Nedadgående spiral

[Fru2020]

Me og depresjon påvirker hverandre veldig og jeg har nå veldig lite funksjonsnivå.

Jeg ligger hele døgnet. I dag reiste jeg meg for å forsyne meg med middag, men der var det litt kø så jeg måtte legge meg igjen. Det begynner også å bli for krevende å ligge i stuen så jeg ligger deler av dagen i soverommet.

Det siste halvåret har jeg fått flere og flere økter med minnefilmer fra traumene mine. De spilles gjennom I en ikke kronologisk gjennomgang med kommentarspor. Jeg kan prøve å avlede meg, men det setter filmen bare på pause. Den begynner igjen når jeg legger meg ned igjen. Disse øktene kan vare i 4-6 timer. Nå er de der hver dag, noen ganger om natten i tillegg.

I tillegg bruker jeg mye tid på å tenke på at alt håp er ute. Dps har avsluttet behandlingen og me finnes det ingen behandling for.

Jeg bruker også endel tid på å tenke at jeg virkelig skulle ønske jeg var død. Jeg har ikke noen suicidale planer, det er helt uaktuelt så lenge jeg har samboer og sønn. Men jeg har to hjelpere/energier utenfor meg som jevnlig hele dagen kommer med beskjed om at livet mitt er over og at det rette for meg nå er å dø. Det er vanskelig fordi jeg jo er enig med dem i det. Jeg tok et fatalt valg som ung som har påført meg disse sykdommene som nå har ødelagt meg.

Jeg usikker på hvordan jeg skal gå frem. Jeg går for tiden ikke på noen medisiner. Dps sin anbefaling da de avsluttet behandlingen av meg var å prøve hormoner for perimenopause. Det var fire måneder siden jeg fikk den anbefalingen, men jeg venter enda på time hos gynekolog (fastlege ville ikke gi hormoner uten at gynekolog så på det først) Dps anerkjente at ingen av de 7antideppressiva jeg har brukt ikke har virket men de ville ikke prøve andre medisiner uten at jeg har prøvd hormoner. Samtidig så har de jo avsluttet meg så da har de ikke noe med medisinene å gjøre. Jeg har avtale med akuttposten om korte innleggelser, men der er avtalen at man ikke skal gjøre medisinvurderinger og heller ikke ha samtaler med behandler. Så der er det ingen som tenker noen lange tanker.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg spiser ikke, jeg sover ikke hvis jeg ikke propper I meg masse truxal, imovane fungerer ikke. Jeg har en kriseplan med aktiviteter som krever at jeg har en god dagfor å gjennomføre og jeg har ingen god dager. Jeg har ingen livslyst, jeg har ingen håp om en bedre fremtid, jeg ser 30 år med smerte på smerte liggende i sofaen uten at noen kan gjøre noe.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

[frosken]

Fru2020 skrev (59 minutter siden):

Me og depresjon påvirker hverandre veldig og jeg har nå veldig lite funksjonsnivå.

Jeg ligger hele døgnet. I dag reiste jeg meg for å forsyne meg med middag, men der var det litt kø så jeg måtte legge meg igjen. Det begynner også å bli for krevende å ligge i stuen så jeg ligger deler av dagen i soverommet.

Det siste halvåret har jeg fått flere og flere økter med minnefilmer fra traumene mine. De spilles gjennom I en ikke kronologisk gjennomgang med kommentarspor. Jeg kan prøve å avlede meg, men det setter filmen bare på pause. Den begynner igjen når jeg legger meg ned igjen. Disse øktene kan vare i 4-6 timer. Nå er de der hver dag, noen ganger om natten i tillegg.

I tillegg bruker jeg mye tid på å tenke på at alt håp er ute. Dps har avsluttet behandlingen og me finnes det ingen behandling for.

Jeg bruker også endel tid på å tenke at jeg virkelig skulle ønske jeg var død. Jeg har ikke noen suicidale planer, det er helt uaktuelt så lenge jeg har samboer og sønn. Men jeg har to hjelpere/energier utenfor meg som jevnlig hele dagen kommer med beskjed om at livet mitt er over og at det rette for meg nå er å dø. Det er vanskelig fordi jeg jo er enig med dem i det. Jeg tok et fatalt valg som ung som har påført meg disse sykdommene som nå har ødelagt meg.

