg så overveldet og kjenner alle følelsene mine i kroppen og som innestengt panikk og overveldelse. Klarer ikke få de frem og tenke på de. Andre som har det sånn ? Anonymkode: dd1d4...c55 Hvorfor skal du "få de frem og tenke på de"? 2 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. juni Skrevet 24. juni AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg føler meg så overveldet og kjenner alle følelsene mine i kroppen og som innestengt panikk og overveldelse. Klarer ikke få de frem og tenke på de. Andre som har det sånn ? Anonymkode: dd1d4...c55 Ja, har det også sånn. Blir overveldet når det er sterke følelser som vil opp. Klarer ikke bli sint, blir redd og tom i hodet i stedet, tankene tåkelegges. Uroen sitter i kroppen, kjennes som jeg har parasitter som kommer til å sprenge meg hvis jeg ikke finner en kanal ut av kroppen til dem. Gjør meditasjoner for å prøve å la følelsene slippe til, når jeg får tak i sorg, sinne, skyld, empati, omsorg osv. slipper uroen taket og trygghet tar over, det er godt og jeg kan puste litt. Anonymkode: 37c16...364 0 Siter
Glitter Skrevet 24. juni Skrevet 24. juni Jeg kan også slite med følelser og har en tendens til å dempe de med alkohol. Prøver nå å la de være og får jeg vonde følelser så lar jeg de være der. De er jo ikke farlig. Men jeg blir ikke like redd for følelsene mine lenger. Hvis jeg begynner å gråte så er det helt greit. Før gjorde jeg mye mer for å unngå de. Samtidig gjør jeg ikke noe for å tvinge de fram. De kommer når de kommer. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. juni Skrevet 25. juni Jeg sliter også med følelser. Blir lett overveldet. Det er vanskelig. Er i en jobb med profesjonell atmosfære og begynte å gråte når det var noe jeg ikke fikk helt til. Klarte ikke å holde det inne. Folk rundt ble ukomfortabel og det kan jeg forstå. En gang så jeg en plakat på jobb som traff meg så hardt at jeg begynte å gråte. Det er sånn jeg kjenner følelsene i huden i nakken og oppover ryggen. Forelskelse er helt grusomt smertefullt. Føles som influensa. Hvis jeg blir sinna ordentlig så rister jeg. Etc. Men jeg har ptsd. Anonymkode: 602ab...a90 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.