Er det grenseoverskridende å gi et kompliment eller en positiv tilbakemelding til terapeut?

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det ligger kanskje i grunnlidelsen? ❤️

Anonymkode: 7eba1...849

Ja, det gjør det😔

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (2 minutter siden):

Snakker vi om kriminelle og ulovlige handlinger/krenkelser mot andre? 

Nei, ingenting slikt. Det er hvordan jeg er som person. 

Anonymkode: 7eba1...849

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (2 minutter siden):

Ja, det gjør det😔

Jeg vet dessverre mye om det selv. Håper at du kommer deg langt i prosessen, det høres ut som at du jobber bra og er flink til å reflektere Tusen takk for at du tok deg tid til å «snakke» med meg i dag, det var godt å bli hørt, har følt meg så alene om disse tankene lenge ❤️

Anonymkode: 7eba1...849

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet dessverre mye om det selv. Håper at du kommer deg langt i prosessen, det høres ut som at du jobber bra og er flink til å reflektere Tusen takk for at du tok deg tid til å «snakke» med meg i dag, det var godt å bli hørt, har følt meg så alene om disse tankene lenge ❤️

Anonymkode: 7eba1...849

Det var bare en glede og takk i like måte!❤️Etter at medisinene begynte å virke har jeg lettere for å få kontakt innover.

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, ingenting slikt. Det er hvordan jeg er som person. 

Anonymkode: 7eba1...849

Er du deprimert? Du er god nok! Alle de tingene du tenker om deg selv stemmer ikke for oppfatningen av deg fra de rundt deg❤️Jeg vet fra erfaring at dette kan sitte veldig dypt! Du kan be om mer tilbakemelding/speiling?

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (4 minutter siden):

Er du deprimert? Du er god nok! Alle de tingene du tenker om deg selv stemmer ikke for oppfatningen av deg fra de rundt deg❤️Jeg vet fra erfaring at dette kan sitte veldig dypt! Du kan be om mer tilbakemelding/speiling?

At jeg ikke har følt meg god nok har jeg slitt med siden jeg var 5 år som jeg kan huske. Og jeg har prøvd så godt jeg kan å si til meg selv at jeg er god nok mange ganger, men det fungerer ikke fordi jeg føler og opplever så mye som taler for at jeg ikke er det. Og min behandler, som virkelig kunne gjort mye med dette fordi han har så mye «makt» over meg og med det kan påvirke meg i den retningen han vil har heller ikke ønsket å hjelpe meg med akkurat det, så jeg tror ikke det vil endre seg. Det er så grunnleggende i meg at jeg tror det er umulig å endre, jeg klarer det i alle fall ikke alene, for det har jeg prøvd så lenge nå.  Men jeg smiler og er positiv og gjør alt jeg kan for at ingen skal komme på innsiden og se det min behandler har sett og for å ikke være en byrde for andre. Så sent som i går hadde jeg tanker om at jeg ikke ønsker å leve fordi jeg føler jeg betyr så lite for barna mine - men jeg har jo ikke noen valg, jeg må bare leve det livet jeg er satt til og gjøre det beste ut av det. Så får jeg bare slite med innsiden, for jeg fungerer på utsiden, og jeg stiller opp for alle rundt meg og hjelper til der jeg kan.
Nei, jeg er ikke deprimert. 

Anonymkode: 7eba1...849

[Havfruen]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

At jeg ikke har følt meg god nok har jeg slitt med siden jeg var 5 år som jeg kan huske. Og jeg har prøvd så godt jeg kan å si til meg selv at jeg er god nok mange ganger, men det fungerer ikke fordi jeg føler og opplever så mye som taler for at jeg ikke er det. Og min behandler, som virkelig kunne gjort mye med dette fordi han har så mye «makt» over meg og med det kan påvirke meg i den retningen han vil har heller ikke ønsket å hjelpe meg med akkurat det, så jeg tror ikke det vil endre seg. Det er så grunnleggende i meg at jeg tror det er umulig å endre, jeg klarer det i alle fall ikke alene, for det har jeg prøvd så lenge nå.  Men jeg smiler og er positiv og gjør alt jeg kan for at ingen skal komme på innsiden og se det min behandler har sett og for å ikke være en byrde for andre. Så sent som i går hadde jeg tanker om at jeg ikke ønsker å leve fordi jeg føler jeg betyr så lite for barna mine - men jeg har jo ikke noen valg, jeg må bare leve det livet jeg er satt til og gjøre det beste ut av det. Så får jeg bare slite med innsiden, for jeg fungerer på utsiden, og jeg stiller opp for alle rundt meg og hjelper til der jeg kan.
Nei, jeg er ikke deprimert. 

Anonymkode: 7eba1...849

Vondt å lese. Kan jeg spørre om du har en diagnose? Jeg tenker at jeg muligens ville vurdert å bytte behandler.

[psykedeliker]

nachnoo skrev (3 timer siden):

Blant alt for mange er det en overdreven opptatthet av hva terapeuten evt skulle mene om eller føle for pasienten.

Riktig, men det er ikke nødvendigvis alltid en del av lidelsen som skal behandles. Det finnes hele miljøer av folk som lærer hverandre opp til at dette er riktig måte å tenke på, og da må det håndteres som det holdningsproblemet det faktisk er.

[Havfruen]

psykedeliker skrev (6 minutter siden):

Riktig, men det er ikke nødvendigvis alltid en del av lidelsen som skal behandles. Det finnes hele miljøer av folk som lærer hverandre opp til at dette er riktig måte å tenke på, og da må det håndteres som det holdningsproblemet det faktisk er.

