Ekstremt mett- depresjon eller noe annet?

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Hvor i all verden er du oppdratt?

Har du virkelig gått gjennom livet uten å kjenne på følelsen av å måtte kaste opp? Har du aldri vært kvalm? Da tenker jeg du er virkelig heldig. Det er ikke en god følelse.

Du unngår bevisst å svare på det, flere steder i tråden. Reaksjonen din sier også litt. For alt vi vet kan du være undervektig og ha en spiseforstyrrelse som gjør at du selv tror at du er overvektig . Der var bare derfor jeg spurte. Det er lettere å svare hvis vi vet at du ikke er undervektig. 

Anonymkode: 40a5b...b82

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Hvor i all verden er du oppdratt?

Har du virkelig gått gjennom livet uten å kjenne på følelsen av å måtte kaste opp? Har du aldri vært kvalm? Da tenker jeg du er virkelig heldig. Det er ikke en god følelse.

Å være kvalm er ikke det samme som å si at man føler at man kaster opp. Jeg ville aldri sagt at jeg føler at jeg kaster opp. Det gir ingen mening. 
Nå skriver du «følelsen av å måtte kaste opp», det er noe helt annet enn at du opprinnelig skrev at du «føler at du kaster opp». 

Anonymkode: c58c0...372

[Fru2020]

Ikkeanonymnok skrev (2 minutter siden):

«Krisen» er vel at på tross av at kroppen din rent fysisk har nok å ta av så har du en sykdom som ikke akkurat gir deg energioverskudd. Og ved å ikke spise gir du den heller ingenting å jobbe med. Jeg forstår riktignok følelsen av å være mett for jeg har det likt for tiden,  men av en annen årsak. Men det betyr ikke at kroppen ikke trenger tilførsel av sunn og næringsrik mat - og dette er jo noe du egentlig er klar over. 
 

Jeg har jo aldri stilt spørsmål ved om kroppen trenger mat. Det er jo fullstendig åpenbart at kroppen trenger mat. Det er jo derfor jeg stiller spørsmål med om jeg trenger å be om hjelp til å behandle kroppen eller undersøke om det kan være noe galt med fordøyelsessystemet eller om jeg skal tenke at dette er bare depresjon.

Har lest litt om me og fordøyelse og det kan visst også knyttes til det. Jeg har slitt med kveldskvalme I mange år, dette er nok knyttet til me. Men at denne følelsen skal være tilstede 24/7 samtidig som jeg føleler meg så oppblåst er nytt.

 

[Havfruen]

Jeg ville definitivt tatt en tur til fastlegen!

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du unngår bevisst å svare på det, flere steder i tråden. Reaksjonen din sier også litt. For alt vi vet kan du være undervektig og ha en spiseforstyrrelse som gjør at du selv tror at du er overvektig . Der var bare derfor jeg spurte. Det er lettere å svare hvis vi vet at du ikke er undervektig. 

Anonymkode: 40a5b...b82

Såfremt du ikke er helsepersonell er det ingen grunn I det hele tatt til å spør noen hva de veier eller hvor mange kilo overvektig de er. Det er virkelig et ufint spørsmål. Jeg oppfordrer deg til å aldri stille et liknende spørsmål til noen noensinne. 

Det er også urelevant om jeg er overvektig eller undervektig når spørsmålet er om jeg skal be om hjelp fordi jeg ikke klarer å få i meg nok mat. Både overvektige og undervektige trenger nok mat.

 

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Jeg har jo aldri stilt spørsmål ved om kroppen trenger mat. Det er jo fullstendig åpenbart at kroppen trenger mat. Det er jo derfor jeg stiller spørsmål med om jeg trenger å be om hjelp til å behandle kroppen eller undersøke om det kan være noe galt med fordøyelsessystemet eller om jeg skal tenke at dette er bare depresjon.

Har lest litt om me og fordøyelse og det kan visst også knyttes til det. Jeg har slitt med kveldskvalme I mange år, dette er nok knyttet til me. Men at denne følelsen skal være tilstede 24/7 samtidig som jeg føleler meg så oppblåst er nytt.

 

Men måten du svarer på i tråden gir (hvertfall meg) inntrykk av at du bagatelliserer inntak av mat når du flere ganger påpeker at «kroppen har nok å ta av så det går fint å gå ned noen kilo». 
Det har ikke virket som du har forstått at manglende næring også kan bidra til manglende energi - basert på de svarene du har gitt. Og manglende energi er jo verken bra for ME eller depresjonen. Men om jeg har tolket feil beklaget jeg det. 