Jeg usikker på hvordan jeg skal gå frem. Jeg går for tiden ikke på noen medisiner. Dps sin anbefaling da de avsluttet behandlingen av meg var å prøve hormoner for perimenopause. Det var fire måneder siden jeg fikk den anbefalingen, men jeg venter enda på time hos gynekolog (fastlege ville ikke gi hormoner uten at gynekolog så på det først) Dps anerkjente at ingen av de 7antideppressiva jeg har brukt ikke har virket men de ville ikke prøve andre medisiner uten at jeg har prøvd hormoner. Samtidig så har de jo avsluttet meg så da har de ikke noe med medisinene å gjøre. Jeg har avtale med akuttposten om korte innleggelser, men der er avtalen at man ikke skal gjøre medisinvurderinger og heller ikke ha samtaler med behandler. Så der er det ingen som tenker noen lange tanker.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg spiser ikke, jeg sover ikke hvis jeg ikke propper I meg masse truxal, imovane fungerer ikke. Jeg har en kriseplan med aktiviteter som krever at jeg har en god dagfor å gjennomføre og jeg har ingen god dager. Jeg har ingen livslyst, jeg har ingen håp om en bedre fremtid, jeg ser 30 år med smerte på smerte liggende i sofaen uten at noen kan gjøre noe.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Sørg for å få vurdert om behandling med hormoner er å anbefale, bestill time på Volvat eller tilsvarende. Lån om nødvendig penger til konsultasjonen. 

[Havfruen]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Me og depresjon påvirker hverandre veldig og jeg har nå veldig lite funksjonsnivå.

Jeg ligger hele døgnet. I dag reiste jeg meg for å forsyne meg med middag, men der var det litt kø så jeg måtte legge meg igjen. Det begynner også å bli for krevende å ligge i stuen så jeg ligger deler av dagen i soverommet.

Det siste halvåret har jeg fått flere og flere økter med minnefilmer fra traumene mine. De spilles gjennom I en ikke kronologisk gjennomgang med kommentarspor. Jeg kan prøve å avlede meg, men det setter filmen bare på pause. Den begynner igjen når jeg legger meg ned igjen. Disse øktene kan vare i 4-6 timer. Nå er de der hver dag, noen ganger om natten i tillegg.

I tillegg bruker jeg mye tid på å tenke på at alt håp er ute. Dps har avsluttet behandlingen og me finnes det ingen behandling for.

Jeg bruker også endel tid på å tenke at jeg virkelig skulle ønske jeg var død. Jeg har ikke noen suicidale planer, det er helt uaktuelt så lenge jeg har samboer og sønn. Men jeg har to hjelpere/energier utenfor meg som jevnlig hele dagen kommer med beskjed om at livet mitt er over og at det rette for meg nå er å dø. Det er vanskelig fordi jeg jo er enig med dem i det. Jeg tok et fatalt valg som ung som har påført meg disse sykdommene som nå har ødelagt meg.

Jeg usikker på hvordan jeg skal gå frem. Jeg går for tiden ikke på noen medisiner. Dps sin anbefaling da de avsluttet behandlingen av meg var å prøve hormoner for perimenopause. Det var fire måneder siden jeg fikk den anbefalingen, men jeg venter enda på time hos gynekolog (fastlege ville ikke gi hormoner uten at gynekolog så på det først) Dps anerkjente at ingen av de 7antideppressiva jeg har brukt ikke har virket men de ville ikke prøve andre medisiner uten at jeg har prøvd hormoner. Samtidig så har de jo avsluttet meg så da har de ikke noe med medisinene å gjøre. Jeg har avtale med akuttposten om korte innleggelser, men der er avtalen at man ikke skal gjøre medisinvurderinger og heller ikke ha samtaler med behandler. Så der er det ingen som tenker noen lange tanker.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg spiser ikke, jeg sover ikke hvis jeg ikke propper I meg masse truxal, imovane fungerer ikke. Jeg har en kriseplan med aktiviteter som krever at jeg har en god dagfor å gjennomføre og jeg har ingen god dager. Jeg har ingen livslyst, jeg har ingen håp om en bedre fremtid, jeg ser 30 år med smerte på smerte liggende i sofaen uten at noen kan gjøre noe.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Vondt å lese. Slik jeg har lest tidligere så forstår jeg at etter seponering av medisiner (AD?) så er du blitt betraktelig mye mer deprimert? 

[Humlesurr]

Det var uvanlig lang ventetid på gynekolog! Er henvisning sendt? Har du ringt gynekologkontoret og etterspurt time? Her må du følge opp! 

