Er det lenge å ikke møtt en venn på 10 uker?

[Vhanja]

Blondi skrev (Akkurat nå):

Jeg ser at ting blir likt ja. Når vedkommende ikke gjør noe må man om man vil. Selvom jeg synes det burde vært begge. 

Og det er jo nettopp det du bør ta opp med vedkommende. Hvorfor vil du ikke løse dette? Det må jo være mye bedre enn å gå og gnage på det som du gjør nå.

[Blondi]

påskelilje skrev (9 timer siden):

Jeg synes du skal ringe henne /melde henne og si helt konkret at du har lyst til å treffe henne. Hør når det passer for henne. I et travelt hverdagsliv kan det være greit å få en konkret henvendelse om et venninnetreff/-besøk.

Skal tenke på det å finne ut om jeg gjør det. Innrømmer at det sårer meg litt. 

[Blondi]

Vhanja skrev (Akkurat nå):

Og det er jo nettopp det du bør ta opp med vedkommende. Hvorfor vil du ikke løse dette? Det må jo være mye bedre enn å gå og gnage på det som du gjør nå.

Ja, vil løse det. Men synes det hadde vært vanskelig å si noe sånt. 

[Vhanja]

Blondi skrev (1 minutt siden):

Ja, vil løse det. Men synes det hadde vært vanskelig å si noe sånt. 

At noe er vanskelig betyr ikke at det ikke er en lur ting å gjøre. Faktisk er det ofte slik, at de tingene som må til for å komme videre i livet er vanskelige.  

[Blondi]

Vhanja skrev (34 minutter siden):

At noe er vanskelig betyr ikke at det ikke er en lur ting å gjøre. Faktisk er det ofte slik, at de tingene som må til for å komme videre i livet er vanskelige.  

Det har du helt rett i 🙂  Det er vel det vanskelige man modnes på. Men hva sier man? Føler det blir dumt. 

[Vhanja]

Blondi skrev (12 minutter siden):

Det har du helt rett i 🙂  Det er vel det vanskelige man modnes på. Men hva sier man? Føler det blir dumt. 

"Jeg har lagt merke til at det som regel er jeg som tar kontakt for at vi skal finne på noe. Hvis jeg ikke tar initiativ så hører jeg ikke så mye fra deg. Jeg kjenner at jeg synes det er litt sårt."

Også sier du ikke mer og gir vedkommende sjanse til å svare. Vær åpen for å faktisk lytte til og forstå deres side av saken.

Det er også selvsagt best å gjøre dette ansikt til ansikt. Melding blir fort misforståelser, eller så skjer det noe i livet som gjør at det blir stille og samtalen blir avbrutt osv.

Det føles ubehagelig fordi du gjør deg selv sårbar. Og åpen for et avslag. Det kan være et vanskelig sted å være. 

Men her er noen av de tingene som kan skje:

1. Det hele dreier seg om en misforståelse - vedkommende har ikke tenkt over det, har ikke hatt tid, har hatt nok med seg selv, travel hverdag, er introvert, blitt en uvane osv. Vedkommende beklager og sier at de skal bli mer bevisst dette fremover og saken er løst.

2. Vedkommende innrømmer at han/hun er dårlig på å ta kontakt og at det nok også kommer til å bli slik fremover pga X. 

3. Vedkommende sier fra at de ikke har samme behov for like ofte kontakt som deg og du forstår at vennskapet egentlig avsluttes.

Punkt 3 er vondest og jeg gjetter på at det er frykten for dette som gjør at du ikke tør å snakke om det. Men selv om, i verste fall, dette ender med at vennskapet er over og det gjør vondt, så tror jeg at over tid vil det likevel være en bedre løsning enn å ikke si noe og bare gå og gruble og være lei deg pga dette. Fordi selv om et avsluttet vennskap er vondt, så har du i det minste et svar, du kan legge det bak deg og faktisk gå videre. Det å ikke vite og gå og gruble og bekymre deg er ofte den absolutt verste situasjonen du kan være i. Det å få et svar, selv om det er negativt, gjør at du kan bli ferdig med situasjonen og gå videre.