Er jeg ego?

[toci]

Synes de godt kunne informere om det, slik at hun fikk sjangs til å summe seg mtp. det faktum at hun var "uønsket". Dessuten - hva var det der med å stikke innom på vei til middagen, da??

Ellers har du et greit poeng - jeg kunne også tenke meg et stille og rolig bryllup (ville ikke hatt med foreldrene mine, heller). Det har ingenting med at jeg ikke liker eller er glad i familien min, det er kun fordi jeg vil at den dagen evt. skal være KUN for meg og ham det gjelder. Et utenlandsbryllup blir nok løsningen her - dersom han noengang frir, da..

Hei Birdie.

Jeg vet at irritasjonen hadde blitt stor hos både meg og søsknene mine dersom jeg hadde informert dem på forhånd. De ville blitt sure, og jeg hadde irritert meg over manglende evne til å glede seg på mine vegne. Når det er over, er det tross alt ikke annet å gjøre enn å akseptere at "nå er det gjort."

Det har jo heller ikke med det å gjøre at de er "uønsket", jeg har ingen grunn til å "uønske" dem, men jeg vet at jeg hadde blitt stresset hvis de var der, og det ønsket jeg ikke. Altså; det var ikke familien jeg ikke ønsket, det var stresset som følger med.. )

At de stakk innom på veien til middagen var kanskje et forsøk på å myke opp den forulempede søsteren. Ikke vet jeg, men jeg synes egentlig ikke det var så ille. Uansett er det jo helt ok at tusch stakk av siden hun ikke orket, men da tror jeg at jeg som brud hadde blitt litt småfornærmet. Da handler plutselig bryllupet mer om familien enn om brudeparet, og DET er vel ikke riktig?

[Gjest tusch]

Hei!

Jeg skjønner at du ble skuffet over ikke å bli hverken invitert eller informert. Men jeg syns ikke du skal tenke så mye over hvorfor de gjorde det på denne måten.

De har nok sine helt spesielle grunner, som de kanskje ikke engang har lyst til å fortelle til all verden. Uansett er bryllupsdagen DERES spesielle dag, og det er faktisk ingen andre enn dem selv som skal bestemme hvordan den skal feires.

Jeg giftet meg på samme måte, og det kan godt være søskenene mine ble forbanna, men det får så være. Det var min dag, og jeg ønsket ingen elementer på den dagen som kunne ta fokuset mitt vekk fra det som skulle skje. Jeg ville ikke risikere å være så nervøs at jeg ikkje skjønte hva som hadde skjedd før jeg sto der og var gift. Og jeg vet at jeg hadde blitt utrolig nervøs og anspent.

Vær glad på hennes vegne og ikke bruk energi på å være skuffet og såret. Det ligger garantert ingen slik hensikt bak denne måten å gifte seg på.

ja, jeg er enig i mye av det du nevner der. Det er ikke det. Men er det JEG som er ego, eller er det søstra mi?

Hun kjenner meg såååå godt, visste hvordan jeg tok det!

Hvis det jeg gjorde var å "si" at dagen handlet mer om familien enn om brudeparet, blir jeg litt forvirret her; jeg trodde en slik dag handler mye om familien jeg!

[fresja]

Et par i vår familie dro på weekendtur til en annen kant av landet sammen med et vennepar. De ringte hjem til foreldrene og fortalde at de hadde giftet seg..........

Men jeg har ikke hørt noen sure miner av den grunn!

[Gjest tuvali]

-det gjorde godt å se at det ikke er jeg som overreagerer og er urettmessig smålig.

"men jeg tenker sånn: når hun ikke ville ha meg der på en dag som den, da skal hun få slippe å ha meg der det andre dagene også..."

Hvis det virkelig er det du tenker, synes jeg du overreagerer veldig!

Jeg er også helt uenig med deg i det at bryllupp og brullyppsdagen handler først og fremst om familien.

Men akkurat det at du ble lei deg der og da, og ikke ville møte dem da de stakk innom, det synes jeg er forståelig, og moren din og søstra di bør forstå når de får tenkt seg om. Jeg syns søstra di burde ringt å snakket med deg på forhånd om dette, at de ønsket færrest mulig og lite fest og oppstyr. Men grunnen til at hun ikke gjorde det var vel at hun visste du ville bli sur og lei deg, og så stakk de innom for å gjøre ting litt bedre ( helt enig med deg at akkurat det var svært unødvendig).

Men kjære deg, ikke gjør deg til uvenns med din søster eller mor på grunn av dette! Og ikke tillat dem å være langsiktig sur på deg fordi du stakk på hytta! Dere burde forstå hverandre i denne situasjonen, og ikke krangle om hvem som overreagerer, er ego eller urimelig.

med vennlig hilsen

[Gjest tusch]

"men jeg tenker sånn: når hun ikke ville ha meg der på en dag som den, da skal hun få slippe å ha meg der det andre dagene også..."

