Gå til innhold

FU: Valutalån


Gjest punkyB

Anbefalte innlegg

Gjest punkyB

Hvis renta går opp til høsten - har du tenkt å ta valutalån ?

Hva er dine beste argumenter for ?

Hva er dine beste argumenter mot ?

Hvilken valuta vil du velge ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis renta går opp til høsten - har du tenkt å ta valutalån ?

Ja, det er under sterk vurdering.

Hva er dine beste argumenter for ?

Det ene argumentet for, er besparelsen på rentekostnadene. For meg med et relativt nyopptatt annuitetslån, så utgjør rentene mesteparten av hva jeg betaler til banken, slik at at å betale japanske eller amerikanske renter, ville virkelig utgjordt en stor forskjell på de månedlige utgiftene.

Det andre, gode argumentet for å ta valutalån er, at valutakurs utviklingen i tillegg kan gjøre gjelden mindre i NOK, dersom kronen fortsetter å styrke seg mot andre valutaer. Dette er "ja takk, begge deler"- scenariet... :-)

Det tredje argumentet for, kan være at man har inntekter i lånevalutaen, som gjør at valutarisikoen blir mindre.

Hva er dine beste argumenter mot ?

Et argument mot er at det er mye styr, og mer å følge med på og vanskelig valg som må treffes fortløpende pga av risikoen.

Det beste argumentet i mot, er at valutabevegelsene kan gå i mot en, ved at kronen svekker seg mot lånevalutaen(e), og at valutabevegelsene, både ønskede og uønskede, har en tendes til å å være større og raskere enn rentebevegelsene, i tillegg til at de er vanskelige å forutsi både mht timing, retning og omfang. Dvs at man tar en betydelig risiko på lånet, og dermed privatøkonomien og boligen sin, uten at gevinsten i form av lavere rente og ev. gjeld kan forutsies med særlig grad av sikkerhet.

Eksempelsvis: Du har en mill i gjeld, 8% rente og 20 års løpetid. Da betaler du en annuitet på 8300 kr. Du tar gjelden i JPY, betaler 1,5-2% rente, og annuiteten din blir 4900 kr i stedet, eller ca 40 000 kr spart brutto i året, eller ca 30 000 etter skatt, NB Gitt at rentedifferansen og valutaene holder seg.

La oss løse på den siste forutsetningen, og anta at JPY/NOk forholdet svekker seg med 15 % i NOKs disfavør over et år (dvs 7,5% i snitt). Plutselig har du ca 1 150 000 kr i gjeld, og annuiteten din har gått opp til mist i snitt 5300 i måneden eller 5700 i slutten av året, og utviklingen i valutabildet stopper gjerne ikke med det, siden slik dritt aldri kommer alene... Swthcer du da tilbake til kroner, betaler du da plutselig ca 9500, og kanskje gjeldsgraden din er øks såpass at banken skal ha høyere rente enn før.Da tar det ikke lange tiden før vinningen går opp i spinningen osv.

Et annet argumentet i mot, er mer et utslag av en personlig vurdering av forholdene i valutamarkedet og den sannsynlige utvikling for kronen over litt tid. NOK har allerede styrket seg betydelig mot en rekke valutaer; USD, EUR og spesielt mot SEK og JPY. Hvor mye mer kan kronen fortsette å styrke seg?

Norsk økonomi er jo i en særstilling pga av oljen og gassen, og prisen vi betaler er jo bl.a. en mye høyere rente enn våre handelspartnere og naboland. Etter lønnsoppgjøret kan man også trygt slå fast at prisutviklingen i Norge kommer til å svekke norske bedrifters konkurranseevne ytterligere, og dermed attraktiviteten for utenlandske investorer for å investere i Norge. I tillegg har den allerede styrkede kronekursen (før lønnsoppgjøret) drept det som var av marginer for eksportindustrien, og de piper alvorlig om at dersom dette valutabildet fortsetter, så får det konsekvenser for arbeidsplassene. Etter hvert som dette scenaeriet ruller ut, skal man ikke se bort fra at norsk valutapolitikk endres dramatisk, fra dagens mix av "free and dirty float", til strammere rammer og intervensjoner..

