Hvor henvender jeg meg for å få vite begrunnelsen for avslag på utredning hos DPS poliklinikk?

[AnonymBruker]

Det sto ikke noe begrunnelse for at jeg fikk avslag på utredning hos DPS poliklinikk i brevet som jeg fikk annet enn at spesialist hadde konkludert med at jeg ikke hadde rett til utredning eller behandling. Så hvor er det meningen at jeg skal henvende meg for å få vite begrunnelsen? Er det noe fastlegen får så jeg kan ringe legekontoret og be om å få snakke med han eller må jeg ringe DPS poliklinikken? Jeg vurderer å klage, men det er jo lite hensiktsmessig uten å vite begrunnelsen først.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[nachnoo]

Det er DPS som skal begrunne avslaget, og du må henvende deg dit. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (27 minutter siden):

Det er DPS som skal begrunne avslaget, og du må henvende deg dit. 

Den er grei. Jeg har forresten to spørsmål til. Henvisningen gjaldt fornyet vurdering/second opinion og jeg trodde egentlig at man hadde rett på dette uten å oppgi grunn? Det står i alle fall det på NHI sine nettsider. Har jeg misforstått det som står eller kan det være poliklinikken har gjort en feil når de har gitt meg avslag? Hvis man egentlig skal begrunne det så vil jeg tro det kanskje er grunnen til avslag. Jeg har mulighet til å få uttalelse fra helsepersonell som følger meg opp ukentlig som også er usikre på om diagnosen stemmer og kan legge ved dette i en eventuell klage, er det en mulighet man kan gjøre og er det lurt?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har jeg misforstått det som står eller kan det være poliklinikken har gjort en feil når de har gitt meg avslag?

Du har ikke nødvendigvis misforstått. Informasjonen om dette er så dårlig at det kan kalles et rettssikkerhetsproblem.

En fornyet vurdering er ikke det samme som en ny utredning. En fornyet vurdering betyr bare at det allerede eksisterende grunnlagsmaterialet vurderes på nytt.

Du kan f.eks. trekke tilbake dine egne uttalelser fra tidligere utredninger, eller legge ved ny informasjon om de faktiske forhold.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Du har ikke nødvendigvis misforstått. Informasjonen om dette er så dårlig at det kan kalles et rettssikkerhetsproblem.

En fornyet vurdering er ikke det samme som en ny utredning. En fornyet vurdering betyr bare at det allerede eksisterende grunnlagsmaterialet vurderes på nytt.

Du kan f.eks. trekke tilbake dine egne uttalelser fra tidligere utredninger, eller legge ved ny informasjon om de faktiske forhold.

Kan du forklare litt mer hvordan dette foregår i praksis? Leser en behandler bare igjennom journalen (det allerede eksisterende grunnlagsmaterialet) og gjør sin vurdering og en second opinion basert på det eller har man også samtaler med pasienten og eventuell utredning? Jeg tror ikke jeg har noen uttalelser å trekke tilbake, men jeg har ny informasjon jeg gjerne skulle legge ved. Da også uttalelser fra det helsepersonell som følger meg opp (om det er en mulighet å legge ved det?).

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Leser en behandler bare igjennom journalen (det allerede eksisterende grunnlagsmaterialet) og gjør sin vurdering og en second opinion basert på det

Ja, det er slik det foregår i praksis. Derfor anbefaler jeg å trekke tilbake alt man har sagt under tidligere utredninger.

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Kan du forklare litt mer hvordan dette foregår i praksis? Leser en behandler bare igjennom journalen (det allerede eksisterende grunnlagsmaterialet) og gjør sin vurdering og en second opinion basert på det eller har man også samtaler med pasienten og eventuell utredning? Jeg tror ikke jeg har noen uttalelser å trekke tilbake, men jeg har ny informasjon jeg gjerne skulle legge ved. Da også uttalelser fra det helsepersonell som følger meg opp (om det er en mulighet å legge ved det?).

Anonymkode: 16ac2...f3a

Hvilken form for kompetanse har disse?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er slik det foregår i praksis. Derfor anbefaler jeg å trekke tilbake alt man har sagt under tidligere utredninger.

Det høres egentlig ut som en dårlig løsning? Mener da at behandler bare leser gjennom tidligere utredning uten å en gang snakke med pasienten? Det var ikke det jeg trodde second opinion var, jeg trodde man fikk en helt ny utredning med samtaler med behandler? Jeg hadde i alle fall følt at det svaret jeg hadde fått da ikke var ordentlig gjennomtenkt og gjennomført når de bare leser. Det fungerer helt sikkert mye bedre å gjøre det på den måten i somatikken, men i psykiatrien tenker jeg man burde fått i det minste samtaler med behandler? Mye kan jo tolkes forskjellig og annerledes fra behandler til behandler og burde oppleves i levende live samt at man kan endre seg på de årene det går fra man har fått diagnosen og til man får second opinion? Tar de ikke hensyn til det?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det høres egentlig ut som en dårlig løsning?

