Andre som meg her?

[Gjest selvvalgtoutsider]

Jeg er alltid en outsider, det føler jeg iallefall selv... Men når alt kommer til alt så er det min egen skyld at jeg blir en outsider. Jeg trekker meg jo alltid unna andre mennesker. Folk liker meg og vil gjerne være sammen med meg. Men så trekker jeg meg unna...

Jeg synes det er så slitsomt med vennskap. Jeg føler jeg alltid må være sånn og sånn. Perfekt hele tiden. Helt utrolig at jeg er gift egentlig. Jeg har det utrolig godt sammen med han jeg er gift med. Vi er mye sammen. Jeg er egentlig en sosial og lett omgjengelig person, og det ville jeg ha vært oftere!! Men så kommer den derre forbaskede sperren i meg og jeg stenger av og trekker meg unna.

Kanskje det kommer av barndommen min? Jeg er ingen psykolog, så jeg vet ikke. Men jeg har opplevd noe i barndommen som jeg frykter veldig å fortelle andre om. Føler meg så annerledes og mindreverdig. Min mann vet alt om meg, og elsker meg like mye for det. Det er kanskje derfor jeg har det så godt sammen med han.

Jeg har to personer som står meg nær: Min mann og min søster som jeg kan jeg være helt meg selv sammen med. Nyter samværet med dem, for med dem kan jeg være så naturlig og avslappet. Men med andre, de vennene vi har føler jeg meg anspent, unaturlig. Jeg kvier meg i det lengste med å ta kontakt med venner. Føler ikke noe glede ved det, det er jo så stress.

Vennene mine oppfatter meg nok som veldig treg. Det er ikke slik jeg vil ha det. Men hva skal man gjøre?

Andre som har det på samme måte?

[grublings]

Det er ikke alle som er like utadvendte. Å være utadvent, like utfordringer, like å ha det hektisk, gjerne møte opp i Vel-foreningen, osv. er egenskaper som blir opphauset/fremelsket av samfunnet idag. Og det har blitt værre med årene.

Hvis du føler deg sterkest ved å være den du er, så fortsett å være deg selv. Du kjenner deg selv best, og på hjemmebane er du uslålig!

Overstrømmende utadvendthet virker kanskje forlokkende men det inneholder også masse pjatt. Hvor mange arbeidsgivere har ikke brent seg på å latt seg imponere av utadvendte pratemakere?

Jeg holder en knapp på den trauste og solide typen! :-)

[Dorthe]

Det er ikke alle som er like utadvendte. Å være utadvent, like utfordringer, like å ha det hektisk, gjerne møte opp i Vel-foreningen, osv. er egenskaper som blir opphauset/fremelsket av samfunnet idag. Og det har blitt værre med årene.

Hvis du føler deg sterkest ved å være den du er, så fortsett å være deg selv. Du kjenner deg selv best, og på hjemmebane er du uslålig!

Overstrømmende utadvendthet virker kanskje forlokkende men det inneholder også masse pjatt. Hvor mange arbeidsgivere har ikke brent seg på å latt seg imponere av utadvendte pratemakere?

Jeg holder en knapp på den trauste og solide typen! :-)

Jeg synes ikke du skal bry deg om hvordan andre oppfatter deg men prøve å være deg selv hele tiden. Jeg vet det kan være vanskelig men i lengden tror jeg du viil tjene på det.

Lykke til