Da har vi to krefter som virker hver sin vei på kronen: renten gjør kronen attraktiv og presser etterspørselen opp, mens svekkede utsikter for norsk næringsliv trekker kronen ned på lang sikt.

De kortsiktige kreftene har så langt vunnet, jfr kronekursutviklingen, men dette har også vært godt hjulpet av hhv. stigende oljepriser og stigende USD (Ole Brum har vært ute å gått Norges ærend igjen..). Oljen, som betales i USD, er viktig for hvordan utlendinger vurderer styrken og utviklingen i norsk økonomi, og påvirker dermed etterspørselen etter NOK i betydelig grad. Norge er et lite, ubetydelig filleland i økonomisk sammenheng (vel, egentlig i de fleste sammenhenger) og dermed blir oljeprisen i USD ganske styrende for utenlandske investorers ønske om å være investert i NOK.

Oljeprisen er jo i stor grad styrt av tilbudssiden gjennom OPEC og nogenlunde lydhøre Norge og Russland (joda, det alltids moralske Norge har ingenting i mot å være "freerider" på OPECs kartellvirksomhet...), og med mindre verdensøkonomien går mer til helvete enn den allerede har gjordt, klarer nok produsentlandene å holde prisen i overkant av USD 22-23 pr fat. Saudi- Arabia er avhengig av å ha en snittpris på USD 25 for å få sine nasjonaltbudsjetter til å gå i balanse, slik at risikoen på oljeprissiden ikke nødvendigvis er den største.

Men, sannsynligheten for at USD skal falle mot JPY og spersielt EUR, er vurdert som ganske stor, og hva skjer med kronen da? De siste årene har kronen vært ganske korrelert med EUR (til tross for USD betydning for nasjonaløkonomien), men vil dette forholdet holde, dersom USD starter en nedtur av like store proposjoner som siste års opptur (dvs man vente omtrent en halvering av dollarkursen i løpet av noen år, og dermed en halvering av oljeinntektene- grovt sett). Det har jeg vanskelig for å tro, da et slikt inntektstap for Norge og mange norske eksportbedrifter, reduserer attraktiviteten ved å investere i Norge (les: etterspøre kroner).

Innledningsvis snakket jeg litt om effekten av det høye norske rentenivået på kronekursen, og det er egentlig bare halve sannheten. Det er rentedifferansen som er påvirkningsfaktoren, og for hhv. JPY (sentralbanktrente=0) og USD (sentralbanktrente=1,75) er det ikke mye rom for ytterligere rentenedsettelser. Det mest sannsynlige er at man i begge disse landene etterhvert vil begynne å sette opp rentene. Selv om rentehevinger på kort sikt er mer sannsynlig i Norge enn i utlandet, føler jeg meg trygg på at i litt lengre perspektiv, så vil rentedifferansen minske med den ventede svekkelse av kronekursen dette vil medføre.

Så for å konkludere: På kort sikt vil nok de kronepositive kreftene være fremherskende, men makroutviklingen er etter min vurdering kronenegativ i litt lenger perspektiv. Legger man dette til grunn, så har man ikke så mye tid på seg til å agere, og antakelig bør man skaffe seg valutalån nå, i stedet for å vente på en ev. renteheving i Norge, for å få med seg mer av gevinspotensialet, dersom man er villig til å ta risikoen med valutalån.

Hvilken valuta vil du velge?

Dersom jeg ønsket å maksimere rentegevinsten, ville jeg valgt JPY eller USD.

Dersom jeg ønsket å minimere valutarisikoen, tror jeg ville valgt USD, alternativt en kurv av valutaer.

Uansett ville jeg sett på valutalån som et kortsiktig prosjekt (mindre enn et år eller to), og jeg ville overvåket lånet mitt nøye mht på valutatap. Det ville derfor være viktig at banken kan tilby lån med kontinuerlig innløsningsmulighet/ mulighet for å bytte valutaer, uten at kostandene er skyhøye ved slike operasjoner.

En annen måte å kontorllere risikoen på, er å bare ta deler av lånet ditt i valuta.

Jeg ville også vurdert å ta gevinst, dersom jeg f.eks hadde tjent 10-20% fra dagens nivåer på valutakursen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest punkyB

Hvis renta går opp til høsten - har du tenkt å ta valutalån ?

Ja, det er under sterk vurdering.

Hva er dine beste argumenter for ?

