Revurdering av asperger diagnose og utredning for personlighetsforstyrrelse

[Sjø]

psykedeliker skrev (14 timer siden):

Ja, behandlere skal kjenne til disse begrepene.

Skjønner.

Anonymos skrev (5 timer siden):

Underdanighetmentalitet kan godt være et symptom på PF, i såfall er det bare det: et symptom. Regner med at du @Sjø har gode grunner til å mistenke PF og at det går utover dette ene symptomet, så da syns jeg du skal gå for utredningen som du opprinnelig tenkte og så får dette med underdanighet nevnes når det blir relevant (og det er sikkert ganske relevant ved flere typer PF, så dere kommer nok inn på det).

Ja, jeg kjenner meg igjen i flere av symptomene på unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Prøv å ikke ta til deg det han sier og la deg påvirkes av det Psykedeliker sier. Han har sine egne oppfatninger av ting som ikke er i tråd med manus. 

Anonymkode: cb98d...7f7

Jeg tenker at han har et poeng i det han sier.

Vendi skrev (26 minutter siden):

Synes dette høres veldig greit ut

Så bra. Jeg klarte utrolig nok å glemme å ramse opp de punktene i asperger diagnosen jeg ikke kjenner meg igjen i så det ble nok en veldig kort henvisning fra fastlegen. Men får jeg avslag pga det er det vel forhåpentligvis bare å sende en mer utfyllende henvisning på nytt.

Endret i går, 11:10 av Sjø

[AnonymBruker]

Sjø skrev (48 minutter siden):

Skjønner.

Ja, jeg kjenner meg igjen i flere av symptomene på unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Jeg tenker at han har et poeng i det han sier.

Så bra. Jeg klarte utrolig nok å glemme å ramse opp de punktene i asperger diagnosen jeg ikke kjenner meg igjen i så det ble nok en veldig kort henvisning fra fastlegen. Men får jeg avslag pga det er det vel forhåpentligvis bare å sende en mer utfyllende henvisning på nytt.

🫣glemte du å skrive det ned?

Anonymkode: 16b8e...2c5

[Sjø]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

🫣glemte du å skrive det ned?

Anonymkode: 16b8e...2c5

Jeg hadde skrevet det ned i et eget notat som jeg glemte av fordi jeg var så nervøs.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at han har et poeng i det han sier.

Ok, da bør du jo også følge rådet hennes om å ikke gå i gang med dette, sånn sett fint at du glemte å ramse opp tingene på lappen.

Anonymkode: cb98d...7f7

[Sjø]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, da bør du jo også følge rådet hennes om å ikke gå i gang med dette, sånn sett fint at du glemte å ramse opp tingene på lappen.

Anonymkode: cb98d...7f7

Helt ærlig er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Det å ta store valg har alltid vært vanskelig for meg, men jeg tror nok at hvis jeg får tilbud om second opinion så kommer jeg til å ta det. Det er i alle fall det som føles riktig for meg akkurat nå. Jeg ser ikke helt argumentet for å vente enda lenger med det?

[AnonymBruker]

Sjø skrev (21 minutter siden):

Helt ærlig er jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Det å ta store valg har alltid vært vanskelig for meg, men jeg tror nok at hvis jeg får tilbud om second opinion så kommer jeg til å ta det. Det er i alle fall det som føles riktig for meg akkurat nå. Jeg ser ikke helt argumentet for å vente enda lenger med det?

Ok. Du skrev bare at du så poenget med det han sier om å vente/ikke forfølge det. 

Anonymkode: cb98d...7f7

[Sjø]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Ok. Du skrev bare at du så poenget med det han sier om å vente/ikke forfølge det. 

Anonymkode: cb98d...7f7

Beklager, det var ikke det jeg mente. Jeg tenkte at han hadde et poeng i det at jeg har en underdanighetsmentalitet. Eller, det er kanskje ikke så ille at det er det men jeg ser i alle fall på meg selv som en som er mindre verdt og underdanig. Akkurat hvorfor @psykedeliker mener at jeg bør vente med revurdering ble uklart for meg så jeg er foreløpig usikker på hva jeg mener om det. Men akkurat slik ting er nå tenker jeg at det ikke er noe galt i å gjennomgå en ny utredning skulle jeg få tilbud om det.

