Sylfidea og Minnien.

[Jasminew]

Heisann, takker for Svarene.

Jeg sitter fortsatt her med posen rundt magen min og er lei meg.

Jeg har selv hatt spisevegring en gang, jeg spydde opp all maten min, det var da jeg jobbet som danser, men jeg klarte å komme ut av det med egen hjelp, heldigvis.

etter det var jeg jo tynn, jeg er jo ikke tykk nå heller, men det er den magen da, den posen, jeg kommer ALDRI til å godta at den henger der, litt utenforbi buksekanten når jeg står tilogmed, jeg HATER det.

jeg som alltid kunne smette oppi alt tøyet jeg ville, nå ligger 3 urørte pene bukser i skapet som jeg kjøpte nye under svangerskapet og gledet meg til å ha på etter fødselen, men det går jo ikke ann å være like heldig 4 ganger. det forstår jeg nå..

Jeg elsker oppmerksomhet, har alltid likt det, mest forde jeg har egentlig dorlig selvtilitt, men det er så deilig å late som jeg har det.det er en STOR forskjell det.

Jeg skal bli tynn uansett igjen,jeg har snakket med en dame som selger herbalife produkter, hun virket svært troverdig, samtidig som mitt søskenbarn tar litt av det pulvere og gikk ned 10 kg på 3 uker, jeg skal erstatte 2 måltider pr dag, og drikker te osv, dette koster 2000 kr pr måned, med rabatt etter 1 måned og alle pengene tilbake om jeg er missfornøyd.

Så nå begynner jeg snart, kryss fingrene for meg, jeg skal ned til helst 55 kg, fra 72 kg.

skal trene utenom 3-4 ganger i uken.

jeg vil aldri ta på meg en eneste bikini hvist den blir gjemt under valkene, aldri. kanskje jeg prøver roede kurs, om dette ikke fungerer..

tusen takk for svarene.

ps. det er så ille at i går ringte jeg til mannen min og bare stri gråt da jeg var ute og kjørte bil, tenk, jeg skulle kjøpe belte til buksa mi(pyntebelte) tidligere så har jeg alltid måttet lage ekstra hull for å passe det, nå gikk det ikke rundt en gang. jeg hyyyl gråt og følte meg helt elendig, ALDRI i livet om jeg orker å ha det slik, det er sommer, det er sol, og jeg vil sprade rundt med selvtilitt, late som ialefall....

gode klemmer fra Jasmine. mor til 4, 26 år.

[Gjest Sylfidea]

Uff, jeg kjenner meg igjen i hvordan du har det! Husker da jeg jeg veide nesten 77 kilo, jeg var vel en str. 42-44, og folte meg ikke vel! Hatet det aa ikke kunne gaa i korte eller trange topper, og det aa hele tiden fole seg ufiks. Heldigvis har jeg greid aa gaa ned - naa veier jeg 61 kilo og er vel egentlig fornoyd med det! (er 173 cm hoy).

Det verste er aa begynne - naar du har kommet i gang vil du helt sikkert fole at selvtilliten stiger! Men vaer snill med deg selv, og ta alt skritt for skritt. Ikke forvent at du naar maalet paa forste forsok. Det er ofte man maa prove og feile underveis, og ofte tar det lenger tid enn man planla. For meg har det gaatt i faser. Noen uker, tilmed maaneder, har vekten staatt stille, og jeg ble veldig frustrert. Saa, plutselig, gikk vektnaalen nedover igjen! For meg har det tatt over to aar, med gradvise endringer av vanene. Men det er sikkert forskjellig for alle - noen klarer virkeligaa mobilisere alt av viljestyrke og fullfoerer naar de forst har begynt bare de vil det nok. Jeg vet ikke hva som er best, men uansett: Lykke til! Og tenk positivt! Sammenlignet med hvor mye du veide foer saa er du sikkert ganske overvektig, men dersom du ser paa folk med virkelig store vektproblemer saa er du ganske heldig!

Mange klemmer