Hvis det virkelig er det du tenker, synes jeg du overreagerer veldig!

Jeg er også helt uenig med deg i det at bryllupp og brullyppsdagen handler først og fremst om familien.

Men akkurat det at du ble lei deg der og da, og ikke ville møte dem da de stakk innom, det synes jeg er forståelig, og moren din og søstra di bør forstå når de får tenkt seg om. Jeg syns søstra di burde ringt å snakket med deg på forhånd om dette, at de ønsket færrest mulig og lite fest og oppstyr. Men grunnen til at hun ikke gjorde det var vel at hun visste du ville bli sur og lei deg, og så stakk de innom for å gjøre ting litt bedre ( helt enig med deg at akkurat det var svært unødvendig).

Men kjære deg, ikke gjør deg til uvenns med din søster eller mor på grunn av dette! Og ikke tillat dem å være langsiktig sur på deg fordi du stakk på hytta! Dere burde forstå hverandre i denne situasjonen, og ikke krangle om hvem som overreagerer, er ego eller urimelig.

med vennlig hilsen

Jeg mente ikke at bryllup handler først og fremst om familen, men at familien er en VELDIG viktig del av en sånn dag.

Det er vel også sånn at det at de giftet seg på denne måten er egentlig helt ok for meg, men ikke den at de kom innom på vei til bryllupsmiddag. Det var liksom DA det toppet seg, for å si det sånn...

Vel, kanskje overreagerer jeg, men jeg klarer bare ikke la være..

[Gjest tusch]

"men jeg tenker sånn: når hun ikke ville ha meg der på en dag som den, da skal hun få slippe å ha meg der det andre dagene også..."

Hvis det virkelig er det du tenker, synes jeg du overreagerer veldig!

Jeg er også helt uenig med deg i det at bryllupp og brullyppsdagen handler først og fremst om familien.

Men akkurat det at du ble lei deg der og da, og ikke ville møte dem da de stakk innom, det synes jeg er forståelig, og moren din og søstra di bør forstå når de får tenkt seg om. Jeg syns søstra di burde ringt å snakket med deg på forhånd om dette, at de ønsket færrest mulig og lite fest og oppstyr. Men grunnen til at hun ikke gjorde det var vel at hun visste du ville bli sur og lei deg, og så stakk de innom for å gjøre ting litt bedre ( helt enig med deg at akkurat det var svært unødvendig).

Men kjære deg, ikke gjør deg til uvenns med din søster eller mor på grunn av dette! Og ikke tillat dem å være langsiktig sur på deg fordi du stakk på hytta! Dere burde forstå hverandre i denne situasjonen, og ikke krangle om hvem som overreagerer, er ego eller urimelig.

med vennlig hilsen

-vi krangler heller ikke om hvem som er ego eller urimelig.- vi sitter vel heller på hver vår haug å er såra kanskje....

Men jeg mener det må være vanskelig å forklare det at de gjør dagen sånn for å slippe oppmerksomhet. og å hindre oss totalt å få gitt dem en oppmerksomhet.

(mannen min spurte dem når de kom om HVOR de skulle spise, det var også hemmelig, så det fikk han ikke vite.

Og så blir de fornærmet for at de ikke får oppmerksomheten min når de kommer?! Skjønner ikke logikken jeg, dessverre.

[Gjest Lex Lea]

Jeg syns heller ikke du reagerte så merkelig på dette. Når jeg og min mann giftet oss reiste vi bort og tok bare med oss forloverne og ingen i familien. Men alle visste at vi kom til å gifte oss lenge før vi gjorde det, nettopp fordi jeg selv ikke ville likt å få et sånt sjokk av andre.

[Gjest Tuvali]

-vi krangler heller ikke om hvem som er ego eller urimelig.- vi sitter vel heller på hver vår haug å er såra kanskje....

Men jeg mener det må være vanskelig å forklare det at de gjør dagen sånn for å slippe oppmerksomhet. og å hindre oss totalt å få gitt dem en oppmerksomhet.

(mannen min spurte dem når de kom om HVOR de skulle spise, det var også hemmelig, så det fikk han ikke vite.

Og så blir de fornærmet for at de ikke får oppmerksomheten min når de kommer?! Skjønner ikke logikken jeg, dessverre.

Jeg skjønner jo godt at du reagerte slik du gjorde, og jeg er enig med deg at det var en svært merkelig ting å stikke innom for å få gratulasjoner. Jeg synes du burde være varslet på forhånd om hvilken løsning de valgte.

