Hvor henvender jeg meg for å få vite begrunnelsen for avslag på utredning hos DPS poliklinikk?

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det feil informasjon det da?

Pasient- og brukerombudet kan svare deg på dette. Har du vært i kontakt med dem?

[AnonymBruker]

frosken skrev (26 minutter siden):

Jeg synes det er rart at denne diskusjonen om diagnose ikke er noe dere har klart å løse mens du har vært innlagt og da du tidligere gikk til poliklinisk oppfølgning på dps.  Hvis fagfolkene rundt deg mener diagnosen er feil, så er det selvfølgelig fornuftig å få en ny vurdering. Men om det bare er fordi du kverner på det - så er det jo utrolig mange av de med en slik diagnose, som fortsetter å tvile samme hvor mange utredninger. 

For øvrig er det ikke gitt at du vil få et godt behandlingstilbud rettet mot eventuell unnvikende pf, så pass på at du ikke kjemper for noe basert på en illusjon. Dette kan du selvfølgelig diskutere med de fagfolkene du forholder deg til. 

Jeg har ikke tatt opp dette med diagnose med behandlere der jeg har vært innlagt da jeg har ikke tenkt over det akkurat da jeg var innlagt. Jeg har gått til to ulike behandlere på DPS siste 1,5 året og førstnevnte skulle snart slutte da jeg tok opp dette med asperger diagnosen og han gav da beskjed om at jeg burde henvises til second opinion. Han sa også det at han tenkte det jeg strever med ikke minnet om eller var typisk asperger. Sistnevnte gikk jeg bare til en veldig kort stund pga medisinering for bipolar og hun sa og bare at second opinion skulle bli gjort i en annen by hvis det var noe jeg ønsket.

De i asperger teamet er jo ikke kvalifiserte til å sette diagnoser så det de har sagt når vi har gått igjennom symptomer på asperger og psykoedukasjon er at de skjønner at jeg stiller spørsmål ved det fordi det er så lite jeg kjenner meg igjen i. Hun ene har også sagt at hun ikke ser tegn til asperger i måten jeg er på og oppfører meg når vi er sammen. Det må da vel være relevant? Jeg tenker selv at maskering ikke er noe jeg gjør eller kjenner meg igjen i beskrivelsen på.

Jeg selv tenker jeg passer bedre inn i unnvikende personlighetsforstyrrelse enn asperger ut i fra det jeg har lest meg opp på og vet om diagnosene. Jeg føler jeg trenger å snakke med en behandler som er kvalifisert til å sette diagnoser for å få diskutert ordentlig igjennom hvordan jeg passer inn i de to diagnosene og ikke. Noen som tør å gi et sikkert svar på asperger vs. unnvikende personlighetsforstyrrelse. Kanskje kunne jeg gjør det med behandler der jeg var innlagt hvis jeg blir innlagt igjen?

Ja. Det er et veldig viktig poeng og noe jeg må finne ordentlig ut av. Jeg har også tenkt tanken at kanskje kan det være at jeg vil få like god hjelp eller kanskje til og med bedre hjelp hos asperger teamet jeg følges opp av nå, selv om asperger diagnose skulle være feil. Enn det jeg ville fått av det andre teamet i kommunen med en unnvikende personlighetsforstyrrelse eller ingen av de to diagnosene. Jeg tenker jo innerst inne at det viktigste er å få hjelp med de symptomene jeg sliter med og å klare å jobbe med problemene jeg har og klare å få til et mer meningsfullt liv.

Uten at jeg vet det sikkert så tenker jeg at jeg nok ikke ville fått et tilbud på poliklinikken her til å jobbe med de problemstillingene jeg har hadde jeg fått en unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnose fordi de ikke har noe spesialisert tilbud til pasienter med denne diagnosen. Jeg tenker også at det er godt mulig de ville avvist meg på bakgrunn av at symptomene mine ikke er alvorlig nok og livskvalitet ikke nok nedsatt. Jeg strever jo veldig med relasjoner som og går utover jobb og fritid men utover det klarer jeg meg jo greit i livet sett bort fra depresjoner. Det jeg trenger aller mest hjelp til er å få bedre selvtillit og det å tørre ta sjanser ift relasjoner, klare få venner og kjæreste.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Noen som tør å gi et sikkert svar på asperger vs. unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Det kan du bare svare sikkert på selv. Uansett har du rett til å få den hjelpen du trenger, uavhengig av diagnose.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Det kan du bare svare sikkert på selv. Uansett har du rett til å få den hjelpen du trenger, uavhengig av diagnose.

