Videreføring av "Slektenes forbannelse"

[Gjest J@j@men]

Når er det fornuftig å ta opp med barna slike ting som at det forekommer dårlige gener i slekta som ofte fremkaller psykiske problemer. Eller skal en ikke prate om det forebyggende, men vente å se om de får problemer.

Det er ting som angst, depresjon, sosial tilbaketrekking. Både min mann og jeg har våre problemer, og det ville vært rart om ungene ikke har blitt påvirket av det. Som vi ble påvirket av våre foreldre og de av sine foreldre osv.

En av våre sønner er en sart, engstlig, følsom personlighet som ikke er veldig sosial flink. Den andre er veldig sosial, men har litt dårlig impulskontroll når han blir sint, og han holder følelsene mer inni seg.

Det jeg mener er; en kan vel ikke begynne å behandle ungene som psykiatriske tilfeller bare fordi de har genene imot seg. De fleste barn har jo "et eller annet".

Tror du det er lurt å ta en slik problemstilling opp med dem? Og hvor store skal de være før de forstår noe av det?

[miral]

Jeg syns du skal være svært forsiktig med å fortelle barna dine at du tror at de har et dårligere utgangspunkt enn andre. Etter min mening vil ikke dette føre noe godt med seg. For det er slett ikke sikkert at barna har arvet dine eventuelle dårlige gener. Og hvis de har gjort det, er de best tjent med å oppdage det selv - så sent som mulig. Når de begynner å skylde på genene, begynner de samtidig å frasi seg ansvaret for sin egen situasjon. Og da er første skanse tapt ..