Hvor henvender jeg meg for å få vite begrunnelsen for avslag på utredning hos DPS poliklinikk?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tror du ikke at behandlingen, uansett av diagnose, blir å jobbe med utfordringene du har her og nå?

Anonymkode: 4b770...cd0

Jo? Jeg antar at behandlingen blir å jobbe med utfordringene jeg har her og nå uansett diagnose. Men spørsmålet jeg egentlig sitter med er: Blir måten behandlingen gjennomføres på annerledes ut i fra om jeg har en asperger diagnose eller en unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnose? Som jeg har nevnt så tenker jeg at helsepersonell ser på unnvikende personlighetsforstyrrelse som en diagnose man kan bli frisk fra, noe asperger ikke er da man bare må lære seg å leve med det.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja. Jeg har vurdert å gå privat og da jeg googlet etter potensielle private behandlere så fant jeg ut at behandleren som jeg hadde i 2019 som mente jeg ikke hadde asperger og kunne fått unnvikende har begynt privat. Vet ikke om det ville være mest hensiktsmessig å bestille time hos han eller en helt ukjent behandler hvis jeg bestemmer meg for å gå privat? Har du eller andre her noen tanker om det?

Jeg er helt enig i at jeg kanskje har kjørt meg fast i dette sporet fordi unnvikende personlighetsforstyrrelse kan kureres. Det å ha en unnvikende pf diagnose ville gitt meg mye mer håp skal jeg være helt ærlig. Samtidig nevnte sykepleier i teamet til meg at det ikke er noe i veien for å jobbe mot mål og kunne lykkes med å nå de har man asperger. Og det tenker jeg er et viktig poeng.

Enig! En fjerde løsning kunne vært: Jeg kunne eventuelt ha fått diskutert det med behandler på sengeposten jeg tilhører? Er snakk om at jeg kanskje skal legges inn om 4 -8uker, men er usikkert.

Et stort steg på veien for deg vil være å begynne å ta relativt enkle beslutninger selv. Jeg legger merke til at du ofte spør andre om råd eller meninger eller hjelp til å ta beslutninger som du garantert klarer å ta selv. Kanskje dette er et symptom på upf, men uansett tenker jeg du har godt av å øve på å ta noen av disse beslutningene uten å drøfte alt med andre først. Nå snakker jeg ikke om de «store» spørsmålene altså, bare så det er sagt. 

 Selv om asperger ikke kan kureres eller medisineres så er det veldig mange som har gode liv med den tilstanden også. Selv med alle våre finurlige greier kan vi lære oss å fungere i relasjon med andre, både i vennskap og i forhold, en trenger ikke å bytte diagnose for det. Det hadde nok vært fordelaktig for deg om du og teamet ditt jobbet med å akseptere diagnosen din og se muligheter og ikke begrensninger.

Og ja, om du diskuterer det med behandler på sengepost så kan du jo det men da rekker du ikke klagefristen som var om 3 uker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jo? Jeg antar at behandlingen blir å jobbe med utfordringene jeg har her og nå uansett diagnose. Men spørsmålet jeg egentlig sitter med er: Blir måten behandlingen gjennomføres på annerledes ut i fra om jeg har en asperger diagnose eller en unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnose? Som jeg har nevnt så tenker jeg at helsepersonell ser på unnvikende personlighetsforstyrrelse som en diagnose man kan bli frisk fra, noe asperger ikke er da man bare må lære seg å leve med det.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Jeg kan aldri tenke meg at behandlingen blir så mye annerledes, nei. Men jeg er ikke helsepersonnell da.

Anonymkode: 4b770...cd0

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (13 minutter siden):

Et stort steg på veien for deg vil være å begynne å ta relativt enkle beslutninger selv. Jeg legger merke til at du ofte spør andre om råd eller meninger eller hjelp til å ta beslutninger som du garantert klarer å ta selv. Kanskje dette er et symptom på upf, men uansett tenker jeg du har godt av å øve på å ta noen av disse beslutningene uten å drøfte alt med andre først. Nå snakker jeg ikke om de «store» spørsmålene altså, bare så det er sagt. 

 Selv om asperger ikke kan kureres eller medisineres så er det veldig mange som har gode liv med den tilstanden også. Selv med alle våre finurlige greier kan vi lære oss å fungere i relasjon med andre, både i vennskap og i forhold, en trenger ikke å bytte diagnose for det. Det hadde nok vært fordelaktig for deg om du og teamet ditt jobbet med å akseptere diagnosen din og se muligheter og ikke begrensninger.