Som sagt kjenner jeg meg mest igjen i unnvikende personlighetsforstyrrelse. Men jeg føler meg ikke kvalifisert nok til å si det egentlig. Siden den meningen bare er basert på hvordan jeg tolker de symptomene som listes opp og det jeg har lest her på forumet at andre med diagnosen har beskrevet. I tillegg til at jeg leste den ene norske boken der ute om diagnosen. Skal sies at de fleste i den boken virket å slite mer enn det jeg gjør. Kanskje sliter jeg ikke nok til å faktisk få satt den diagnosen slik det virket som min behandler fra 2019 konkluderte med da?

Et annet viktig argument er jo også det at det ikke er så lett for meg selv å se meg selv utenfra eller ha en objektiv oppfatning av meg selv. Det skal sies at behandler fra 2019 skrev i journal at familien min oppfattet meg som at jeg hadde unnvikende personlighetsforstyrrelse og at mine foreldre ikke tenker jeg hadde asperger diagnosen som barn og at det de ser av tegn til diagnosen nå er "at jeg ikke liker store folkemengder og liker å ha ting på stell". De kan jo ikke så mye om diagnosen da, det er jo og relevant.

Det er nok som jeg skrev i mitt svar til Frosken viktigere å få den hjelpen jeg trenger heller enn riktig diagnose. Samtidig tenker jeg at jeg trenger et godt og grundig svar fra noen med kompetanse på det hvor mye en asperger vs. en unnvikende pf diagnose vil ha å si for behandlingen jeg får? Vil behandlingen bli helt feil hvis jeg får behandling for symptomene mine og jeg har asperger diagnose på papiret når jeg egentlig skulle hatt unnvikende personlighetsforstyrrelse?

En annen ting jeg også har tenkt på er at det inntrykket jeg har fått fra tidligere behandlere og det jeg har lest på internett er at "har du unnvikende personlighetsforstyrrelse er det mer håp for å bli bedre og til og med helt frisk fra diagnosen mens har du asperger må du bare lære deg å leve med det".

Anonymkode: 16ac2...f3a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et annet viktig argument er jo også det at det ikke er så lett for meg selv å se meg selv utenfra eller ha en objektiv oppfatning av meg selv.

Hva hindrer deg i det? Har du drøftet det med behandler?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (8 minutter siden):

Hva hindrer deg i det? Har du drøftet det med behandler?

Det jeg tenkte på da jeg skrev det du siterer er at jeg nok ser meg selv og mine problemer med "unnvikende personlighetsforstyrrelse briller på". Altså at jeg vil så gjerne at den diagnosen skal passe meg at jeg tenker det jeg sliter mest med kommer av den diagnosen. Selv om det kan jo godt hende jeg også faktisk har asperger diagnosen bare i liten grad/høytfungerende. Jeg forsøker å være åpen for det i alle fall. Men som sagt klarer jeg ikke helt legge fra meg den tanken at jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. I alle fall ikke når asperger teamet som kjenner meg så godt og også har god kompetanse på diagnosen er enig i det at jeg ikke har så mange symptomer på den diagnosen.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[frosken]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det jeg tenkte på da jeg skrev det du siterer er at jeg nok ser meg selv og mine problemer med "unnvikende personlighetsforstyrrelse briller på". Altså at jeg vil så gjerne at den diagnosen skal passe meg at jeg tenker det jeg sliter mest med kommer av den diagnosen. Selv om det kan jo godt hende jeg også faktisk har asperger diagnosen bare i liten grad/høytfungerende. Jeg forsøker å være åpen for det i alle fall. Men som sagt klarer jeg ikke helt legge fra meg den tanken at jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. I alle fall ikke når asperger teamet som kjenner meg så godt og også har god kompetanse på diagnosen er enig i det at jeg ikke har så mange symptomer på den diagnosen.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Unnvikelser forårsakes ikke av uvpf, derimot er uvpf en merkelapp som brukes på de med mye unnvikende atferd (dvs at beskrivelsene i diagnosekriteriene passer). 

[AnonymBruker]

frosken skrev (23 minutter siden):

Unnvikelser forårsakes ikke av uvpf, derimot er uvpf en merkelapp som brukes på de med mye unnvikende atferd (dvs at beskrivelsene i diagnosekriteriene passer). 

Med det du sier mener du jeg ikke kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnosen? Da jeg ble utredet for personlighetsforstyrrelse i 2019 konkluderte behandler da med at jeg oppfylte nok (4) kriterier for å få diagnosen. Er ikke det egentlig ganske viktig informasjon?

