Tar du hensyn til terapeut ved å unnlate å informere om tilbakegang ?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å ha tillit til behandler er en forutsetning for å kunne være ærlig. Ville du vært helt ærlig med en du tror potensielt vil komme til å skade deg?

Anonymkode: 65a50...e0c

Jeg lurer oppriktig på hva du selv tenker at du har fått ut av terapien?

 

Jeg levde, handlet og responderte både kroppslig og kognitivt som om jeg når som helst ble utsatt for  potensielt ny vold/overgrep. Jeg forsterket mye min egen frykt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 time siden):

Jeg har jobbet med et tresifret antall behandlere. Mange har vært snodige, sære, underlige, og noen har heller ikke vært så dyktige.

Men jeg har ikke en eneste gang vært inne på tanken om at noen av dem ønsket å skade pasientene.

Har du hørt om behandlere som har vært sint på pasienter? 

Anonymkode: 30afa...2e5

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du hørt om behandlere som har vært sint på pasienter? 

Anonymkode: 30afa...2e5

Ja. En kollega opplevde at en pasient ville knivstikke han. Det reagerte han negativt på.

Har også opplevd to kvinnelige kolleger som ble forsøkt voldtatt på kontoret. Begge ønsket å avslutte behandlingsforholdet.

Endret 12. oktober av nachnoo

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Jeg lurer oppriktig på hva du selv tenker at du har fått ut av terapien?

 

Jeg levde, handlet og responderte både kroppslig og kognitivt som om jeg når som helst ble utsatt for  potensielt ny vold/overgrep. Jeg forsterket mye min egen frykt.

Er det meg, ts, du spør? Jeg har fått masse ut av terapien. Jeg har aldri hatt tilgang til mine følelser før (utenom smerte). Nå er det fullt kaos inni meg, og det er jo bra.

Anonymkode: 6fe8a...148

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (52 minutter siden):

Jeg lurer oppriktig på hva du selv tenker at du har fått ut av terapien?

 

Jeg levde, handlet og responderte både kroppslig og kognitivt som om jeg når som helst ble utsatt for  potensielt ny vold/overgrep. Jeg forsterket mye min egen frykt.

Denne tråden om terapi startet jeg for halvannet år siden. Da hadde jeg gått halvannet år i terapi omtrent tror jeg. https://forum.doktoronline.no/topic/489971-hvordan-er-det-meningen-at-terapi-egentlig-skal-fungere/page/3/#comments

I dag snakker jeg relativt fritt i terapien om normale ting, og jeg opplever ikke fullt så mye hjernetåke og stotring. Jeg kan snakke om foreldrene mine og dårlige opplevelser til en viss grad, før hjernetåken tar over. 

Utenfor terapirommet har jeg begynt å ta mine behov og grenser mer på alvor. Jeg tåler uenighet og konflikter bedre (som å diskutere med nachnoo her), og lar meg ikke lenger styre av alles meninger, men opplever meg mer som en hel og egen person. Jeg er ikke så redd for å bli mislikt, i hvert fall styrer det meg ikke i samme grad. Frykt og skam er ikke like enerådende, jeg har fått tilgang til følelser som sorg, glede, sinne og skyld blant annet, og flere samtidige følelser. Jeg har mer energi, og har begynt å finne ut hva jeg liker å gjøre i livet. Partneren min har fått en blidere og mer imøtekommende partner, jeg klarer å tenke litt mer på han og ta mer hensyn. Jeg legger mer merke til mennesker jeg møter, og noen ganger klarer jeg ikke å stoppe å snakke når jeg møter noen i skogen f.eks. 

Jeg opplever at fremgangen er vesentlig, men skjør, og at jeg enda har mye jeg trenger å jobbe med for større og en mer varig endring, spesielt i jobbsituasjoner og nære forhold. 

 

Anonymkode: 65a50...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Denne tråden om terapi startet jeg for halvannet år siden. Da hadde jeg gått halvannet år i terapi omtrent tror jeg. https://forum.doktoronline.no/topic/489971-hvordan-er-det-meningen-at-terapi-egentlig-skal-fungere/page/3/#comments

I dag snakker jeg relativt fritt i terapien om normale ting, og jeg opplever ikke fullt så mye hjernetåke og stotring. Jeg kan snakke om foreldrene mine og dårlige opplevelser til en viss grad, før hjernetåken tar over. 

Utenfor terapirommet har jeg begynt å ta mine behov og grenser mer på alvor. Jeg tåler uenighet og konflikter bedre (som å diskutere med nachnoo her), og lar meg ikke lenger styre av alles meninger, men opplever meg mer som en hel og egen person. Jeg er ikke så redd for å bli mislikt, i hvert fall styrer det meg ikke i samme grad. Frykt og skam er ikke like enerådende, jeg har fått tilgang til følelser som sorg, glede, sinne og skyld blant annet, og flere samtidige følelser. Jeg har mer energi, og har begynt å finne ut hva jeg liker å gjøre i livet. Partneren min har fått en blidere og mer imøtekommende partner, jeg klarer å tenke litt mer på han og ta mer hensyn. Jeg legger mer merke til mennesker jeg møter, og noen ganger klarer jeg ikke å stoppe å snakke når jeg møter noen i skogen f.eks. 

Jeg opplever at fremgangen er vesentlig, men skjør, og at jeg enda har mye jeg trenger å jobbe med for større og en mer varig endring, spesielt i jobbsituasjoner og nære forhold. 

 

Anonymkode: 65a50...e0c

Kan jeg spørre hvordan du har jobbet for å bli bedre? Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver om i tråden her og den tråden du linker til. Skulle gjerne blitt bedre men aner ikke hvor jeg skulle begynne.

Anonymkode: ace86...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan jeg spørre hvordan du har jobbet for å bli bedre? Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver om i tråden her og den tråden du linker til. Skulle gjerne blitt bedre men aner ikke hvor jeg skulle begynne.

Anonymkode: ace86...cf6

Jeg vet ikke helt egentlig. På en måte har jeg lyst til å si at jeg bare har holdt ut og ikke gitt meg. Det har gått uendelig sakte, og jeg har vurdert å slutte mange ganger. Men så har jeg bare blitt likevel. Sist time kom det mistillit over meg på slutten av timen, og jeg sa til terapeuten at jeg tenkte at han var irritert og kanskje hadde lyst til å slå hånda i bordet. Terapeuten sa da at det ville gjort vondt for han. At han er som meg, at han ikke vil gjøre skade. Det høres kanskje ganske lite ut, men for meg var det veldig heftig å høre, og noe jeg jobber med få å ordentlig få på plass i hodet. Jeg synes det er vanskelig å koble egne følelser til andres, eller forstå hvordan det er for andre. 

Anonymkode: 65a50...e0c

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er vanskelig å koble egne følelser til andres, eller forstå hvordan det er for andre. 

Det er ikke alt man kan eller skal forstå.

Hans Skjervheim sa noe slikt som at "man kan sette seg selv i Den Andres sko, men det er likevel seg selv man setter i Den Andres sko".