Er det verd å gå til privat psykiater for å slutte på lithium

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du har gjort det før? Sluttet på lithium uten nedtrapping?

På hvilken måte verre følte du deg etter 2 uker?

Anonymkode: 90d0a...440

Jeg har både autoseponert brått og trappet ned i samarbeid med lege. Ved autoseponering tar det 3 dager før angst og psykisk smerte rir meg. Jeg trapper ned over 6 måneder nå. Begynte for 2 måneder siden. Kjenner meg endel verre nå. Massivt tankekjør.

Anonymkode: 40a86...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har både autoseponert brått og trappet ned i samarbeid med lege. Ved autoseponering tar det 3 dager før angst og psykisk smerte rir meg. Jeg trapper ned over 6 måneder nå. Begynte for 2 måneder siden. Kjenner meg endel verre nå. Massivt tankekjør.

Anonymkode: 40a86...854

Er det på grunn av den underliggende sykdommen eller på grunn av lithium i seg selv har den effekt?

Anonymkode: 90d0a...440

[ISW]

En person som slutter med rusmidler vil kunne oppleve at livet blir flatt og kjedelig.

I realiteten er livet deres (i flathet og kjedelighet) likt med alle andre eller normalen. 

Jeg forstår at dere med bipolar lidelse savner kreativiteten, følelsene og energien dere følte på, spesielt i hypomane perioder. Det er ikke sånn at Litium fjerner alle følelser, men den reduserer det til et normalt nivå. Sykdommen er "rusen" (og mange av de samme biokjemiske prosessene skjer under en hypomani/mani som ved inntak av rusmidler).

Håper dere kan ta dette i betraktning før dere tar farlige beslutninger som autoseponering av stemningsstabiliserende medisin.

[AnonymBruker]

ISW skrev (5 minutter siden):

En person som slutter med rusmidler vil kunne oppleve at livet blir flatt og kjedelig.

I realiteten er livet deres (i flathet og kjedelighet) likt med alle andre eller normalen. 

Jeg forstår at dere med bipolar lidelse savner kreativiteten, følelsene og energien dere følte på, spesielt i hypomane perioder. Det er ikke sånn at Litium fjerner alle følelser, men den reduserer det til et normalt nivå. Sykdommen er "rusen" (og mange av de samme biokjemiske prosessene skjer under en hypomani/mani som ved inntak av rusmidler).

Håper dere kan ta dette i betraktning før dere tar farlige beslutninger som autoseponering av stemningsstabiliserende medisin.

Lithium gjør andre enn bipolare flat. 

Anonymkode: 90d0a...440

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lithium gjør andre enn bipolare flat. 

Anonymkode: 90d0a...440

Hvis du ikke trenger en medisin (altså ikke har svingninger i stemningsleiet), så får du selvfølgelig sånne bivirkninger av å ta den.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det på grunn av den underliggende sykdommen eller på grunn av lithium i seg selv har den effekt?

Anonymkode: 90d0a...440

Jeg har bp2. Har i all hovedsak brukt medisinen pga sucidalitet.

Anonymkode: 40a86...854

[AnonymBruker]

ISW skrev (27 minutter siden):

Hvis du ikke trenger en medisin (altså ikke har svingninger i stemningsleiet), så får du selvfølgelig sånne bivirkninger av å ta den.

Ja man kan det. 

Anonymkode: 90d0a...440

[Sokk]

Hvis du føler deg flat av litium, kan du ikke heller spørre om å få bytte? Det finnes jo mange alternativer for bipolar lidelse. Eller forsøke lavere dose, evt i kombinasjon med noe annet.

Å bråslutte er idioti. Du får nok ikke legenes velsignelse til å bare trappe den ned helt fordi det ville vært uforsvarlig behandling av bipolar type 1, dersom du ikke erstatter den med noe annet. Men hvis du har null fysiske bivirkninger av litium, blir det kanskje vanskelig å finne en enda bedre medisin.