Jeg skulle gjerne også likt å vite hva du tenker om det kan være et dårlig valg på noen måte å bare fokusere på behandling og det å få et meningsfullt liv fremover? Altså, vil jeg potensielt få feil eller dårligere behandling om jeg behandles av et asperger team for asperger dersom det skulle vise seg at jeg egentlig har unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Ønsker gjerne spørre deg om dette ettersom jeg synes du har mange gode innspill. Håper du har mulighet til å svare.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Med det du sier mener du jeg ikke kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnosen? Da jeg ble utredet for personlighetsforstyrrelse i 2019 konkluderte behandler da med at jeg oppfylte nok (4) kriterier for å få diagnosen. Er ikke det egentlig ganske viktig informasjon?

Jeg skulle gjerne også likt å vite hva du tenker om det kan være et dårlig valg på noen måte å bare fokusere på behandling og det å få et meningsfullt liv fremover? Altså, vil jeg potensielt få feil eller dårligere behandling om jeg behandles av et asperger team for asperger dersom det skulle vise seg at jeg egentlig har unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Ønsker gjerne spørre deg om dette ettersom jeg synes du har mange gode innspill. Håper du har mulighet til å svare.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Du unnviker ikke fordi du evt. har unnvikende pf. Du kan ha unnvikende pf. fordi du evt. unnviker. Symptomene kommer først. Merkelappene blir satt på bakgrunn av symptomene. Det er ikke diagnosen som skaper problemene dine (problemer med unnvikelse). Derfor kan man ikke si at unnvikelse kommer av diagnosen unnvikende pf. 

Anonymkode: 4dc92...6f9

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Med det du sier mener du jeg ikke kan ha unnvikende personlighetsforstyrrelse diagnosen? Da jeg ble utredet for personlighetsforstyrrelse i 2019 konkluderte behandler da med at jeg oppfylte nok (4) kriterier for å få diagnosen. Er ikke det egentlig ganske viktig informasjon?

Jeg skulle gjerne også likt å vite hva du tenker om det kan være et dårlig valg på noen måte å bare fokusere på behandling og det å få et meningsfullt liv fremover? Altså, vil jeg potensielt få feil eller dårligere behandling om jeg behandles av et asperger team for asperger dersom det skulle vise seg at jeg egentlig har unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Ønsker gjerne spørre deg om dette ettersom jeg synes du har mange gode innspill. Håper du har mulighet til å svare.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Jeg har ingen formening om du har uvpf eller ikke. Generelt har jeg stor tro på betydningen av å jobbe for en meningsfylt hverdag, inklusive tilknytning til arbeidsliv eller frivillig innsats. De aller fleste har godt av å ha ansvar for litt mer enn seg selv. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du unnviker ikke fordi du evt. har unnvikende pf. Du kan ha unnvikende pf. fordi du evt. unnviker. Symptomene kommer først. Merkelappene blir satt på bakgrunn av symptomene. Det er ikke diagnosen som skaper problemene dine (problemer med unnvikelse). Derfor kan man ikke si at unnvikelse kommer av diagnosen unnvikende pf. 

Anonymkode: 4dc92...6f9

Jeg forstår.

frosken skrev (58 minutter siden):

Jeg har ingen formening om du har uvpf eller ikke. Generelt har jeg stor tro på betydningen av å jobbe for en meningsfylt hverdag, inklusive tilknytning til arbeidsliv eller frivillig innsats. De aller fleste har godt av å ha ansvar for litt mer enn seg selv. 
 

Skjønner. Det er et godt poeng du har. Samtidig skulle jeg gjerne hatt ett svar på spørsmålet om det kan være et dårlig valg på noen måte å bare fokusere på behandling og det å få et meningsfullt liv fremover. Og også hvor mye det har å si å ha rett diagnose når det står mellom asperger og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Jeg sier ikke at asperger er feil, diagnose, men jeg mistenker at det kan være det og skulle gjerne ha fått diskutert det ordentlig med en psykolog eller psykiater hvilke symptomer jeg har og ikke og hvilken diagnose som forklarer meg best.

Jeg tenker at hvis det egentlig ikke er så viktig hvilken diagnose man har på papiret så kan jeg la second opinion være, men jeg synes det er vanskelig å finne et ordentlig svar på hvor viktig det er. Skjønner det om du ikke har et svar på dette da, ønsker bare dele tankene mine om dette og håper kanskje du eller noen andre her har noen gode innspill å komme med.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[Ikkeanonymnok]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg forstår.