Uansett, dersom tankemønsteret/følelsen rundt mat (kvalme) er så fastlåst etter en måned og du ikke ser for deg at du klarer å snu det innen svært kort tid så ville jeg sendt en melding til legen for å informere om situasjonen og for å høre om legen har noen tips. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Såfremt du ikke er helsepersonell er det ingen grunn I det hele tatt til å spør noen hva de veier eller hvor mange kilo overvektig de er. Det er virkelig et ufint spørsmål. Jeg oppfordrer deg til å aldri stille et liknende spørsmål til noen noensinne. 

Det er også urelevant om jeg er overvektig eller undervektig når spørsmålet er om jeg skal be om hjelp fordi jeg ikke klarer å få i meg nok mat. Både overvektige og undervektige trenger nok mat.

 

Kjære vene… ja, ja , jeg skal heretter holde meg unna dine tråder. Hilsen en som jobber i helsevesenet. 

Anonymkode: 40a5b...b82

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (8 minutter siden):

Jeg har jo aldri stilt spørsmål ved om kroppen trenger mat. Det er jo fullstendig åpenbart at kroppen trenger mat. Det er jo derfor jeg stiller spørsmål med om jeg trenger å be om hjelp til å behandle kroppen eller undersøke om det kan være noe galt med fordøyelsessystemet eller om jeg skal tenke at dette er bare depresjon.

Har lest litt om me og fordøyelse og det kan visst også knyttes til det. Jeg har slitt med kveldskvalme I mange år, dette er nok knyttet til me. Men at denne følelsen skal være tilstede 24/7 samtidig som jeg føleler meg så oppblåst er nytt.

 

Kan det være at du er obstipert. Det gir mange av de symptomene du beskriver. Det er vanlig ved langvarig sengeleie.

Anonymkode: 6759f...efb

[Fru2020]

Ikkeanonymnok skrev (5 minutter siden):

Men måten du svarer på i tråden gir (hvertfall meg) inntrykk av at du bagatelliserer inntak av mat når du flere ganger påpeker at «kroppen har nok å ta av så det går fint å gå ned noen kilo». 
Det har ikke virket som du har forstått at manglende næring også kan bidra til manglende energi - basert på de svarene du har gitt. Og manglende energi er jo verken bra for ME eller depresjonen. Men om jeg har tolket feil beklaget jeg det. 

Uansett, dersom tankemønsteret/følelsen rundt mat (kvalme) er så fastlåst etter en måned og du ikke ser for deg at du klarer å snu det innen svært kort tid så ville jeg sendt en melding til legen for å informere om situasjonen og for å høre om legen har noen tips. 

Det er sant at jeg tenker dette ikke er en stor krise akkurat nå fordi jeg er så pass overvektig at kroppen min tåler mindre mat i en periode. Jeg vet selvfølgelig konsekvensene av for lite mat. Men enn stor kropp tåler det bedre enn en liten kropp.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjære vene… ja, ja , jeg skal heretter holde meg unna dine tråder. Hilsen en som jobber i helsevesenet. 

Anonymkode: 40a5b...b82

Neida. Du er velkommen til å stille meg spørsmål om det meste. Men å stille spørmål om hva folk veier gjør man ikke utenom helsevesenet i 2026. Spørsmålet er absolutt relevant i din jobb vil jeg tro, men ute i samfunnet trenger du ikke vite vekten til folk. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan det være at du er obstipert. Det gir mange av de symptomene du beskriver. Det er vanlig ved langvarig sengeleie.

Anonymkode: 6759f...efb

Det kan jo være. Jeg går på do flere ganger daglig, men kan det være at jeg likevel ikke klarer å tømme meg helt fordi jeg beveger meg så lite?

[Sokk]

Gå til fastlegen. Du har åpenbart en bekymring eller følelse av at dette er noe annet enn «bare» nedsatt appetitt i forbindelse med depresjon (eller andre psykiske grunner til lavt matinntak), siden du har skrevet innlegg om det på DOL.

Vær forberedt på spørsmål om vekt og vektendring, og hvilke andre symptomer du har. Vei deg i dag om du har mulighet, så du kan si noe om vekten er stabil eller om den går raskt nedover.

Du stilte et medisinsk spørsmål på et helseforum, og da må du nesten forvente at folk stiller oppfølgingsspørsmål knyttet til symptomene dine, inkludert vekt og forsøk på presiseringer. Du virker å ha «piggene ute», og jeg vet ikke om det er et symptom på depresjonen, eller det skyldes at vekt og matinntak er et sårt tema. Dette er også mulig å ta opp med fastlegen, og det også kan bidra til ulike typer adferd knyttet til mat.