Men jeg syns du skal være forsiktig med å være for langsint og såra, og la dette ødelegge familieforholdnene. Prat ut med din søster, vent kanskje noen dager til, men samtidig bør du være storsinnet og kunne gratulerer dem nå. Hvis de er kjempefornærma for måten du taklet det hele på der og da, så er det deres problem. Hev deg over beskyldningene om at du var egoistisk (du har jo fått masse støtte her i allefall, på at du reagerte helt normalt). Ikke forvent undskyldninger av dem med det første, de trodde de gjorde ting helt ok, det gjorde de ikke, men det er ingen grunn til å lage isfronter. De smelter så forferdelig langsomt når de først har frosset til.

Din søster ønsker seg en gratulasjon og gode ønsker om framtidenfra fra deg, unn henne det nå, og forklar akkurat hvordan det var, at du ikke maktet det der og da på selve dagen.

Vær den voksne, tilgi dem og tillat deg selv å være såra innerst inne, ikke så mye utad.

Mvh

[turte]

ja, jeg er enig i mye av det du nevner der. Det er ikke det. Men er det JEG som er ego, eller er det søstra mi?

Hun kjenner meg såååå godt, visste hvordan jeg tok det!

Hvis det jeg gjorde var å "si" at dagen handlet mer om familien enn om brudeparet, blir jeg litt forvirret her; jeg trodde en slik dag handler mye om familien jeg!

Et bryllup handler ikke om familien nei. Det handler om at to mennesker har valgt å leve livet sammen. Det må da være helt opp til dem om de ønske et stort familiebryllup eller ikke. Et gedigent bryllup bare for å tilfredsstille slekta hvis man selv ikke ønsker det, synes jeg er tåpelig. Så ja, jeg synes du er egoistisk hvis du mener at de skulle tatt hensyn til deg.

Men samtidig var det teit av søstra di å stikke innom deg for å brife om at nå drar vi på middag, men du får ikke være med! Spesielt hvis hun visste at du kom til å bli lei deg. Det virker mest som om det er en demonstrasjonsgreie som unger kan finne på: "Ædabæda, vi skal i bursdag, men du er ikke invitert!" Dumt gjort av henne for sin egen del også. Det hele la sikkert en demper på resten av dagen.

[toci]

ja, jeg er enig i mye av det du nevner der. Det er ikke det. Men er det JEG som er ego, eller er det søstra mi?

Hun kjenner meg såååå godt, visste hvordan jeg tok det!

Hvis det jeg gjorde var å "si" at dagen handlet mer om familien enn om brudeparet, blir jeg litt forvirret her; jeg trodde en slik dag handler mye om familien jeg!

Hei igjen tusch

Jeg slenger meg bare på det tuvali sier under her, jeg, at bryllupsdagen handler først og fremst om brudeparet.

Hva det enkelte brudepar velger å gjøre ut av dagen ( f.eks. stelle til selskap for familien), er opp til dem, og dem alene.

Om du er ego? Jeg vet ikke helt. Jeg skjønner jo at du ble skuffet og lei deg, og jeg skjønner at du ikke hadde lyst til å møte de som hadde skuffet deg samme dag, men hadde JEG vært brud, så hadde jeg nok blitt skuffet, dersom jeg nettopp hadde snakket med deg på tlf og visste at du var hjemme, og så kom jeg dit (kanskje i et forsøk på å løse opp stemningen litt) og så var du plutselig borte. Jeg synes det hadde vært en mye mer real "reaksjon" å bli der, gratulere søsteren med dagen, la henne få slippe "demonstrasjoner" på bryllupsdagen, og heller ta det opp i ettertid. Når alt kommer til alt er det vel intet att gjøre med bryllupet når det først er overstått?

[Gjest tusch]

Hei igjen tusch

Jeg slenger meg bare på det tuvali sier under her, jeg, at bryllupsdagen handler først og fremst om brudeparet.

Hva det enkelte brudepar velger å gjøre ut av dagen ( f.eks. stelle til selskap for familien), er opp til dem, og dem alene.

Om du er ego? Jeg vet ikke helt. Jeg skjønner jo at du ble skuffet og lei deg, og jeg skjønner at du ikke hadde lyst til å møte de som hadde skuffet deg samme dag, men hadde JEG vært brud, så hadde jeg nok blitt skuffet, dersom jeg nettopp hadde snakket med deg på tlf og visste at du var hjemme, og så kom jeg dit (kanskje i et forsøk på å løse opp stemningen litt) og så var du plutselig borte. Jeg synes det hadde vært en mye mer real "reaksjon" å bli der, gratulere søsteren med dagen, la henne få slippe "demonstrasjoner" på bryllupsdagen, og heller ta det opp i ettertid. Når alt kommer til alt er det vel intet att gjøre med bryllupet når det først er overstått?

Jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at hvert enkelt brude par må bestemme hvordan de vil ha dagen og måten feiring selv. Jeg giftet meg i fjor høst jeg, og hadde STORT bryllup. MEN, det skjønner jeg jo at ikke passer for alle.