[Fru2020]

frosken skrev (4 timer siden):

Sørg for å få vurdert om behandling med hormoner er å anbefale, bestill time på Volvat eller tilsvarende. Lån om nødvendig penger til konsultasjonen. 

Jeg tror jeg må gjøre det

Havfruen skrev (3 timer siden):

Vondt å lese. Slik jeg har lest tidligere så forstår jeg at etter seponering av medisiner (AD?) så er du blitt betraktelig mye mer deprimert? 

Ja det sammenfaller med avslutning på medisiner. Samtidig var jeg regelmessig like syk på medisiner.

Humlesurr skrev (1 time siden):

Det var uvanlig lang ventetid på gynekolog! Er henvisning sendt? Har du ringt gynekologkontoret og etterspurt time? Her må du følge opp! 

Det tok tre måneder å komme til legen o

pga ferie og legesekretæren sa at det ikke hastet. Har ventet en måned på gynekolog

[Fru2020]

Jeg har akkurat hatt ukentlig samtale med sykepleier fra kommunen. Hun ville jeg skulle kontakte legevakten. Men jeg tenker at det tilbudet om innleggelse jeg har nå er helt unyttig. Det består av å sove i en annen seng. Det eneste øyeblikkene det er en form for ro i kroppen min er når jeg ligger i armkroken til samboer så å sove på DPS gjør ingenting.

Det jeg føler jeg kunne trengt var en skikkelig samtale med en behandler som kunne utfordret tankene mine og gitt meg råd for hvordan jobbe videre. Eller så kunne jeg trengt en ny medisinvurdering. Men pga avtalen jeg har så får jeg ikke tilbud om noe av det.

Sykepleier her mente at jeg burde kunne fått en ordinær innleggelse, men et av poengene med slike avtaler er jo at man skal holde seg til dem uansett 

 

[frosken]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Jeg har akkurat hatt ukentlig samtale med sykepleier fra kommunen. Hun ville jeg skulle kontakte legevakten. Men jeg tenker at det tilbudet om innleggelse jeg har nå er helt unyttig. Det består av å sove i en annen seng. Det eneste øyeblikkene det er en form for ro i kroppen min er når jeg ligger i armkroken til samboer så å sove på DPS gjør ingenting.

Det jeg føler jeg kunne trengt var en skikkelig samtale med en behandler som kunne utfordret tankene mine og gitt meg råd for hvordan jobbe videre. Eller så kunne jeg trengt en ny medisinvurdering. Men pga avtalen jeg har så får jeg ikke tilbud om noe av det.

Sykepleier her mente at jeg burde kunne fått en ordinær innleggelse, men et av poengene med slike avtaler er jo at man skal holde seg til dem uansett 

 

Siden du har fått et så eksplisitt råd om å se på hormonbehandling, så er det vel det som bør prioriteres? Litt vanskelig å se hva hensikten med en innleggelse skulle være akkurat nå?

[AnonymBruker]

Jeg betaler 1200 hos en privat gynekolog. Der får jeg gjerne time innen to uker.

Anonymkode: 0b900...26e

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (27 minutter siden):

Jeg har akkurat hatt ukentlig samtale med sykepleier fra kommunen. Hun ville jeg skulle kontakte legevakten. Men jeg tenker at det tilbudet om innleggelse jeg har nå er helt unyttig. Det består av å sove i en annen seng. Det eneste øyeblikkene det er en form for ro i kroppen min er når jeg ligger i armkroken til samboer så å sove på DPS gjør ingenting.

Det jeg føler jeg kunne trengt var en skikkelig samtale med en behandler som kunne utfordret tankene mine og gitt meg råd for hvordan jobbe videre. Eller så kunne jeg trengt en ny medisinvurdering. Men pga avtalen jeg har så får jeg ikke tilbud om noe av det.

Sykepleier her mente at jeg burde kunne fått en ordinær innleggelse, men et av poengene med slike avtaler er jo at man skal holde seg til dem uansett 

 

Har du råd til et par timer hos privat psykolog?

Anonymkode: 822ae...0bc

[Fru2020]

frosken skrev (39 minutter siden):

Siden du har fått et så eksplisitt råd om å se på hormonbehandling, så er det vel det som bør prioriteres? Litt vanskelig å se hva hensikten med en innleggelse skulle være akkurat nå?

Ja, det er prioritert. Tror hun mente jeg var for dårlig til å ta vare på meg selv og at det at jeg ikke styrer over tankene mine selv så store deler av dagen var en stor belastning.