For å oppsummere: ingen på DOL kan svare på om dette er et psykisk eller fysisk problem basert på den informasjonen du har gitt. Fastlegen er rett adressat for spørsmålet.

[Fru2020]

Sokk skrev (49 minutter siden):

Gå til fastlegen. Du har åpenbart en bekymring eller følelse av at dette er noe annet enn «bare» nedsatt appetitt i forbindelse med depresjon (eller andre psykiske grunner til lavt matinntak), siden du har skrevet innlegg om det på DOL.

Vær forberedt på spørsmål om vekt og vektendring, og hvilke andre symptomer du har. Vei deg i dag om du har mulighet, så du kan si noe om vekten er stabil eller om den går raskt nedover.

Du stilte et medisinsk spørsmål på et helseforum, og da må du nesten forvente at folk stiller oppfølgingsspørsmål knyttet til symptomene dine, inkludert vekt og forsøk på presiseringer. Du virker å ha «piggene ute», og jeg vet ikke om det er et symptom på depresjonen, eller det skyldes at vekt og matinntak er et sårt tema. Dette er også mulig å ta opp med fastlegen, og det også kan bidra til ulike typer adferd knyttet til mat.

For å oppsummere: ingen på DOL kan svare på om dette er et psykisk eller fysisk problem basert på den informasjonen du har gitt. Fastlegen er rett adressat for spørsmålet.

Takk for svar.

Jeg fikk et svar over som jeg tenker nok er grunnen til problemet så jeg er ikke så bekymret lenger og tenker å behandle det deretter.

Jeg tenker at det finnes spørsmål som det ikke er ok å stille selv på helseforum. Men det stemmer at jeg etterhvert ble lei av svar som handlet om at jeg må spise. Jeg har lite tålmodighet når det kommer til å diskutere selvfølgeligheter. Det er et problem jeg har hatt siden jeg var aktiv i politikken. Da var det vanlig at alle mennene i møtet måtte gjenta den samme selvfølgelighetern etter den andre for å gjøre seg selv relevante. Det var et irritasjonsmoment som vi få kvinner møttes rundt. Men jeg skjønner at folk kan tro at jeg faktisk ikke forstår når jeg ikke eksplisitt sier at jeg kan noe. Så for ordens skyld forholdet mellom mat og kropp kan jeg veldig mye om, men forstoppelse har jeg veldig lite erfaring med så jeg kom rett og slett ikke på at utfordringene jeg har nå er synonyme med utfordringer ved forstoppelse.

Da er det sviskekompott til dessert I morgen😉

[Fru2020]

Ps: denne tråden handlet egentlig aldri om mat, men det problemet at jeg ikke klarer å kysse kjæresten ordentlig fordi jeg er småkvalm 😅

[emilie321]

frosken skrev (4 timer siden):

Oppkast er vel noe som skjer eller ikke skjer, ikke en følelse?

Her må jeg støtte @Fru2020.   Det er fullt mulig å føle at en skal kaste opp uten at en faktisk gjør det.  Har hatt det slik flere ganger. 

[frosken]

emilie321 skrev (1 time siden):

Her må jeg støtte @Fru2020.   Det er fullt mulig å føle at en skal kaste opp uten at en faktisk gjør det.  Har hatt det slik flere ganger. 

Jeg er klar over det:-) Men det er en betydelig forskjell på å evt. si at man ikke kan spise fordi man føler at man vil kaste opp, og det at man faktisk kaster opp maten man spiser. 

[frosken]

Fru2020 skrev (5 timer siden):

Nå skrev jeg først et sarkastisk svar til deg, men lot det være. (Selv om det var et temmelig bra et)

Ikke gidd å komme med sånne kommentarer. Jeg er ikke dum. Jeg vet at kroppen trenger mat. Og du vet at det er vanskelig å spise når kroppen føles stappfull.

 

Jeg synes du svarer temmelig arrogant for tiden, så jeg skjønner ikke hvorfor du velger å stille spørsmål her inne når du alltid vet alt best selv. Jeg vet det er vanskelig å spise når man er kvalm etc., men gitt alt du skriver om utmattelse, så er det nærliggende å ikke si at det virker helt rasjonelt og ok å ikke spise annet enn en og annen dag.  Og det at det er vanskelig, er ikke det samme som at det er umulig. Jeg har levd sammen med en ektefelle som pga alvorlig sykdom hadde store vansker med å få tilstrekkelig næring, men han sluttet aldri å prøve. 