[AnonymBruker]

Sjø skrev (1 time siden):

Beklager, det var ikke det jeg mente. Jeg tenkte at han hadde et poeng i det at jeg har en underdanighetsmentalitet. Eller, det er kanskje ikke så ille at det er det men jeg ser i alle fall på meg selv som en som er mindre verdt og underdanig. Akkurat hvorfor @psykedeliker mener at jeg bør vente med revurdering ble uklart for meg så jeg er foreløpig usikker på hva jeg mener om det. Men akkurat slik ting er nå tenker jeg at det ikke er noe galt i å gjennomgå en ny utredning skulle jeg få tilbud om det.

Bra

Anonymkode: cb98d...7f7

[psykedeliker]

Sjø skrev (1 time siden):

Akkurat hvorfor @psykedeliker mener at jeg bør vente med revurdering ble uklart for meg så jeg er foreløpig usikker på hva jeg mener om det.

Du har f.eks. skrevet i en annen tråd at du glemmer viktige argumenter fordi du ikke har skrevet dem ned på forhånd. Da er ikke revurdering av diagnose det første du bør fokusere på.

[Sjø]

psykedeliker skrev (13 minutter siden):

Du har f.eks. skrevet i en annen tråd at du glemmer viktige argumenter fordi du ikke har skrevet dem ned på forhånd. Da er ikke revurdering av diagnose det første du bør fokusere på.

Hva mener du er det første jeg bør fokusere på da? Ble nysgjerrig.

[psykedeliker]

Sjø skrev (3 minutter siden):

Hva mener du er det første jeg bør fokusere på da?

Du bør ta tak i eksterne problemstillinger først. De kommer ikke til å forandre seg uansett hvilken diagnose du har.

(Jeg regner holdninger, rutiner og tillærte reaksjonsmønstre for eksterne problemstillinger.)

[Sjø]

psykedeliker skrev (17 timer siden):

Du bør ta tak i eksterne problemstillinger først. De kommer ikke til å forandre seg uansett hvilken diagnose du har.

(Jeg regner holdninger, rutiner og tillærte reaksjonsmønstre for eksterne problemstillinger.)

 Skjønner. Jeg tar det med meg videre. Jeg blir så utrolig usikker på meg selv og valg når det blir stilt spørsmål ved det. Men jeg tenker at selv om jeg skulle få en ny utredning blir det nok mange måneder før første time så da har jeg jo tid på meg til å jobbe med meg selv da først?

[Sjø]

Da jeg dro til fastlegen var jeg helt sikker på at å be om revurdering var det rette valget. Men nå har jeg blitt skikkelig usikker igjen. Hva gjør jeg videre? Noen som har noen gode råd?

Hovedgrunnen til at jeg ønsker revurdering er jo å få et sikkert svar og forstå meg selv bedre. I tillegg til at de i teamet som følger meg opp sier at de egentlig ikke ser tegn til diagnosen hos meg når vi er sammen og det sier litt siden det er et team for pasienter med asperger. Jeg har vel også egentlig hengt meg litt opp i unnvikende personlighetsforstyrrelse at det kan være det og at jeg dermed kunne få hjelp for det hvis jeg bare utredes på nytt.

[XbellaX]

Sjø skrev (5 minutter siden):

Da jeg dro til fastlegen var jeg helt sikker på at å be om revurdering var det rette valget. Men nå har jeg blitt skikkelig usikker igjen. Hva gjør jeg videre? Noen som har noen gode råd?

Hovedgrunnen til at jeg ønsker revurdering er jo å få et sikkert svar og forstå meg selv bedre. I tillegg til at de i teamet som følger meg opp sier at de egentlig ikke ser tegn til diagnosen hos meg når vi er sammen og det sier litt siden det er et team for pasienter med asperger. Jeg har vel også egentlig hengt meg litt opp i unnvikende personlighetsforstyrrelse at det kan være det og at jeg dermed kunne få hjelp for det hvis jeg bare utredes på nytt.

Nå har du bedt fl om hjelp, og så lar du det gå sin gang derfra. Har du UPF så er hovedtyngden av behandlingen egeninnsats.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (13 minutter siden):

Nå har du bedt fl om hjelp, og så lar du det gå sin gang derfra. Har du UPF så er hovedtyngden av behandlingen egeninnsats.