Og ja, om du diskuterer det med behandler på sengepost så kan du jo det men da rekker du ikke klagefristen som var om 3 uker.

Jeg er enig med deg i dette. Neste gang jeg har en beslutning jeg må ta fra nå av tenker jeg at jeg skal prøve å ta den selv og ikke spørre om råd. Det som er er bare det at jeg er så redd for å ikke ha tenkt ordentlig gjennom det og ta feil beslutninger.

Jeg er enig i at jeg burde jobbe med å akseptere asperger diagnosen og se muligheter fremfor begrensninger. Det er bare vanskelig for meg å akseptere en diagnose som er så usikker, tenker da spesielt på kommentarene jeg har fått fra teamet og også det at jeg ved første utredning ikke fikk asperger men nesten unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Sant. Jeg må ta en avgjørelse på om jeg skal klage eller ikke innen 2-3 uker. Men mye avhenger jo om de to tidligere utredningene kan regnes som second opinion eller ikke. For det er jo bare hvis de har tatt feil mtp det at jeg har noe jeg kan klage på.

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan aldri tenke meg at behandlingen blir så mye annerledes, nei. Men jeg er ikke helsepersonnell da.

Anonymkode: 4b770...cd0

Jeg vet ikke. Men jeg tenker at uansett om man har asperger eller unnvikende personlighetsforstyrrelse så er det eksponering som må til med tanke på redsel for å gjøre feil, være sårbar, bli avvist osv uansett diagnose?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er enig med deg i dette. Neste gang jeg har en beslutning jeg må ta fra nå av tenker jeg at jeg skal prøve å ta den selv og ikke spørre om råd. Det som er er bare det at jeg er så redd for å ikke ha tenkt ordentlig gjennom det og ta feil beslutninger.

Jeg er enig i at jeg burde jobbe med å akseptere asperger diagnosen og se muligheter fremfor begrensninger. Det er bare vanskelig for meg å akseptere en diagnose som er så usikker, tenker da spesielt på kommentarene jeg har fått fra teamet og også det at jeg ved første utredning ikke fikk asperger men nesten unnvikende personlighetsforstyrrelse. 

Sant. Jeg må ta en avgjørelse på om jeg skal klage eller ikke innen 2-3 uker. Men mye avhenger jo om de to tidligere utredningene kan regnes som second opinion eller ikke. For det er jo bare hvis de har tatt feil mtp det at jeg har noe jeg kan klage på.

Husk at det er ingenting i veien for å be om råd i de store beslutningene. Men om du skal ta kontakt med den eller den behandleren er f.eks. beslutninger som ikke har store konsekvenser om du skulle velge «feil» annet enn at du har kastet bort litt tid. 

Dersom de i teamet ditt uoppfordret har kommet med slike kommentarer synes jeg det er ganske uprofesjonelt. De viser ingen forståelse for at det kan skape uro og usikkerhet hos en pasient. Så da hadde jeg sagt det til de. Det er fint for deg å øve på det også. 

[Sokk]

Hvis du ønsker - og det finnes muligheter for - gruppeterapi som behandling, så er det ganske avgjørende at du har en pf-diagnose og ikke asperger. For annen type behandling blir det nok mindre avgjørende - det viktigste er dine konkrete utfordringer. Jeg forstår imidlertid at det er frustrerende hvis dine symptomer for ofte blir tolket gjennom en asperger-linse som du ikke kjenner deg igjen i (f.eks at (nær)psykotiske symptomer blir bortforklart som autistisk meltdown). 

Hvis du likte han behandleren som har vurdert deg tidligere og som nå tilbyr timer privat, så hadde jeg absolutt valgt å gå til ham fremfor en som er totalt ukjent. Det er mye rart der ute og du aner ikke hva du får, så det gjelder å holde på de som er gode. Kanskje er en time verdt det for å få den bekreftelsen du ønsker deg? (I så fall, gi ham den gamle journalen - han trenger nok å friske opp hukommelsen). 

Og hvis du skal legges inn, så spør på sengeposten også. Husk bare at de kan ha sett deg midt i alvorlig depresjon og at pf bør vurderes ut fra symptomene du har og hvordan du fungerer mellom episodene. Men kanskje du er friskere denne innleggelsen?