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg betaler 1200 hos en privat gynekolog. Der får jeg gjerne time innen to uker.

Anonymkode: 0b900...26e

Det var billig. Her ligger det rundt 2000

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Har du råd til et par timer hos privat psykolog?

Anonymkode: 822ae...0bc

Nei, det har jeg ikke råd til. Og sykeforsikring min har reservert seg mot psykisk helse.

‐--‐--------

Sykepleier sa at hvis jeg ikke ringte legevakt så måtte jeg ringe aat. De sa også at jeg måtte ringe legevakt. 

Akkurat som om de har en magisk tro om at helsevesenet kan hjelpe med alt. Noen mennesker går det ikke an å hjelpe. Sånn er det jo bare. De har lagt ned en enorm innsats, jeg har prøvd mange behandlingsformer. I tillegg har jeg lagt ned en betydelig egeninnsats hvor jeg over lang tid har prøvd ut forskningsbaserte tiltak. Jeg er likevel her jeg er. Uten livskvalitet. Uten helse.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (33 minutter siden):

Ja, det er prioritert. Tror hun mente jeg var for dårlig til å ta vare på meg selv og at det at jeg ikke styrer over tankene mine selv så store deler av dagen var en stor belastning.

Det var billig. Her ligger det rundt 2000

Nei, det har jeg ikke råd til. Og sykeforsikring min har reservert seg mot psykisk helse.

‐--‐--------

Sykepleier sa at hvis jeg ikke ringte legevakt så måtte jeg ringe aat. De sa også at jeg måtte ringe legevakt. 

Akkurat som om de har en magisk tro om at helsevesenet kan hjelpe med alt. Noen mennesker går det ikke an å hjelpe. Sånn er det jo bare. De har lagt ned en enorm innsats, jeg har prøvd mange behandlingsformer. I tillegg har jeg lagt ned en betydelig egeninnsats hvor jeg over lang tid har prøvd ut forskningsbaserte tiltak. Jeg er likevel her jeg er. Uten livskvalitet. Uten helse.

Hva har du lært og erfart tidligere at kan hjelpe deg slik du har det nå?

 

Anonymkode: 822ae...0bc

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva har du lært og erfart tidligere at kan hjelpe deg slik du har det nå?

 

Anonymkode: 822ae...0bc

Lært: aktivitet aktivitet aktivitet

Det som kan hjelpe på me delen er å ligge på et mørkt rom. Så det gjør jeg mer og mer. Samtidig er det ingen avbrudd I tankestrømmen når jeg ligger der så det er veldog tungt. Basically jeg blir dårligere fysisk av å ligge i stuen og dårligere psykisk av å ligge på rommet. Prøver å balansere mellom de to rommene. Men egentlig nå har jeg mistet all kraft over tankene mine så det er ikke så mye å gjøre med det.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (14 minutter siden):

Lært: aktivitet aktivitet aktivitet

Det som kan hjelpe på me delen er å ligge på et mørkt rom. Så det gjør jeg mer og mer. Samtidig er det ingen avbrudd I tankestrømmen når jeg ligger der så det er veldog tungt. Basically jeg blir dårligere fysisk av å ligge i stuen og dårligere psykisk av å ligge på rommet. Prøver å balansere mellom de to rommene. Men egentlig nå har jeg mistet all kraft over tankene mine så det er ikke så mye å gjøre med det.

Du er vel ikke psykotisk eller manisk og da har du vel ganske mye makt over egne tanker, ikke hva som kommer men hva du vil gjøre med de? Har du forsøkt kognitiv eller metakognitiv? 

Anonymkode: 0b900...26e

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Ja, det er prioritert. Tror hun mente jeg var for dårlig til å ta vare på meg selv og at det at jeg ikke styrer over tankene mine selv så store deler av dagen var en stor belastning.

Det var billig. Her ligger det rundt 2000

Nei, det har jeg ikke råd til. Og sykeforsikring min har reservert seg mot psykisk helse.

‐--‐--------

Sykepleier sa at hvis jeg ikke ringte legevakt så måtte jeg ringe aat. De sa også at jeg måtte ringe legevakt. 

Akkurat som om de har en magisk tro om at helsevesenet kan hjelpe med alt. Noen mennesker går det ikke an å hjelpe. Sånn er det jo bare. De har lagt ned en enorm innsats, jeg har prøvd mange behandlingsformer. I tillegg har jeg lagt ned en betydelig egeninnsats hvor jeg over lang tid har prøvd ut forskningsbaserte tiltak. Jeg er likevel her jeg er. Uten livskvalitet. Uten helse.