Hvilke hele miljø?

[psykedeliker]

Havfruen skrev (58 minutter siden):

Hvilke hele miljø?

De har ikke noe spesifikt navn, men gjenkjennes på holdningene. Mye negativitet og underskuddsmentalitet satt i system.

[Havfruen]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

De har ikke noe spesifikt navn, men gjenkjennes på holdningene. Mye negativitet og underskuddsmentalitet satt i system.

Jeg tenker at det fint å kunne diskutere disse tankene sammen.

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min behandler vet alt om hvor «fæl» jeg er, og jeg er sikker på at hvis andre visste alt han vet så hadde jeg vært uten familie og venner. I tillegg sliter jeg mye med at jeg ikke føler meg bra nok for andre og at det jeg gjør ikke er bra nok fir andre, fordi det er den speilingen jeg har fått hele livet. Og jeg føler at min behandler bare bekrefter det ved å aldri gi meg positiv tilbakemelding som jeg hører at andre får. 

Anonymkode: 7eba1...849

Nå er vel ikke en behandlers oppgave å gi pasientene positiv tilbakemelding, da bør man heller gå til venner og evt familie - mener jeg. 
At enkelte her inne får en form for positiv tilbakemelding er nok ikke representativt for alle som får i behandling på verdensbasis, til og med ikke på landsbasis. 
Dessuten er behandlere forskjellige og jobber forskjellig. At din, i dine øyne, ikke gir positiv tilbakemelding, betyr ikke den bekrefter du ikke er bra nok. Kanskje det bare betyr at han eller hun fokuserer på samtalen der og da og har fokus på behandling og ikke å nødvendigvis å bli likt.

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (2 timer siden):

Nå er vel ikke en behandlers oppgave å gi pasientene positiv tilbakemelding, da bør man heller gå til venner og evt familie - mener jeg. 
At enkelte her inne får en form for positiv tilbakemelding er nok ikke representativt for alle som får i behandling på verdensbasis, til og med ikke på landsbasis. 
Dessuten er behandlere forskjellige og jobber forskjellig. At din, i dine øyne, ikke gir positiv tilbakemelding, betyr ikke den bekrefter du ikke er bra nok. Kanskje det bare betyr at han eller hun fokuserer på samtalen der og da og har fokus på behandling og ikke å nødvendigvis å bli likt.

Jeg ser det du skriver og at du har fått støtte på det.

Målet mitt er ikke å bli likt av en profesjonell behandler som ikke skal være i livet mitt etter endt terapi. Målet mitt er å kunne avslutte den vel vitende om at jeg er trygg nok på meg selv og på den måten bli i stand til å møte livets utfordringer. At den grunnleggende følelsen i meg som får meg til å føle at jeg ikke er bra nok i ulike situasjoner og som gir meg dårlig livskvalitet pga det skal ta slutt. Han tror tilsynelatende jeg har helt andre intensjoner enn jeg har. Men jeg bruker dessverre mye tid og energi på å hele tiden føle at han ikke liker meg og at jeg ikke får positiv tilbakemelding fordi han er misfornøyd med meg og min innsats, og det er ødeleggende for min utvikling og behandling. Men jeg orker ikke ta det opp flere ganger, for jeg blir ikke hørt og tatt på alvor. Nå orker jeg ikke å diskutere det mer. 

Anonymkode: 7eba1...849

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg ser det du skriver og at du har fått støtte på det.

Målet mitt er ikke å bli likt av en profesjonell behandler som ikke skal være i livet mitt etter endt terapi. Målet mitt er å kunne avslutte den vel vitende om at jeg er trygg nok på meg selv og på den måten bli i stand til å møte livets utfordringer. At den grunnleggende følelsen i meg som får meg til å føle at jeg ikke er bra nok i ulike situasjoner og som gir meg dårlig livskvalitet pga det skal ta slutt. Han tror tilsynelatende jeg har helt andre intensjoner enn jeg har. Men jeg bruker dessverre mye tid og energi på å hele tiden føle at han ikke liker meg og at jeg ikke får positiv tilbakemelding fordi han er misfornøyd med meg og min innsats, og det er ødeleggende for min utvikling og behandling. Men jeg orker ikke ta det opp flere ganger, for jeg blir ikke hørt og tatt på alvor. Nå orker jeg ikke å diskutere det mer. 

Anonymkode: 7eba1...849

Tror det behovet du har for å bli er ekstremt vanskelig å sette seg inn for noen har det behovet dekt andre steder. Men noen behandlere skjønner dette og jobber aktivt med det, i stedet for å bare avfeie det sånn som nachnoo gjør. 

Anonymkode: 5e8eb...a77

[nachnoo]

Jeg mener man må finne indirekte måter å vurdere om man er likt eller ikke. Er terapeuten fokusert på problemet? Får jeg fremgang? Vil terapeuten fortsette terapien? osv osv

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men jeg orker ikke ta det opp flere ganger, for jeg blir ikke hørt og tatt på alvor.

Ha med deg en annen person under konsultasjonen neste gang, og la den personen snakke for deg. Du blir ikke bedre av å fortsette å la deg overkjører slik du holder på nå.

[Havfruen]

Om kommunikasjonen mellom deg og behandler alltid har vært utfordrende og litt låst kan du eventuelt bytte behandler?