Som du har erfart er det mange sterke meninger på DOL om hva du bør og ikke bør gjøre, så dette blir en øvelse for deg i å ta egne valg og stole på det du mener er riktig og viktig for deg. Du må ikke følge absolutt alle råd du får, ikke mine heller 😊

[AnonymBruker]

Sokk skrev (8 minutter siden):

Hvis du ønsker - og det finnes muligheter for - gruppeterapi som behandling, så er det ganske avgjørende at du har en pf-diagnose og ikke asperger. For annen type behandling blir det nok mindre avgjørende - det viktigste er dine konkrete utfordringer. Jeg forstår imidlertid at det er frustrerende hvis dine symptomer for ofte blir tolket gjennom en asperger-linse som du ikke kjenner deg igjen i (f.eks at (nær)psykotiske symptomer blir bortforklart som autistisk meltdown). 

Hvis du likte han behandleren som har vurdert deg tidligere og som nå tilbyr timer privat, så hadde jeg absolutt valgt å gå til ham fremfor en som er totalt ukjent. Det er mye rart der ute og du aner ikke hva du får, så det gjelder å holde på de som er gode. Kanskje er en time verdt det for å få den bekreftelsen du ønsker deg? (I så fall, gi ham den gamle journalen - han trenger nok å friske opp hukommelsen). 

Og hvis du skal legges inn, så spør på sengeposten også. Husk bare at de kan ha sett deg midt i alvorlig depresjon og at pf bør vurderes ut fra symptomene du har og hvordan du fungerer mellom episodene. Men kanskje du er friskere denne innleggelsen?

Som du har erfart er det mange sterke meninger på DOL om hva du bør og ikke bør gjøre, så dette blir en øvelse for deg i å ta egne valg og stole på det du mener er riktig og viktig for deg. Du må ikke følge absolutt alle råd du får, ikke mine heller 😊

Jeg hadde ønsket gruppeterapi hadde jeg fått diagnosen, men så vidt jeg vet tilbys det ikke gruppeterapi for unnvikende personlighetsforstyrrelse ved poliklinikken jeg hører til. I alle fall står det ikke noe om det på nettsidene. Godt poeng det med at trolige nærpsykotiske symptomer ble tolket som autistisk meltdown (imponerende at du husker så godt forresten). Det er jo dumt dersom man ender opp med å bli feiltolket, men hittil er det eneste gangen jeg kan komme på at det har skjedd. Sett bort fra at hun ene i teamet helst kommenterer at ting jeg tenker eller gjør minner om asperger.

Skal sies at jeg liker sykepleieren jeg snakker med i teamet veldig godt og at det at jeg føler hun og teamet forøvrig fungerer så bra har gjort at jeg har ventet med å be om second opinion siden hvis jeg får fjernet diagnosen avsluttes jeg av de. Jeg har jo gått til det andre teamet i kommunen for noen år siden og synes ikke det fungerte like bra men ting kan jo ha endret seg nå.

Jeg var fornøyd med han som behandler ja. Godt råd å ta med journalen. Ville du da tatt med bare det han har skrevet eller hele journalen? Den er på over 600 sider så det er nok litt for voldsomt å ta med alt? Kan kanskje ta med hans vurdering og behandler som satte asperger sin vurdering?

Husker ikke om det var her i tråden jeg skrev det eller i dagboken men hun ene i teamet spurte behandler på sengeposten over telefon hva hun tenkte om asperger diagnosen fordi jeg hadde lurt på om det kunne være unnvikende personlighetsforstyrrelse og da hadde hun svart at hun skjønte at jeg undrer meg over det da mye er likt og at hun tenkte det var asperger fordi jeg er lik meg selv hele tiden mens hos en med unnvikende personlighetsforstyrrelse er det mer situasjonsavhengig. Akkurat hva hun mener med dette er jeg litt usikker på egentlig? Og jeg forsøkte google det men ble ikke særlig klokere. Hvis jeg holder meg like bra som jeg er nå frem til innleggelsen vil jeg være friskere denne innleggelsen ja.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (1 time siden):

Husk at det er ingenting i veien for å be om råd i de store beslutningene. Men om du skal ta kontakt med den eller den behandleren er f.eks. beslutninger som ikke har store konsekvenser om du skulle velge «feil» annet enn at du har kastet bort litt tid. 

Dersom de i teamet ditt uoppfordret har kommet med slike kommentarer synes jeg det er ganske uprofesjonelt. De viser ingen forståelse for at det kan skape uro og usikkerhet hos en pasient. Så da hadde jeg sagt det til de. Det er fint for deg å øve på det også. 

Sant. Du har et godt poeng her.