Men i stedet for å reagere på det jeg oppfatter som arrogante svar, så kan jeg jo heller la være å kommentere på det du skriver. 

[Fru2020]

frosken skrev (5 minutter siden):

Jeg synes du svarer temmelig arrogant for tiden, så jeg skjønner ikke hvorfor du velger å stille spørsmål her inne når du alltid vet alt best selv. Jeg vet det er vanskelig å spise når man er kvalm etc., men gitt alt du skriver om utmattelse, så er det nærliggende å ikke si at det virker helt rasjonelt og ok å ikke spise annet enn en og annen dag.  Og det at det er vanskelig, er ikke det samme som at det er umulig. Jeg har levd sammen med en ektefelle som pga alvorlig sykdom hadde store vansker med å få tilstrekkelig næring, men han sluttet aldri å prøve. 

Men i stedet for å reagere på det jeg oppfatter som arrogante svar, så kan jeg jo heller la være å kommentere på det du skriver. 

Beklager at jeg virker arrogant for tiden. Jeg kan se hvorfor du sier det. Ingen unnskyldning , men jeg er lei av livet og bruker alt jeg har av krefter på å eksistere.

Men akkurat det svaret ditt som  jeg kommenterte så arrogant som jeg gjorde på, ble jeg provosert på fordi jeg mente ditt svar til meg var arrogant. Det hender du har slike korte arrogante svar innimellom du også ser du😉

Når det kommer til mat så vet jeg veldig godt hva man trenger av mat og hvorfor. Jeg har regnet ut hvor mye kalorier jeg forbruker ved stillesittende arbeid og tenker jeg bruker endel mindre enn det fordi jeg er sengeliggende. Jeg gjør daglig en innsats for å spise så mye jeg klarer, men når ikke opp til rett kalorinivå. Det er ikke fullstendig krise enda fordi kroppen min har et så stort energilager at organene ikke vil ta skade av for lite inntak av mat, men jeg ønsker jo ikke å være i denne situasjonen lenger enn jeg må. Derfor spørsmålet om jeg skal jeg tenke at dette er psykiatri og skal behandles som et ledd av en depresjon eller skal jeg bekymre meg for at det er somatisk og vurdere å sende en melding til legen. Det var det spørsmålet jeg ønsket tilbakemeldinger på. 

 

 

[Fru2020]

Oi. Jeg trekker tilbake det jeg skrev om at jeg ikke er i så veldig underskudd. 

Jeg gikk på vekten nå, med tanken om at jeg jo ikke vet hva den var for en uke siden. Men jeg har gått ned nærmere 25 kilo på to måneder! Uten å mene det. Selv om jeg fremdeles har et enormt energilager så er det ikke greit å gå ned 25 kg på to måneder.

Nå tenker jeg at jeg må ta kontakt med legen uansett mener dere ikke det? Kan dette være noe alvorlig?

[påskelilje]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Oi. Jeg trekker tilbake det jeg skrev om at jeg ikke er i så veldig underskudd. 

Jeg gikk på vekten nå, med tanken om at jeg jo ikke vet hva den var for en uke siden. Men jeg har gått ned nærmere 25 kilo på to måneder! Uten å mene det. Selv om jeg fremdeles har et enormt energilager så er det ikke greit å gå ned 25 kg på to måneder.

Nå tenker jeg at jeg må ta kontakt med legen uansett mener dere ikke det? Kan dette være noe alvorlig?

25 kilo på 2 måneder er jo ekstremt mye! Har mannen din vært noe bekymret for vekttapet ditt?

Jeg synes absolutt at du bør gå til legen ❤️

[Fru2020]

påskelilje skrev (1 minutt siden):

25 kilo på 2 måneder er jo ekstremt mye! Har mannen din vært noe bekymret for vekttapet ditt?

Jeg synes absolutt at du bør gå til legen ❤️

Jeg så I vektappen min at det ikke var på to måneder engang, men på seks uker. Grunnen til at jeg ikke har veid meg på seks uker er at jeg har følt meg så mett og full i magen at jeg har vært sikkert på at det har gått opp.

Ja, både mann og sønn har vært bekymret for at jeg ikke spiser. De lager meg favorittene mine for å få meg til å spise.

Jeg kan ikke tro at det har vært så lite mat. Jeg føler jo jeg spiser alt jeg orker.

Bør jeg nå tenke at jeg skal spise litt mat som er tett på energi eller skal jeg spise det jeg har spist til nå