Du har en egen evne til å formulere deg slik at helsevesenet ikke tror du kan ivareta deg selv hjemme. Jeg synes det er merkelig. Helsevesenet bør ikke svinge med deg. Jeg kan ikke se noen grunn til at du ikke skal kunne bli hjemme, og så sørge for time hos gynekolog og jevnlige samtaler med fastlegen. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du er vel ikke psykotisk eller manisk og da har du vel ganske mye makt over egne tanker, ikke hva som kommer men hva du vil gjøre med de? Har du forsøkt kognitiv eller metakognitiv? 

Anonymkode: 0b900...26e

Jeg forsøker å avlede meg så godt som jeg kan, men opplever at dette er tanket som bare må tenkes gjennom. Jeg klarer ikke slutte før hvert et minste traume er tenkt gjennom. Tankene/filmene har en egen kommentator som kommenterer. 

Jeg har jobbet ganske mye med å bli kvitt disse minnefilmene over lang tid, men har ikke funnet noen teknikk som hjelper. Har også spurt flere om råd for hvordan jeg kan jobbe, men alle bare sier at nei dette høres ikke godt ut og så går de videre i samtalen.

frosken skrev (7 minutter siden):

Du har en egen evne til å formulere deg slik at helsevesenet ikke tror du kan ivareta deg selv hjemme. Jeg synes det er merkelig. Helsevesenet bør ikke svinge med deg. Jeg kan ikke se noen grunn til at du ikke skal kunne bli hjemme, og så sørge for time hos gynekolog og jevnlige samtaler med fastlegen. 

Jeg skal ikke legges inn. Jeg tror folk fra nederste nivå tenker at dette vet jeg ikke hva jeg kan gjøre med, noen andre må ta over. Jeg skjønnet det. Man har en verktøyboks. Når man opplever at den ikke fungerer så håper man at andre har andre verktøy.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg forsøker å avlede meg så godt som jeg kan, men opplever at dette er tanket som bare må tenkes gjennom. Jeg klarer ikke slutte før hvert et minste traume er tenkt gjennom. Tankene/filmene har en egen kommentator som kommenterer. 

Jeg har jobbet ganske mye med å bli kvitt disse minnefilmene over lang tid, men har ikke funnet noen teknikk som hjelper. Har også spurt flere om råd for hvordan jeg kan jobbe, men alle bare sier at nei dette høres ikke godt ut og så går de videre i samtalen.

 

 Tvang?

Anonymkode: 0b900...26e

[AnonymBruker]

Det må være kjipt å ikke klare å ta vare på seg selv 😞

Anonymkode: e5740...b14

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 Tvang?

Anonymkode: 0b900...26e

Det har jeg ikke tenkt på. På mitt tidligere dps mente de at jeg hadde en tvangslidelser, men de førte den ikke opp fordi han mente jeg allerede hadde så mange diagnoser.

Men er det tvang når det er ptsd? Jeg har ikke lest så mye om slike minnefilmer som varer i 5-6  timer når jeg har lest om ptsd så jeg vet ikke hvor vanlig det er.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det må være kjipt å ikke klare å ta vare på seg selv 😞

Anonymkode: e5740...b14

Jeg blir tatt vare på av de rundt meg. Men ja det er kjipt. Men det er tankene som et vondest

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Det har jeg ikke tenkt på. På mitt tidligere dps mente de at jeg hadde en tvangslidelser, men de førte den ikke opp fordi han mente jeg allerede hadde så mange diagnoser.

 

Sjekk ut ocd/tvangstanker. Kan kanskje gi en pekepinn på hvorfor så mye annet av behandling ikke har fungert.

Anonymkode: 0b900...26e

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Det har jeg ikke tenkt på. På mitt tidligere dps mente de at jeg hadde en tvangslidelser, men de førte den ikke opp fordi han mente jeg allerede hadde så mange diagnoser.

Men er det tvang når det er ptsd? Jeg har ikke lest så mye om slike minnefilmer som varer i 5-6  timer når jeg har lest om ptsd så jeg vet ikke hvor vanlig det er.

Jeg blir tatt vare på av de rundt meg. Men ja det er kjipt. Men det er tankene som et vondest

Grensen kan være flytende.

Anonymkode: 0b900...26e