Jeg har sveket sønnen min

[ColaZero]

Havfruen skrev (1 time siden):

Enig. Familieterapi må til.

Jeg refererer til det Frosken svarte. Det gis nok ikke familieterapi når barnet er 32 år gammelt.

[frosken]

ColaZero skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg gadd ikke rette det opp. Jeg skjønte hva vedkommende mente.

Jeg er enig i det siste du skriver, men jeg strever virkelig med å møte han med sunn fornuft. Har strevd med det siden han var liten. Jeg vet ikke hva jeg er redd for. Eller hvorfor jeg ikke klarer det. Vi fikk mye hjelp av «systemet» opp igjennom barndommen hans. Samme problemstilling da som nå. 
Nei, jeg får nok prøve å ikke gjøre dette til enda en «katastrofe».

Kanskje vi ikke burde dra på slike turer som den vi er på nå.
 

Jeg tror kanskje du har mest å hente på å endre på dine egne handlinger/reaksjoner på hans oppførsel. Han virker å ha litt for stor makt over deg gjennom sine emosjonelle vansker/utbrudd. Når noen har blitt såpass voksne, så tror jeg man som foreldre må huske at man kun kan endre seg selv, ikke andre (i noen særlig grad).

[ColaZero]

frosken skrev (8 minutter siden):

Jeg tror kanskje du har mest å hente på å endre på dine egne handlinger/reaksjoner på hans oppførsel. Han virker å ha litt for stor makt over deg gjennom sine emosjonelle vansker/utbrudd. Når noen har blitt såpass voksne, så tror jeg man som foreldre må huske at man kun kan endre seg selv, ikke andre (i noen særlig grad).

Jeg er helt enig. Faren hans var svært voldelig mot oss. Jeg var livredd for å si noe galt fordi jeg visste hva konsekvensene ble. Dessverre synes jeg sønnen min noen ganger ligner på fare sin. Kanskje ikke så mye som person, men dette med at det blir konsekvenser hvis jeg gjør noe galt. Mulig jeg surrer for mye med alt dette nå, men jeg kjenner igjen redselen fra den gang.

Nei, vet ikke jeg altså. Hvis jeg reagerer slik jeg gjør pga grums fra fortiden er jo min egen greie. 
Jeg blir sliten av meg selv.