Du sier du vil prestere på jobb, men både mani og depresjon kan gå hardt utover prestasjonen på jobb, føre til tap av jobb og/eller langvarig sykmelding. Du vil også sitte der med skyldfølelsen etterpå fordi du gjorde det mot deg selv, mot alle råd.

Så forsøk å gå legene i møte, diskuter alternativene, si hva som plager deg, ikke bare si «jeg vil ha en nedtrappingsplan».

Siden du har fått litium, så har du sikkert hatt sykdomsperioder tidligere som ikke er verdt å gjenta…

Jeg bruker også litium og jeg har fullt følelsesregister og masse glede og interesser. Det er mulig, selv om jeg forstår at bivirkninger er individuelle. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (14 minutter siden):

Hvis du føler deg flat av litium, kan du ikke heller spørre om å få bytte? Det finnes jo mange alternativer for bipolar lidelse. Eller forsøke lavere dose, evt i kombinasjon med noe annet.

Å bråslutte er idioti. Du får nok ikke legenes velsignelse til å bare trappe den ned helt fordi det ville vært uforsvarlig behandling av bipolar type 1, dersom du ikke erstatter den med noe annet. Men hvis du har null fysiske bivirkninger av litium, blir det kanskje vanskelig å finne en enda bedre medisin.

Du sier du vil prestere på jobb, men både mani og depresjon kan gå hardt utover prestasjonen på jobb, føre til tap av jobb og/eller langvarig sykmelding. Du vil også sitte der med skyldfølelsen etterpå fordi du gjorde det mot deg selv, mot alle råd.

Så forsøk å gå legene i møte, diskuter alternativene, si hva som plager deg, ikke bare si «jeg vil ha en nedtrappingsplan».

Siden du har fått litium, så har du sikkert hatt sykdomsperioder tidligere som ikke er verdt å gjenta…

Jeg bruker også litium og jeg har fullt følelsesregister og masse glede og interesser. Det er mulig, selv om jeg forstår at bivirkninger er individuelle. 

Åh, da er du heldig! Du må tåle medisinen godt!

Anonymkode: 40a86...854

[AnonymBruker]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Hvis du føler deg flat av litium, kan du ikke heller spørre om å få bytte? Det finnes jo mange alternativer for bipolar lidelse. Eller forsøke lavere dose, evt i kombinasjon med noe annet.

Å bråslutte er idioti. Du får nok ikke legenes velsignelse til å bare trappe den ned helt fordi det ville vært uforsvarlig behandling av bipolar type 1, dersom du ikke erstatter den med noe annet. Men hvis du har null fysiske bivirkninger av litium, blir det kanskje vanskelig å finne en enda bedre medisin.

Du sier du vil prestere på jobb, men både mani og depresjon kan gå hardt utover prestasjonen på jobb, føre til tap av jobb og/eller langvarig sykmelding. Du vil også sitte der med skyldfølelsen etterpå fordi du gjorde det mot deg selv, mot alle råd.

Så forsøk å gå legene i møte, diskuter alternativene, si hva som plager deg, ikke bare si «jeg vil ha en nedtrappingsplan».

Siden du har fått litium, så har du sikkert hatt sykdomsperioder tidligere som ikke er verdt å gjenta…

Jeg bruker også litium og jeg har fullt følelsesregister og masse glede og interesser. Det er mulig, selv om jeg forstår at bivirkninger er individuelle. 

Jeg forstår hva du sier. 

Jeg har bedt om å få slutte nå i et halvt år. Ikke kommet noe vei. 

Nå har jeg bråsluttet. Ferdig med den saken. Føler meg lettet. 

Det at de har gitt meg feil diagnose og feil medisiner er mitt hovedproblem. Ja det kan skje faktisk. 

Gjenstår å se hvordan dette utvikler seg selvfølgelig. Men foreløpig går det fint. Føler meg meg mer stabil og klar i hodet enn jeg var på.

Selvfølgelig syntes jeg det er skummelt, det mest på grunn av alle advarsler. Men var ikke dette jeg egentlig ville gjøre. 