Ja, det er en dårlig løsning - og et potensielt rettssikkerhetsproblem.

Men slik vil det fortsette å være så lenge pasienter ikke står sammen og krever rettighetene sine uavhengig av diagnoser.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Hvilken form for kompetanse har disse?

Den ene er psykiatrisk sykepleier som har jobbet en god del år i psykiatrien og den andre er pedagog (tror jeg) som har jobbet i psykiatrien i 2 år. Begge jobber i et team som er spesifikt for diagnosen jeg ønsker second opinion på. Jeg har også vært innlagt en del siste året og snakket med psykologspesialist og psykiater som potensielt også kunne sagt noe om hva de tenker om diagnosen. Men jeg har ikke fått spurt de mens jeg var innlagt da, så akkurat det kan jeg kanskje bare glemme med en gang? (Jeg er hjemme nå så kan vel ikke bare ringe avdelingen og spørre spørsmål om diagnose sånn uten videre?).

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er en dårlig løsning - og et potensielt rettssikkerhetsproblem.

Men slik vil det fortsette å være så lenge pasienter ikke står sammen og krever rettighetene sine uavhengig av diagnoser.

Vi får starte en underskrivskampanje? Men jeg tenker. Kanskje kan jeg bare heller forsøke å få gjennomslag for en ny utredning hos psykologspesialist eller psykiater som har fulgt meg opp der jeg har vært innlagt tidligere? Jeg har ikke fått nevnt mitt ønske om å få diagnosen jeg har vurdert på nytt og en annen diagnose som jeg ikke har også vurdert enda en gang, så jeg aner jo egentlig ikke noe om deres tanker rundt hva mine symptomer kommer av og ikke og hva som faktisk feiler meg. Men hadde jeg hatt en mulighet til å spørre de hadde jeg gjort det. Men det er vel ikke mulig nå når jeg ikke er innlagt lenger?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men det er vel ikke mulig nå når jeg ikke er innlagt lenger?

Det er mulig, du tar direkte kontakt med behandlingsstedet og henviser til informasjons- og veiledningsplikten.

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den ene er psykiatrisk sykepleier som har jobbet en god del år i psykiatrien og den andre er pedagog (tror jeg) som har jobbet i psykiatrien i 2 år. Begge jobber i et team som er spesifikt for diagnosen jeg ønsker second opinion på. Jeg har også vært innlagt en del siste året og snakket med psykologspesialist og psykiater som potensielt også kunne sagt noe om hva de tenker om diagnosen. Men jeg har ikke fått spurt de mens jeg var innlagt da, så akkurat det kan jeg kanskje bare glemme med en gang? (Jeg er hjemme nå så kan vel ikke bare ringe avdelingen og spørre spørsmål om diagnose sånn uten videre?).

Anonymkode: 16ac2...f3a

Du er i din fulle rett til å klage, om du kommer noe sted er jo noe annet.

Nåværende diagnose står i journalen, kan du ikke bare sjekke der?

 

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (56 minutter siden):

Det er mulig, du tar direkte kontakt med behandlingsstedet og henviser til informasjons- og veiledningsplikten.

Det oppleves ikke som uvanlig, plagsomt eller rart da hvis jeg tar kontakt og spør? Jeg tenker siden du skriver at det er mulig at det ikke er så mange pasienter som gjør dette? Jeg er redd jeg gjør noe feil om jeg ringer og spørr om dette? Blir det ikke som at jeg skulle ringt en av mine gamle polikliniske behandlere og spurt? Jeg har i alle fall fått med meg at det ikke er innafor å ta kontakt med de etter endt behandling... 

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Du er i din fulle rett til å klage, om du kommer noe sted er jo noe annet.

Nåværende diagnose står i journalen, kan du ikke bare sjekke der?

 

Ja. Det er akkurat det. Jeg ønsker ikke klage dersom det er mest sannsynlig at det ikke fører frem.

Jeg 

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (2 minutter siden):

Du er i din fulle rett til å klage, om du kommer noe sted er jo noe annet.

Nåværende diagnose står i journalen, kan du ikke bare sjekke der?

 

Svaret mitt i ste ble sendt før jeg var ferdig å skrive.

Jeg tenker at kanskje kan jeg fremfor å klage bare heller forsøke å få gjennomslag for en ny utredning hos psykologspesialist eller psykiater som har fulgt meg opp der jeg har vært innlagt tidligere? Jeg har ikke fått nevnt mitt ønske om å få diagnosen jeg har vurdert på nytt og en annen diagnose som jeg ikke har også vurdert enda en gang, så jeg aner jo egentlig ikke noe om deres tanker rundt hva mine symptomer kommer av og ikke og hva som faktisk feiler meg. Men hadde jeg hatt en mulighet til å spørre de hadde jeg gjort det. Men det er vel ikke mulig nå når jeg ikke er innlagt lenger?