Men når det gjelder min søsters bryllup, så skal de faktisk ha selskap i sommer, for ALLE. (skjønner ikke helt at de takler oppmerksomheten så mye bedre en måned eller to etterpå da men...)

Det er ikke det at det ikke ble no selskap, eller at jeg ikke ble bedt, eller fikk vite noe som er det egentlige problemet her..

Men det lille stuntet før middagen.

[toci]

Jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne at hvert enkelt brude par må bestemme hvordan de vil ha dagen og måten feiring selv. Jeg giftet meg i fjor høst jeg, og hadde STORT bryllup. MEN, det skjønner jeg jo at ikke passer for alle.

Men når det gjelder min søsters bryllup, så skal de faktisk ha selskap i sommer, for ALLE. (skjønner ikke helt at de takler oppmerksomheten så mye bedre en måned eller to etterpå da men...)

Det er ikke det at det ikke ble no selskap, eller at jeg ikke ble bedt, eller fikk vite noe som er det egentlige problemet her..

Men det lille stuntet før middagen.

Såvidt jeg kan se ut fra ditt første innlegg, oppfatter du begge deler som et problem.

Det "lille stuntet" før middag kan som sagt ha vært et forsøk på å løse opp stemningen. Du har ikke et særlig godt forhold til din søster vil jeg tro, hvis du mistenker henne for å gjøre det for å "briefe"... Hun er vel ikke ute etter uvenner på sin bryllupsdag?

Når det gjelder familiefesten to måneder etterpå... vi gjorde akkurat det samme! Om oppmerksomheten er lettere å takle på en slik dag? For meg ble det det. Jeg trengte ikke å være "dritnervøs" for vielsen i tillegg til å kvi meg for oppmerksomheten. I stedet hadde vi vielsen og den "høytidelige" delen for seg, var hundre prosent til stede i den opplevelsen.

Så inviterte vi til fest med litt løsere snipp. Hadde ikke brudekjole og hele pakka, men tok det som en venne- og familiefest for å feire det vi hadde gjort.

Jeg skjønner at vi ikke vil bli enige om dette, men prøv å innse at folk tenker forskjellig. Jeg ble mektig irritert på en tante som var fornærmet og slengte med kjeften fordi vi ikke hadde invitert alle til selve vielsen, og det endte med at jeg trakk hele invitasjonen til festen i etterkant. Surmuling har ingenting i slike sammenhenger å gjøre!

[Zirine]

Såvidt jeg kan se ut fra ditt første innlegg, oppfatter du begge deler som et problem.

Det "lille stuntet" før middag kan som sagt ha vært et forsøk på å løse opp stemningen. Du har ikke et særlig godt forhold til din søster vil jeg tro, hvis du mistenker henne for å gjøre det for å "briefe"... Hun er vel ikke ute etter uvenner på sin bryllupsdag?

Når det gjelder familiefesten to måneder etterpå... vi gjorde akkurat det samme! Om oppmerksomheten er lettere å takle på en slik dag? For meg ble det det. Jeg trengte ikke å være "dritnervøs" for vielsen i tillegg til å kvi meg for oppmerksomheten. I stedet hadde vi vielsen og den "høytidelige" delen for seg, var hundre prosent til stede i den opplevelsen.

Så inviterte vi til fest med litt løsere snipp. Hadde ikke brudekjole og hele pakka, men tok det som en venne- og familiefest for å feire det vi hadde gjort.

Jeg skjønner at vi ikke vil bli enige om dette, men prøv å innse at folk tenker forskjellig. Jeg ble mektig irritert på en tante som var fornærmet og slengte med kjeften fordi vi ikke hadde invitert alle til selve vielsen, og det endte med at jeg trakk hele invitasjonen til festen i etterkant. Surmuling har ingenting i slike sammenhenger å gjøre!

Det er da vitterlig en stor forskjell mellom å unnlate å invitere en søster man har god kontakt med kontra en tante.

[toci]

Det er da vitterlig en stor forskjell mellom å unnlate å invitere en søster man har god kontakt med kontra en tante.

Poenget mitt var dog; sure miner har intet på en bryllupsdag å gjøre.

For det andre virker det ikke som om kontakten er veldig "tett" mellom disse søstrene slik jeg forstår ut fra innleggene her. Når den ene mistenker den andre for å "briefe" eller å "ville såre" andre på sin egen bryllupsdag, kan de da være nære og gode venner?

[Tornerose]

Ærlig talt, du vil at hun skulle tatt hensyn til at du ønsket å være med på bryllupet, men du vil ikke ta hensyn til at hun ønsket et rolig og privat bryllup? Ja, jeg synes du er egoistisk. Istedet for å glede deg over at hun har fått det bryllupet hun ønsket seg, surmuler du fordi du ikke fikk være med.