Jeg har sveket sønnen min

[ColaZero]

Er på tur med min voksne sønn på andre siden av kloden. Han kom hjem til hotellet og sa at han var skikkelig dårlig. Jeg tenkte at han kanskje hadde drukket litt mye, men virket ikke full. Han lå til sengs hele neste dag. På kvelden fortalte han årsaken til at han hadde så mye angst. Han hadde blitt svindlet i en bar for over ti tusen kroner. Han tok det svært tungt, åpnet seg for meg og fortalte alle detaljer og også hvordan han følte seg. Han sa ikke spesifikt at jeg ikke skulle si det til noen, men jeg fortalte det til faren. Det burde jeg skjønt at jeg ikke skulle gjort. Sønnen min reagerte sterkt og sa at nå hadde jeg gjor det enda verre for han og at han aldri skulle fortelle noe til meg mer om noenting. Jeg har lagt meg helt flat og sagt at jeg absolutt ikke skulle sagt det og at han sikkert følte at jeg brøt tilliten han hadde til meg. Gjentatt og gjentatt at jeg gjorde noe jeg ikke skulle sagt og at jeg er veldig lei meg for at jeg gjorde det og at han har full rett til å føle seg sveket og skuffet. Og forbanna. Han snakker ikke med meg nå. Hva kan jeg gjøre??

 

[Grendel]

Han må nesten regne med at foreldre snakker sammen. Han kan i alle fall ikke ta for gitt at dere ikke gjør det. Jeg synes dere har et felles ansvar for at kommunikasjonen glapp her.

Jeg synes uansett at sønnen sin overreagerer på at du fortalte det. 

[AnonymBruker]

Du har ingen grunn til å krype sånn for sønnen din. Du har beklaget, og det får være det. Mer får du ikke gjort. Ikke gå rundt og kryp og beklage hele tiden. 

Anonymkode: 4e754...cbe

[ColaZero]

Grendel skrev (22 minutter siden):

Han må nesten regne med at foreldre snakker sammen. Han kan i alle fall ikke ta for gitt at dere ikke gjør det. Jeg synes dere har et felles ansvar for at kommunikasjonen glapp her.

Jeg synes uansett at sønnen sin overreagerer på at du fortalte det. 

Takk! Jeg er ikke ute etter å forsvare meg selv, men det du sier synes jeg er godt tenkt.

Jeg skal si akkurat dette til ham. At kommunikasjon ikke var på plass. 
Jeg vet hvordan han vil reagere på at jeg sier dette. Han er ganske sta og kommer ikke til å snakke voksent om dette med meg. Han er langsint og resten av denne turen blir uggen. Jeg skal si det uansett, kanskje noe av det går inn.

Jeg er litt dobbel, skikkelig lei meg og samtidig synes jeg ikke det er voldsomt katastrofalt dette her. Også får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke lar han føle det han føler. Herregud for et styr. Takk igjen for svar! Føler meg bedre.

[ColaZero]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Du har ingen grunn til å krype sånn for sønnen din. Du har beklaget, og det får være det. Mer får du ikke gjort. Ikke gå rundt og kryp og beklage hele tiden. 

Anonymkode: 4e754...cbe

Det skinner såpass tydelig igjennom at jeg kryper, beklager febrilsk og prøver å få han til forstå at jeg er klar over at jeg har gjort noe grusomt ja.Det er en gjenganger i forholdet vårt. Veldig slitsomt.

Jeg får ikke gjort noe mer enn å kaste meg selv på bålet. Jeg skal nevne for ham det som Grendel sier. Og så prøve å la det være med det. Det er fælt at resten av denne turen nå blir delvis ødelagt. Takk for støtten! 

[AnonymBruker]

ColaZero skrev (21 minutter siden):

Det skinner såpass tydelig igjennom at jeg kryper, beklager febrilsk og prøver å få han til forstå at jeg er klar over at jeg har gjort noe grusomt ja.Det er en gjenganger i forholdet vårt. Veldig slitsomt.

Jeg får ikke gjort noe mer enn å kaste meg selv på bålet. Jeg skal nevne for ham det som Grendel sier. Og så prøve å la det være med det. Det er fælt at resten av denne turen nå blir delvis ødelagt. Takk for støtten! 

Hvor gammel er han?

Anonymkode: 4e754...cbe