Skjønner. Det er et godt poeng du har. Samtidig skulle jeg gjerne hatt ett svar på spørsmålet om det kan være et dårlig valg på noen måte å bare fokusere på behandling og det å få et meningsfullt liv fremover. Og også hvor mye det har å si å ha rett diagnose når det står mellom asperger og unnvikende personlighetsforstyrrelse.

Jeg sier ikke at asperger er feil, diagnose, men jeg mistenker at det kan være det og skulle gjerne ha fått diskutert det ordentlig med en psykolog eller psykiater hvilke symptomer jeg har og ikke og hvilken diagnose som forklarer meg best.

Jeg tenker at hvis det egentlig ikke er så viktig hvilken diagnose man har på papiret så kan jeg la second opinion være, men jeg synes det er vanskelig å finne et ordentlig svar på hvor viktig det er. Skjønner det om du ikke har et svar på dette da, ønsker bare dele tankene mine om dette og håper kanskje du eller noen andre her har noen gode innspill å komme med.

Anonymkode: 16ac2...f3a

Hvis dette er så viktig for deg å få diskutert med en psykolog eller psykiater så tar du deg råd til å gå privat en time eller to. Plukk ut de viktigste tingene du lurer på, f.eks hvor mye det har å si i  forhold til behandling og se om det er verdt å klage eller om du kan slå deg til ro med det sånn det er nå. 

Jeg tror du har laget deg et «problem» nå som egentlig ikke finnes. Ut i fra alt det jeg har sett du har skrevet så har du helt klart trekk fra asperger og du har nok også trekk fra upf. Spørsmålet er om du nå har kjørt deg så fast i dette sporet fordi upf kan kureres og asperger ikke kan det. Jeg vet ikke, men jeg ser at du påpeket den forskjellen mellom de to flere ganger. Det er ikke så ukjent for oss aspergere å henge oss opp i ting heller, og dette har du virkelig hengt deg opp i. Kanskje er det bare sunt fordi du vil ha bedre helse, eller kanskje er det litt usunt oppheng i beste aspergerstil. Igjen, jeg vet ikke. 

Den evige runddansen du holder på med her kommer du ingen vei med. Enten må du betale deg til et svar, eller så må du klage, eller så må du bare la ting være som det er. Tror ikke det er flere alternativer. 

[AnonymBruker]

Gå privat!👐

Anonymkode: 4b770...cd0

[psykedeliker]

Ikkeanonymnok skrev (1 minutt siden):

Tror ikke det er flere alternativer.

Det er alltid et alternativ å søke kunnskap og finne løsningen på egen hånd.

[XbellaX]

Uavhengig av hva du har og ikke har, så kan du jo bruke oppfølgingen nå til å utfordre deg selv. Det er jo ikke slik at du skal sitte på vent til noen tar en avgjørelse mht diagnose/r. Klarer du det per i dag, jobber du med å pushe deg selv ut og opp og frem når du har anledning? 

Hva bruker du dagene til? Jeg husker ikke om du har jobb, var det du som sa opp stillingen? Hva gjør du i så fall nå fremover - hvilke planer har du? 

[Ikkeanonymnok]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Det er alltid et alternativ å søke kunnskap og finne løsningen på egen hånd.

Ja, men da må man også være åpen for flere muligheter og ikke kjøre seg fast i et spor.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er gjeldende for alle diagnoser (jeg har bp2 og unnvikende pf), men min psykolog er ikke opptatt av diagnoser i det hele tatt, men det å jobbe med utfordringene som finnes.

Anonymkode: 4b770...cd0

[AnonymBruker]

Ikkeanonymnok skrev (11 minutter siden):

Hvis dette er så viktig for deg å få diskutert med en psykolog eller psykiater så tar du deg råd til å gå privat en time eller to. Plukk ut de viktigste tingene du lurer på, f.eks hvor mye det har å si i  forhold til behandling og se om det er verdt å klage eller om du kan slå deg til ro med det sånn det er nå. 

Jeg tror du har laget deg et «problem» nå som egentlig ikke finnes. Ut i fra alt det jeg har sett du har skrevet så har du helt klart trekk fra asperger og du har nok også trekk fra upf. Spørsmålet er om du nå har kjørt deg så fast i dette sporet fordi upf kan kureres og asperger ikke kan det. Jeg vet ikke, men jeg ser at du påpeket den forskjellen mellom de to flere ganger. Det er ikke så ukjent for oss aspergere å henge oss opp i ting heller, og dette har du virkelig hengt deg opp i. Kanskje er det bare sunt fordi du vil ha bedre helse, eller kanskje er det litt usunt oppheng i beste aspergerstil. Igjen, jeg vet ikke. 