De aller fleste av de kommentarene fra de i teamet har jeg fått når jeg har spurt direkte spørsmål. Jeg har til og med spurt så direkte at jeg har spurt om de tenker jeg har asperger eller ikke men da har jeg bare fått til svar at det er utenfor deres område og at de ikke kan svare på det men at de skjønner at jeg stiller spørsmål ved diagnosen siden jeg kjenner meg igjen i så lite. 

Men sist vi snakket om dette med asperger diagnose og om den diagnosen stemmer så ble det tatt opp på initiativ fra hun ene i teamet. Hun sa da: "Jeg vil heller støtte deg i det å få en ny vurdering av diagnosen for jeg har tenkt at jeg har lurt på begrunnelsen for at du fikk diagnosen da jeg ikke ser noen tegn til diagnosen hos deg når vi er sammen og du tar ting så lett, du skjønner". 

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

Det har en god del å si at behandlingen tilpasses autisme, hvis det er det du har. En kan risikere en skikkelig smell om man presses inn i et behandlingsforløp som ikke er tilpasset.

Helene ble først forstått ut fra pf-diagnoser, og ble dårligere og dårligere og til slutt gikk hun til rettsak mot staten for å få dø. Til slutt ble det oppdaget at hun faktisk har autisme, og behandlingsopplegget ble totalt forandret. I dag bor hun for seg selv, har en liten jobb og trives i livet. 

https://aspergerinformator.com/author/helenelars1/page/2/

 

Anonymkode: 4dc92...6f9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Blir måten behandlingen gjennomføres på annerledes ut i fra om jeg har en asperger diagnose eller en unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnose?

Hadde du satt deg inn i rettighetene dine ville du ha visst både svaret på spørsmålet, og hvordan du skal argumentere ovenfor behandlerne dine for å få den hjelpen du trenger, uavhengig av diagnose.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det har en god del å si at behandlingen tilpasses autisme, hvis det er det du har. En kan risikere en skikkelig smell om man presses inn i et behandlingsforløp som ikke er tilpasset.

Helene ble først forstått ut fra pf-diagnoser, og ble dårligere og dårligere og til slutt gikk hun til rettsak mot staten for å få dø. Til slutt ble det oppdaget at hun faktisk har autisme, og behandlingsopplegget ble totalt forandret. I dag bor hun for seg selv, har en liten jobb og trives i livet. 

https://aspergerinformator.com/author/helenelars1/page/2/

 

Anonymkode: 4dc92...6f9

Jeg forstår. Jeg lurer og veldig på hvordan det oppleves for en med unnvikende personlighetsforstyrrelse å være i et behandlingsforløp for asperger? Det er sikkert (litt) individuelt men? Kan man bli dårligere av det eller bare rett og slett misforstått?

Jeg husker da jeg leste artikkelen om henne i VG, den gjorde virkelig inntrykk og det er så fint å vite at hun har det så mye bedre nå. Lurer veldig på hvilken behandling hun har fått men så vidt jeg forstår er det ikke noe hun deler noe om eller skriver om på bloggen?

psykedeliker skrev (8 timer siden):

Hadde du satt deg inn i rettighetene dine ville du ha visst både svaret på spørsmålet, og hvordan du skal argumentere ovenfor behandlerne dine for å få den hjelpen du trenger, uavhengig av diagnose.

Hvordan setter jeg meg inn i rettighetene mine da? Hvor får jeg informasjonen fra?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg forstår. Jeg lurer og veldig på hvordan det oppleves for en med unnvikende personlighetsforstyrrelse å være i et behandlingsforløp for asperger? Det er sikkert (litt) individuelt men? Kan man bli dårligere av det eller bare rett og slett misforstått?

Jeg husker da jeg leste artikkelen om henne i VG, den gjorde virkelig inntrykk og det er så fint å vite at hun har det så mye bedre nå. Lurer veldig på hvilken behandling hun har fått men så vidt jeg forstår er det ikke noe hun deler noe om eller skriver om på bloggen?

Hvordan setter jeg meg inn i rettighetene mine da? Hvor får jeg informasjonen fra?

Anonymkode: 16ac2...f3a

Jeg tror ikke det finnes noe behandlingsforløp for asperger. Det høres høyt tvilsomt ut i hvert fall. Asperger i seg selv kan jo ikke behandles, men autister kan jo også ha vansker med depresjon, angst, lav selvfølelse, skam, unnvikelse osv. Og det kan man jo få hjelp til, men da må man skille f.eks. på hva som er overbelastning og trenger skjerming/mindre stimuli, og hva som trenger å utfordres. 