PST! Jeg er så glad du er tilbake for fullt, Bella 

Anonymkode: 7f088...df0

[Sjø]

XbellaX skrev (26 minutter siden):

Nå har du bedt fl om hjelp, og så lar du det gå sin gang derfra. Har du UPF så er hovedtyngden av behandlingen egeninnsats.

Ok, da gjør jeg det. Jeg er kjempeklar for å gjøre den egeninnsatsen som kreves av meg. Jeg må bare vite hva jeg skal gjøre og hvordan, og sett bort fra at depresjonen kommer en del i veien akkurat nå. 

[XbellaX]

Sjø skrev (5 minutter siden):

Ok, da gjør jeg det. Jeg er kjempeklar for å gjøre den egeninnsatsen som kreves av meg. Jeg må bare vite hva jeg skal gjøre og hvordan, og sett bort fra at depresjonen kommer en del i veien akkurat nå. 

Du må tvinge deg selv til å gjøre det stikk motsatte av det du egentlig vil (og per dags dato gjør) : Når du ikke våger, må du våge. Når du vil gjemme deg, må du pushe deg selv ut, opp og frem. Men alt dette vet du jo, det er det å faktisk gjøre det som er problemet.

 

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

PST! Jeg er så glad du er tilbake for fullt, Bella 

Anonymkode: 7f088...df0

takk! (selv om jeg har vært her hele tiden...bare vært litt bissi)

[AnonymBruker]

Sjø skrev (33 minutter siden):

Ok, da gjør jeg det. Jeg er kjempeklar for å gjøre den egeninnsatsen som kreves av meg. Jeg må bare vite hva jeg skal gjøre og hvordan, og sett bort fra at depresjonen kommer en del i veien akkurat nå. 

Ingenting nytt du kommer til å lære om metode/mestring sånn sett om du får diagnose. Gjør alt det du gruer deg for/frykter!

Anonymkode: 16b8e...2c5

[AnonymBruker]

Sjø skrev (1 time siden):

Da jeg dro til fastlegen var jeg helt sikker på at å be om revurdering var det rette valget. Men nå har jeg blitt skikkelig usikker igjen. Hva gjør jeg videre? Noen som har noen gode råd?

Hovedgrunnen til at jeg ønsker revurdering er jo å få et sikkert svar og forstå meg selv bedre. I tillegg til at de i teamet som følger meg opp sier at de egentlig ikke ser tegn til diagnosen hos meg når vi er sammen og det sier litt siden det er et team for pasienter med asperger. Jeg har vel også egentlig hengt meg litt opp i unnvikende personlighetsforstyrrelse at det kan være det og at jeg dermed kunne få hjelp for det hvis jeg bare utredes på nytt.

Så du var på en legetime og kastet bort den på ingenting bare fordi du er usikker? Du kaster jo bort andres tid også. Nå har du snakket om dette i over 1år. Og ja du burde be om utredning på nytt sånn at de som faktisk har asperger får den hjelpen.

Anonymkode: af513...7d5

[Sjø]

XbellaX skrev (15 minutter siden):

Du må tvinge deg selv til å gjøre det stikk motsatte av det du egentlig vil (og per dags dato gjør) : Når du ikke våger, må du våge. Når du vil gjemme deg, må du pushe deg selv ut, opp og frem. Men alt dette vet du jo, det er det å faktisk gjøre det som er problemet.

Ja, det er helt sant. Og det er også så vanskelig og så enkelt på samme tid. Jeg er egentlig skikkelig frustert over meg selv som stadig står klar til å gjøre det og gjennomføre men så trekker jeg meg og tør ikke likevel. Jeg føler vel egentlig at jeg står ved startstreken og det eneste jeg må tørre gjøre er å ha motet til å ta det første lille steget som fører meg fremover. Men det blir for skummelt.

Men jeg tenker jeg kanskje tenker litt for stort og at det kanskje kunne hjulpet meg å heller fokusere på ett og ett steg fremfor målet. Det høres litt mindre skummelt ut å forsøke være åpen, smile og si hei til naboer enn å åpne meg om det innerste til en kjæreste eller venn.