Den evige runddansen du holder på med her kommer du ingen vei med. Enten må du betale deg til et svar, eller så må du klage, eller så må du bare la ting være som det er. Tror ikke det er flere alternativer. 

Ja. Jeg har vurdert å gå privat og da jeg googlet etter potensielle private behandlere så fant jeg ut at behandleren som jeg hadde i 2019 som mente jeg ikke hadde asperger og kunne fått unnvikende har begynt privat. Vet ikke om det ville være mest hensiktsmessig å bestille time hos han eller en helt ukjent behandler hvis jeg bestemmer meg for å gå privat? Har du eller andre her noen tanker om det?

Jeg er helt enig i at jeg kanskje har kjørt meg fast i dette sporet fordi unnvikende personlighetsforstyrrelse kan kureres. Det å ha en unnvikende pf diagnose ville gitt meg mye mer håp skal jeg være helt ærlig. Samtidig nevnte sykepleier i teamet til meg at det ikke er noe i veien for å jobbe mot mål og kunne lykkes med å nå de har man asperger. Og det tenker jeg er et viktig poeng.

Enig! En fjerde løsning kunne vært: Jeg kunne eventuelt ha fått diskutert det med behandler på sengeposten jeg tilhører? Er snakk om at jeg kanskje skal legges inn om 4 -8uker, men er usikkert.

XbellaX skrev (3 minutter siden):

Uavhengig av hva du har og ikke har, så kan du jo bruke oppfølgingen nå til å utfordre deg selv. Det er jo ikke slik at du skal sitte på vent til noen tar en avgjørelse mht diagnose/r. Klarer du det per i dag, jobber du med å pushe deg selv ut og opp og frem når du har anledning? 

Hva bruker du dagene til? Jeg husker ikke om du har jobb, var det du som sa opp stillingen? Hva gjør du i så fall nå fremover - hvilke planer har du? 

Jeg er helt enig i det. Jeg klarer det for det meste ikke, men av og til litt. Avtalte å møte en bekjent denne uken men hun kunne ikke likevel.

Det er kjipt å innrømme men jeg bruker mesteparten av dagene på internett. Samtidig har jeg i det siste forsøkt å komme meg mer ut, på erender og tur i tillegg til at jeg forsøker bruke tid hjemme mer på hobbyer fremfor internett.

Ja, jeg har sagt opp stillingen jeg hadde da den ikke passet meg. Planen fremover er å komme meg på Fontenehuset da forhåpentligvis flere ganger i uka og i tillegg møte bekjente jeg har og familie. Også komme meg ut sammen med teamet. De to første punktene er vanskelig for meg siden jeg er redd for å gjøre noe dumt, bli avvist osv. Fontenehuset er spesielt vanskelig siden der er så mange folk. Jeg brukte gå dit for ca. 1 år siden. Det blir nok vanskelig men jeg tror jeg hadde hatt godt av det hvis jeg først hadde klart å komme meg dit og blitt vant til å gå dit.

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er gjeldende for alle diagnoser (jeg har bp2 og unnvikende pf), men min psykolog er ikke opptatt av diagnoser i det hele tatt, men det å jobbe med utfordringene som finnes.

Anonymkode: 4b770...cd0

Det å jobbe med utfordringer er nok det viktigste, og å oppleve livet som mer meningsfullt. Samtidig er jeg usikker på hvor mye diagnosen har å si for behandlingen man får når det er snakk om asperger og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Og samtidig måten man blir sett på av helsepersonell. Skulle gjerne hatt ett godt svar på det, men vet ikke helt hvor jeg kan få det svaret?

Anonymkode: 16ac2...f3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det å jobbe med utfordringer er nok det viktigste, og å oppleve livet som mer meningsfullt. Samtidig er jeg usikker på hvor mye diagnosen har å si for behandlingen man får når det er snakk om asperger og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Og samtidig måten man blir sett på av helsepersonell. Skulle gjerne hatt ett godt svar på det, men vet ikke helt hvor jeg kan få det svaret?

Anonymkode: 16ac2...f3a

Tror du ikke at behandlingen, uansett av diagnose, blir å jobbe med utfordringene du har her og nå?

Anonymkode: 4b770...cd0