Jo, nåværende diagnose står i journalen. Men min tanke er at de ikke har vurdert å endre den fordi de ikke er helt klar over de andre symptomene jeg har som jeg selv tenker kommer av denne nevnte annen diagnosen jeg ikke har, men som jeg tror jeg har.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Svaret mitt i ste ble sendt før jeg var ferdig å skrive.

Jeg tenker at kanskje kan jeg fremfor å klage bare heller forsøke å få gjennomslag for en ny utredning hos psykologspesialist eller psykiater som har fulgt meg opp der jeg har vært innlagt tidligere? Jeg har ikke fått nevnt mitt ønske om å få diagnosen jeg har vurdert på nytt og en annen diagnose som jeg ikke har også vurdert enda en gang, så jeg aner jo egentlig ikke noe om deres tanker rundt hva mine symptomer kommer av og ikke og hva som faktisk feiler meg. Men hadde jeg hatt en mulighet til å spørre de hadde jeg gjort det. Men det er vel ikke mulig nå når jeg ikke er innlagt lenger?

Jo, nåværende diagnose står i journalen. Men min tanke er at de ikke har vurdert å endre den fordi de ikke er helt klar over de andre symptomene jeg har som jeg selv tenker kommer av denne nevnte annen diagnosen jeg ikke har, men som jeg tror jeg har.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Det kan du fortsatt gjøre, be om en uttalelse. Skjønt - det er ikke sikkert vedkommende opplever å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg om dette, det aner ikke jeg noe om. 

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (1 minutt siden):

Det kan du fortsatt gjøre, be om en uttalelse. Skjønt - det er ikke sikkert vedkommende opplever å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg om dette, det aner ikke jeg noe om. 

Kan jeg virkelig det? Det hadde gjort livet mitt så mye lettere å bare vite hva psykolog og psykiater tenker om dette. I alle fall med tanke på at de faktisk har muligheten til å sette (og fjerne) diagnose hvis de vil. Når det kommer til spørsmålet om de opplever å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg om det er vet jeg ikke jeg heller og jeg usikker på dette. De har jo nesten bare sett meg deprimert, mulig de må se meg i normaltilstand og over tid? Men hvordan kan jeg be om en uttalelse? Kan man virkelig bare ringe nummeret til sengeposten og spørre etter behandlere og spørre spørsmålet rett ut eller?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan jeg virkelig det? Det hadde gjort livet mitt så mye lettere å bare vite hva psykolog og psykiater tenker om dette. I alle fall med tanke på at de faktisk har muligheten til å sette (og fjerne) diagnose hvis de vil. Når det kommer til spørsmålet om de opplever å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg om det er vet jeg ikke jeg heller og jeg usikker på dette. De har jo nesten bare sett meg deprimert, mulig de må se meg i normaltilstand og over tid? Men hvordan kan jeg be om en uttalelse? Kan man virkelig bare ringe nummeret til sengeposten og spørre etter behandlere og spørre spørsmålet rett ut eller?

Anonymkode: 16ac2...f3a

Skal det være med i en klage må det legges ved skriftlig. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du overtenker dette noe helt enormt, igjen.

 

Hvordan kan vi vite hvordan behandler på sengeposten vil reagere? Alle behandlere er forskjellige. Noen vil sikkert si ja, andre vil si nei. 
 

Eneste måten å finne ut av det på er å faktisk ringe å spørre dem. Eventuelt sende et brev; enten i HelseNorge eller fysisk. 
 

Jeg sendte en melding til den ene behandleren min over to år etter at jeg sist hadde snakket med ham. Hadde oppstått en kritisk situasjon, der jeg trengte innspill. Han ringte meg tilbake, vi hadde en fin prat, og han ga meg råd til veien videre.

 

En annen gang satt jeg igjen i et rot av spørsmål og misforståelse med dps etter en innleggelse på akuttpsyk. Da ringte jeg og ba om å få snakke med behandler jeg hadde hatt samtaler med på akuttpsyk. Han ringte også tilbake, vi fikk ryddet opp i noen misforståelser og han endte opp med å ta kontakt med dps for å hjelpe meg med å rydde opp i misforståelsene. Resten av jobben måtte jeg gjøre selv. 
 

Andre ganger når jeg har forsøkt å få tak i behandlere på telefon, så har svaret vært nei. Da har jeg heller levert et fysisk brev i resepsjonen, eller skrevet på HelseNorge.

 

Poenget mitt er at du ikke aner hva slags respons du får før du har forsøkt. Så kan du heller finne neste steg når du har gjennomført det første. Ett steg av gangen. Først når du har prøvd det første steget så vet du hva du skal gjøre videre. Du gjør ingenting feil ved å spørre. Alle kan spørre, og så får man bare se hva slags svar man får. Noen ganger ja, andre ganger nei. Da vet men i alle fall hva man har å forholde seg til. Ingen grunn til å overtenke i forkant.

Anonymkode: 46dd9...e6a