Nei jeg har ikke historie med opp og ned episoder. Har aldri gjort noe veldig crazy, aldri vært innlagt på tvang. 

Tar jo ikke for gitt at det kan gå dårlig, men håper ikke det. 

Anonymkode: 90d0a...440

[Sokk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Åh, da er du heldig! Du må tåle medisinen godt!

Anonymkode: 40a86...854

Det er mulig det også hjelper at jeg hele tiden har tatt hele dosen om kvelden, kanskje det gjør at jeg får færre bivirkninger på dagtid. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

aldri vært innlagt på tvang

…men du har vært innlagt frivillig og kanskje blitt vurdert som manisk?

Du har kanskje ikke gjort noe altfor crazy ennå, men det er veldig kjipt den dagen det skjer. Du øker sjansen for dette ved å bråslutte på litium.

Ta medisinen din igjen og finn en psykiater som kan revurdere diagnosen din. Ikke hør på f.eks ChatGPT, det er en tekstrobot som er designet for å jatte med det du skriver. Få et kompetent menneske til å revurdere diagnosen din før du tror på det. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har bedt om å få slutte nå i et halvt år. Ikke kommet noe vei.

Man ber om ting man ikke har rett til, men man krever det man har rett til.

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det at de har gitt meg feil diagnose og feil medisiner er mitt hovedproblem.

Det er helsevesenet som har bevisbyrden, ikke pasienten. Så dette er deres problem, ikke ditt.

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2026 den 12.19):

Jeg har ikke fysiske bivirkninger lenger etter å ha gått ned i dose. Men jeg føler meg flat. Null glede i livet. Er ikke min morsomme inspirerte og inspirerende kreative selv. Tenker tregt dårlig konsentrasjon. Jeg elsket jobben min før, nå er jeg så lite motivert og får ingenting til lenger. Er sånn tomt skall. Rett og slett en dårlig fungerende robot. 

Jeg tør ikke si hva jeg jobber med, men det er noe granske utfordrende og vanskelig det jeg trenger min motivasjon, rask tenkning, konsentrasjon og arbeidsglede for å klare meg. 

Anonymkode: 90d0a...440

Er du sikker på at du ikke er deprimert og at det er det som skaper problemene?

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Er du sikker på at du ikke er deprimert og at det er det som skaper problemene?

Tydeligvis er jeg ikke deprimert.

Anonymkode: 90d0a...440

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (12 timer siden):

Man ber om ting man ikke har rett til, men man krever det man har rett til.

Det er helsevesenet som har bevisbyrden, ikke pasienten. Så dette er deres problem, ikke ditt.

Syns det virker som jeg har bevisbyrden. 

Anonymkode: 90d0a...440

[frosken]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tydeligvis er jeg ikke deprimert.

Anonymkode: 90d0a...440

Grunnen til at jeg spurte, er at teksten jeg uthevet jo er ganske typiske tegn på depresjon. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns det virker som jeg har bevisbyrden.

På hvilket grunnlag? Har det vært oppe til diskusjon?

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 timer siden):

Grunnen til at jeg spurte, er at teksten jeg uthevet jo er ganske typiske tegn på depresjon. 

Mulig jeg hadde depresjon som nå er borte da. 

Tror jeg ble deprimert av at hodet ikke fungerte. 

Anonymkode: 90d0a...440

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (19 timer siden):

Man ber om ting man ikke har rett til, men man krever det man har rett til.

Det er helsevesenet som har bevisbyrden, ikke pasienten. Så dette er deres problem, ikke ditt.

Når det gjelder det å be og kreve. Jeg har vært veldig tydelig, men det ligger ikke i min natur å bli sint eller lage masse støy. Har sagt jeg vil ha dette nå. Jeg mener jeg har krevd, men har sannsynligvis krevd for forsiktig. Og blitt bare ignorert. Har vel ikke peiling på hvordan kreve mer tydelig. 

Anonymkode: 90d0a...440