David Icke og folk som tror på konspirasjonsteorier

[ISW]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For min del er jeg mer opptatt av livskvalitet, enn av hva folk kan og ikke kan bidra med. Men jeg har vanskelig for å tro at psykotiske mennesker som fungerer så dårlig har så veldig god livskvalitet, uansett om de selv ser på det som en ressurs. Og da bør de forsøkes hjelpes og ikke bare få være i fred med sitt. 

Anonymkode: 1ef6e...2af

Jeg er til dels enig, men ta meg som et eksempel:

Jeg har (dels på eget initiativ ved en forsikring jeg tegnet da jeg var 20 år, og dels som følge av jobben min) ekstremt god økonomisk sikkerhet ved å bli ufør. Blir jeg ufør, vil jeg få 6 millioner kroner utbetalt som et engangsbeløp, og en lønn på mellom 1,1 og 1,2 millioner i året. 

Det kan godt hende (i alle fall for en stund) at jeg ville fått et bedre liv hvis jeg var ufør. Økonomisk går det veldig bra, og jeg ville sikkert sette pris på å slippe jobb (igjen: i alle fall for en stund, tenker jeg i alle fall nå etter en røff arbeidsuke  ), gjøre mer frivillig arbeid, trene mer, stresse mindre. Jeg merker eksempelvis at jeg har mindre angst i ferier. 

Så hvis man skulle se rent på livskvalitet - kanskje det hadde vært greit å "pensjonere seg tidlig" i så måte?

Men - jeg tenker, og jeg tror det er viktig: Jeg har noe å bidra med i arbeidslivet. Jeg har arbeidsevne, og jeg vil bruke den, for jeg mener både at samfunnet trenger skatten jeg betaler og jobben jeg gjør. Derfor mener jeg at livskvalitet alene ikke kan være avgjørende. Det må være hva man faktisk evner. En eller annen sa vel at man skulle yte etter evne og tære etter behov?

Endret 8 timer siden av ISW

[psykedeliker]

ISW skrev (8 minutter siden):

En eller annen sa vel at man skulle yte etter evne og tære etter behov?

Hvordan skal man måle og definere yteevne hos hvert enkelt individ? Og hvor mye trenger hvert menneske egentlig å yte når det meste av realverdiskapningen gjøres av maskiner?

[ISW]

stjernestøv skrev (6 timer siden):

Jeg tror alle bidrar på sin måte bare ved at de eksisterer ellers hadde de ikke eksistert. Selv som du vet har jeg blitt ansett som psykotisk men har alltid vært der for familie og venner så ja jeg har bidratt til noe, det er ikke alle som kan bidra med jobb og sånne ting. Og selv om jeg har gått på medisiner har jeg ikke kunnet bidra med jobb men jeg har da bidratt, tror også det gjelder i samfunnet og at man møter folk med høflighet. Vi møter mange på vår vei i livet og hvordan vi behandler dem betyr mye, tror det er det som betyr noe når vi dør hvem vi er som essens og ikke hvor mye vi har jobbet. Det vi har gitt andre folk i form av godhet, vi får ikke med oss noe annet enn essensen av den vi er. 

Jeg har aldri sagt at du ikke har vært der for familie og venner. Jeg vet at du har det - og det er veldig verdifullt.

 

[stjernestøv]

ISW skrev (1 minutt siden):

Jeg har aldri sagt at du ikke har vært der for familie og venner. Jeg vet at du har det - og det er veldig verdifullt.

 

Jo tusen takk for det ❤️ Vet at du og er der for andre på mange måter, bla i din jobb for kirkens sos. Det betyr mye for folk og du tjener andre, tror det er noe vi skal gjøre. 

[ISW]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Jo tusen takk for det ❤️ Vet at du og er der for andre på mange måter, bla i din jobb for kirkens sos. Det betyr mye for folk og du tjener andre, tror det er noe vi skal gjøre. 

Tusen takk ❤️

Det er fint at du er på dette forumet.

[stjernestøv]

ISW skrev (3 minutter siden):

Tusen takk ❤️

Det er fint at du er på dette forumet.

Jo takk i likeså, du kommer med mye godt og nyttig ❤️ 

[slabbedask]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg er til dels enig, men ta meg som et eksempel:

Jeg har (dels på eget initiativ ved en forsikring jeg tegnet da jeg var 20 år, og dels som følge av jobben min) ekstremt god økonomisk sikkerhet ved å bli ufør. Blir jeg ufør, vil jeg få 6 millioner kroner utbetalt som et engangsbeløp, og en lønn på mellom 1,1 og 1,2 millioner i året. 

 

Ikke dårlig. Tør man spørre hva en slik forsikring koster i året?

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg er til dels enig, men ta meg som et eksempel:

Jeg har (dels på eget initiativ ved en forsikring jeg tegnet da jeg var 20 år, og dels som følge av jobben min) ekstremt god økonomisk sikkerhet ved å bli ufør. Blir jeg ufør, vil jeg få 6 millioner kroner utbetalt som et engangsbeløp, og en lønn på mellom 1,1 og 1,2 millioner i året. 

Det kan godt hende (i alle fall for en stund) at jeg ville fått et bedre liv hvis jeg var ufør. Økonomisk går det veldig bra, og jeg ville sikkert sette pris på å slippe jobb (igjen: i alle fall for en stund, tenker jeg i alle fall nå etter en røff arbeidsuke  ), gjøre mer frivillig arbeid, trene mer, stresse mindre. Jeg merker eksempelvis at jeg har mindre angst i ferier. 

Så hvis man skulle se rent på livskvalitet - kanskje det hadde vært greit å "pensjonere seg tidlig" i så måte?

Men - jeg tenker, og jeg tror det er viktig: Jeg har noe å bidra med i arbeidslivet. Jeg har arbeidsevne, og jeg vil bruke den, for jeg mener både at samfunnet trenger skatten jeg betaler og jobben jeg gjør. Derfor mener jeg at livskvalitet alene ikke kan være avgjørende. Det må være hva man faktisk evner. En eller annen sa vel at man skulle yte etter evne og tære etter behov?

Joda, alt det der er greit, men nå snakker du om livskvalitet over baseline, mens jeg oppfattet at vi denne tråden snakket om psykotiske personer som jeg har inntrykk av ofte har svært lav livskvalitet. Poenget mitt var at om vi klarer å løfte det noen hakk, så er det viktigere enn å få dem i jobb for enhver pris. 

Anonymkode: 1ef6e...2af