Blir man på et tidspunkt "for gammel" for traumebehandling?

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som er i 60-årene. Jeg merker at barndomstraumene naturligvis påvirker reaksjoner, relasjoner osv. Vedkommende har gått i terapi i 3 år, men da "gikk de ikke inn i det". Sånn av ren nysgjerrighet; kommer man til et punkt (tidligere i livet enn i 60-årene) hvor man tenker at "den gang da"?

Anonymkode: 3b87d...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har et familiemedlem som er i 60-årene. Jeg merker at barndomstraumene naturligvis påvirker reaksjoner, relasjoner osv. Vedkommende har gått i terapi i 3 år, men da "gikk de ikke inn i det". Sånn av ren nysgjerrighet; kommer man til et punkt (tidligere i livet enn i 60-årene) hvor man tenker at "den gang da"?

Anonymkode: 3b87d...ee4

Jeg tror det er ganske uvanlig å grave i fortiden i terapi i dag. Man slår kanskje fast at ja du har hatt en crappy oppvekst og så legges fokus på hvordan man har det i dag og hvordan dagen I dag kan bli bedre.

Jeg var 40 da jeg kom inn i psykiatrien. Da var det også sånn kort gjennomgang av fortiden. Så var det fokus her og nå.

Anonymkode: dcc04...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det er ganske uvanlig å grave i fortiden i terapi i dag. Man slår kanskje fast at ja du har hatt en crappy oppvekst og så legges fokus på hvordan man har det i dag og hvordan dagen I dag kan bli bedre.

Jeg var 40 da jeg kom inn i psykiatrien. Da var det også sånn kort gjennomgang av fortiden. Så var det fokus her og nå.

Anonymkode: dcc04...dad

Ja, ok. Vet du hvilken type terapi (retning) du fikk?

Anonymkode: 3b87d...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, ok. Vet du hvilken type terapi (retning) du fikk?

Anonymkode: 3b87d...ee4

Jeg har fått mange typer terapier. 

Anonymkode: dcc04...dad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har fått mange typer terapier. 

Anonymkode: dcc04...dad

Hvilken retning likte du best? Jeg likte best psykodynamisk og minst kognitiv.

Anonymkode: 3b87d...ee4

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken retning likte du best? Jeg likte best psykodynamisk og minst kognitiv.

Anonymkode: 3b87d...ee4

Psykodynamisk likte jeg ikke, men det tror jeg mest var pga behandleren. Det jeg likte best var den siste behandleren min. Usikker på hva retning det var. Men han var psykomotorisk fysioterapeut så det var veldig kroppslig. Desverre mente han at jeg ikke hadde godt av å være i følelsene mine så han avsluttet behandlingen. Jeg mente vi endelig var igang med noe som fungerte.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Psykodynamisk likte jeg ikke, men det tror jeg mest var pga behandleren. Det jeg likte best var den siste behandleren min. Usikker på hva retning det var. Men han var psykomotorisk fysioterapeut så det var veldig kroppslig. Desverre mente han at jeg ikke hadde godt av å være i følelsene mine så han avsluttet behandlingen. Jeg mente vi endelig var igang med noe som fungerte.

Det høres jo veldig underlig ut! Det er jo nettopp i følelsene man skal øve seg å være i. Fikk du ikke sagt hva du mente om behandlingen?

Anonymkode: 3b87d...ee4

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det høres jo veldig underlig ut! Det er jo nettopp i følelsene man skal øve seg å være i. Fikk du ikke sagt hva du mente om behandlingen?

Anonymkode: 3b87d...ee4

Jo. Men det var en del av gruppebehandling som jeg ikke følte jeg fikk like stor utnytte av. Jeg var mest opptatt av at jeg ville jobbe med følelser, men de mente det viktigste med gruppeterapien var relasjoner. Jeg er knallgod på relasjoner så det var jeg ikke så opptatt av. Jeg ble jo interrestert I de andre, men de ble ikke viktige personer i mitt liv. Det har jeg nok av. Jeg har jobbet hele mitt voksne liv med folk som har vanskelige historier så jeg holdt muligens en faglig distanse til de andre i gruppen. De andre i gruppen likte jo det fordi de sa at jeg da kom med de kloke avslutningene av diskisjonene og at jeg evnet å sammenfatte det som ble sagt på en fin måte. Men det var jo ikke det som var jobben min. 