Du kan jo kontakte henne og spørre? Hun er veldig hyggelig, tvers gjennom snill og grei

Anonymkode: 4dc92...6f9

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan setter jeg meg inn i rettighetene mine da? Hvor får jeg informasjonen fra?

Nå fremstår du på grensen til uintelligent. Les deg opp på lovverket, og spør Pasient- og brukerombudet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror ikke det finnes noe behandlingsforløp for asperger. Det høres høyt tvilsomt ut i hvert fall. Asperger i seg selv kan jo ikke behandles, men autister kan jo også ha vansker med depresjon, angst, lav selvfølelse, skam, unnvikelse osv. Og det kan man jo få hjelp til, men da må man skille f.eks. på hva som er overbelastning og trenger skjerming/mindre stimuli, og hva som trenger å utfordres. 

Du kan jo kontakte henne og spørre? Hun er veldig hyggelig, tvers gjennom snill og grei

Anonymkode: 4dc92...6f9

Nei, beklager. Skulle nok heller skrevet behandlingsforløp når man har asperger. Et godt poeng at autister også kan ha problemer med de symptomene og at det er viktig å skulle mellom hva som er overbelastning og trenger skjerming/mindre stimuli og hva som trenger utfordres. Har ikke tenkt på det før. Kunne du kanskje si litt om hvordan man skiller på de to?

Jeg vet ikke om det blir feil å kontakte henne å spørre, at man går over en grense? Tenker siden hun ikke vil dele det på bloggen så vil hun nok ikke dele det med en ukjent person som spør heller?

psykedeliker skrev (1 time siden):

Nå fremstår du på grensen til uintelligent. Les deg opp på lovverket, og spør Pasient- og brukerombudet.

Ja, jeg er vel det av og til. Beklager. Ville bare forsikre meg om at jeg fikk informasjonen fra rett sted.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg vet ikke om det blir feil å kontakte henne å spørre, at man går over en grense?

Hvilken grense skulle det være, og hvorfor?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (6 timer siden):

Hvilken grense skulle det være, og hvorfor?

Hennes grense.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hennes grense.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Har hun juridisk og rasjonelt grunnlag for å trekke en slik grense? Og er du juridisk og rasjonelt pliktig til å ta hensyn til det?

Det virker som du først og fremst har et holdningproblem, uavhengig av diagnose. Minner sterkt om en annen bruker her på DOL.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Har hun juridisk og rasjonelt grunnlag for å trekke en slik grense? Og er du juridisk og rasjonelt pliktig til å ta hensyn til det?

Det virker som du først og fremst har et holdningproblem, uavhengig av diagnose. Minner sterkt om en annen bruker her på DOL.

Slik jeg ser det så ja.

Jeg er sikkert den brukeren som du tenker på?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[EsterAnn]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Har hun juridisk og rasjonelt grunnlag for å trekke en slik grense? Og er du juridisk og rasjonelt pliktig til å ta hensyn til det?

Det virker som du først og fremst har et holdningproblem, uavhengig av diagnose. Minner sterkt om en annen bruker her på DOL.

Du er meg en fin en.

Det har en på grensen til fascinerende underholdningsverdi at du avkrever en dyptgående redegjørelse for folks verdigrunnlag selv ved de mest hverdagslige kommentarer. Siden du har en så massiv forkjærlighet for å belære andre om 'plikter' må man jo spørre hvilket etisk grunnlag du selv opererer ut fra når du diagnostiserer relativt forståelige menneskelige reaksjoner som "på grensen til uintelligente" og, min personlige favoritt, et "holdningsproblem". 

Alle disse kvasijuridiske henvisningene dine fremstår forsvinnende lite som konstruktive innspill, og desto mer som et billig verktøy for å pleie din egen intellektuelle grandiositet på andres bekostning.

[psykedeliker]

EsterAnn skrev (1 time siden):

Alle disse kvasijuridiske henvisningene dine fremstår forsvinnende lite som konstruktive innspill, og desto mer som et billig verktøy for å pleie din egen intellektuelle grandiositet på andres bekostning

Takk det samme. Mener du at jeg ikke har belegg for påstandene mine, må du gjerne begrunne det i hvert enkelt tilfelle.

Jeg trenger ikke forholde meg til noe annet etisk grunnlag enn det liberale demokratiets spilleregler. I et liberalt demokrati er det lov å ta ukloke valg, og det er også lov å påpeke at et valg er uklokt. Når det samme ukloke valget blir et gjentakende mønster, er det legitimt å stille spørsmål både ved de rasjonelle vurderingene som ligger bak, og verdiene vurderingene tas ut fra.