 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (56 minutter siden):

Jo. Men det var en del av gruppebehandling som jeg ikke følte jeg fikk like stor utnytte av. Jeg var mest opptatt av at jeg ville jobbe med følelser, men de mente det viktigste med gruppeterapien var relasjoner. Jeg er knallgod på relasjoner så det var jeg ikke så opptatt av. Jeg ble jo interrestert I de andre, men de ble ikke viktige personer i mitt liv. Det har jeg nok av. Jeg har jobbet hele mitt voksne liv med folk som har vanskelige historier så jeg holdt muligens en faglig distanse til de andre i gruppen. De andre i gruppen likte jo det fordi de sa at jeg da kom med de kloke avslutningene av diskisjonene og at jeg evnet å sammenfatte det som ble sagt på en fin måte. Men det var jo ikke det som var jobben min. 

 

Ser den. Det ble litt belastende for deg å ta på deg en "behandler-rolle" i terapien. Det er så leit å høre at du ikke er blitt bedre av utmattelsen på alle disse årene. Det må tære på! Og spesielt når man er i et forhold og har barn. Jeg håper at du klarer å holde motet oppe🫶

Anonymkode: 3b87d...ee4

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ser den. Det ble litt belastende for deg å ta på deg en "behandler-rolle" i terapien. Det er så leit å høre at du ikke er blitt bedre av utmattelsen på alle disse årene. Det må tære på! Og spesielt når man er i et forhold og har barn. Jeg håper at du klarer å holde motet oppe🫶

Anonymkode: 3b87d...ee4

Takk for det❤️ Det er tøft å holde motet oppe. Akkurat nå ligger det nede for telling. Heldigvis har jeg en varm armkrok å legge meg inn i på kvelden når jeg legger meg. Det holder meg oppe for nå

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Takk for det❤️ Det er tøft å holde motet oppe. Akkurat nå ligger det nede for telling. Heldigvis har jeg en varm armkrok å legge meg inn i på kvelden når jeg legger meg. Det holder meg oppe for nå

En armkrok er uvurderlig❤️slik jeg lest ut av dine tidligere innlegg så er du både sterk og klok. Det er tøft å ha psykisk og fysisk sykdom. Knalltøft. Hadde det hjulpet å få støttesamtaler i kommunen?

Anonymkode: 3b87d...ee4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

En armkrok er uvurderlig❤️slik jeg lest ut av dine tidligere innlegg så er du både sterk og klok. Det er tøft å ha psykisk og fysisk sykdom. Knalltøft. Hadde det hjulpet å få støttesamtaler i kommunen?

Anonymkode: 3b87d...ee4

Det er nok uvurdelig og ha en armkrok, samtidig er det viktig og være seg bevisst at man ikke belaster den man bor sammen med for mye. Det er slitsomt og være pårørende til en som er psykisk og fysisk syk. Det er ikke bare den syke som har det tøft.

Anonymkode: c9698...a6f

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En armkrok er uvurderlig❤️slik jeg lest ut av dine tidligere innlegg så er du både sterk og klok. Det er tøft å ha psykisk og fysisk sykdom. Knalltøft. Hadde det hjulpet å få støttesamtaler i kommunen?

Anonymkode: 3b87d...ee4

Takk for det❤️Jeg har støttesamtaler fra kommunen, men det er egentlig ikke så stor nytte i det. Hun har ingen kunnskap om me og det er jo svært få som har kunnskap om kombinasjonen mellom me og psykisk sykdom så det kan jeg jo ikke forvente. Men jeg holder på samtalene for å ha en container i hverdagen.

[Musikk]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har et familiemedlem som er i 60-årene. Jeg merker at barndomstraumene naturligvis påvirker reaksjoner, relasjoner osv. Vedkommende har gått i terapi i 3 år, men da "gikk de ikke inn i det". Sånn av ren nysgjerrighet; kommer man til et punkt (tidligere i livet enn i 60-årene) hvor man tenker at "den gang da"?

Anonymkode: 3b87d...ee4

En blir nok aldri for gammel for behandling jeg kan ta feil🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg tror det er ganske uvanlig å grave i fortiden i terapi i dag. Man slår kanskje fast at ja du har hatt en crappy oppvekst og så legges fokus på hvordan man har det i dag og hvordan dagen I dag kan bli bedre.

Jeg var 40 da jeg kom inn i psykiatrien. Da var det også sånn kort gjennomgang av fortiden. Så var det fokus her og nå.

Anonymkode: dcc04...dad

Tror det er det som er vanlig nå. 
Det er begrenset hvor mange ganger man skal elte rundt på det som har hendt i fortid.
Hvor mye man enn går i behandling og samtaler kan man ikke endre på det som har hendt. Men man kan få hjelp til og klare og legge det bak seg og gå videre. Og kanskje få et bedre liv.

Anonymkode: c9698...a6f