Det ene argumentet for, er besparelsen på rentekostnadene. For meg med et relativt nyopptatt annuitetslån, så utgjør rentene mesteparten av hva jeg betaler til banken, slik at at å betale japanske eller amerikanske renter, ville virkelig utgjordt en stor forskjell på de månedlige utgiftene.

Det andre, gode argumentet for å ta valutalån er, at valutakurs utviklingen i tillegg kan gjøre gjelden mindre i NOK, dersom kronen fortsetter å styrke seg mot andre valutaer. Dette er "ja takk, begge deler"- scenariet... :-)

Det tredje argumentet for, kan være at man har inntekter i lånevalutaen, som gjør at valutarisikoen blir mindre.

Hva er dine beste argumenter mot ?

Et argument mot er at det er mye styr, og mer å følge med på og vanskelig valg som må treffes fortløpende pga av risikoen.

Det beste argumentet i mot, er at valutabevegelsene kan gå i mot en, ved at kronen svekker seg mot lånevalutaen(e), og at valutabevegelsene, både ønskede og uønskede, har en tendes til å å være større og raskere enn rentebevegelsene, i tillegg til at de er vanskelige å forutsi både mht timing, retning og omfang. Dvs at man tar en betydelig risiko på lånet, og dermed privatøkonomien og boligen sin, uten at gevinsten i form av lavere rente og ev. gjeld kan forutsies med særlig grad av sikkerhet.

Eksempelsvis: Du har en mill i gjeld, 8% rente og 20 års løpetid. Da betaler du en annuitet på 8300 kr. Du tar gjelden i JPY, betaler 1,5-2% rente, og annuiteten din blir 4900 kr i stedet, eller ca 40 000 kr spart brutto i året, eller ca 30 000 etter skatt, NB Gitt at rentedifferansen og valutaene holder seg.

La oss løse på den siste forutsetningen, og anta at JPY/NOk forholdet svekker seg med 15 % i NOKs disfavør over et år (dvs 7,5% i snitt). Plutselig har du ca 1 150 000 kr i gjeld, og annuiteten din har gått opp til mist i snitt 5300 i måneden eller 5700 i slutten av året, og utviklingen i valutabildet stopper gjerne ikke med det, siden slik dritt aldri kommer alene... Swthcer du da tilbake til kroner, betaler du da plutselig ca 9500, og kanskje gjeldsgraden din er øks såpass at banken skal ha høyere rente enn før.Da tar det ikke lange tiden før vinningen går opp i spinningen osv.

Et annet argumentet i mot, er mer et utslag av en personlig vurdering av forholdene i valutamarkedet og den sannsynlige utvikling for kronen over litt tid. NOK har allerede styrket seg betydelig mot en rekke valutaer; USD, EUR og spesielt mot SEK og JPY. Hvor mye mer kan kronen fortsette å styrke seg?

Norsk økonomi er jo i en særstilling pga av oljen og gassen, og prisen vi betaler er jo bl.a. en mye høyere rente enn våre handelspartnere og naboland. Etter lønnsoppgjøret kan man også trygt slå fast at prisutviklingen i Norge kommer til å svekke norske bedrifters konkurranseevne ytterligere, og dermed attraktiviteten for utenlandske investorer for å investere i Norge. I tillegg har den allerede styrkede kronekursen (før lønnsoppgjøret) drept det som var av marginer for eksportindustrien, og de piper alvorlig om at dersom dette valutabildet fortsetter, så får det konsekvenser for arbeidsplassene. Etter hvert som dette scenaeriet ruller ut, skal man ikke se bort fra at norsk valutapolitikk endres dramatisk, fra dagens mix av "free and dirty float", til strammere rammer og intervensjoner..

Da har vi to krefter som virker hver sin vei på kronen: renten gjør kronen attraktiv og presser etterspørselen opp, mens svekkede utsikter for norsk næringsliv trekker kronen ned på lang sikt.

De kortsiktige kreftene har så langt vunnet, jfr kronekursutviklingen, men dette har også vært godt hjulpet av hhv. stigende oljepriser og stigende USD (Ole Brum har vært ute å gått Norges ærend igjen..). Oljen, som betales i USD, er viktig for hvordan utlendinger vurderer styrken og utviklingen i norsk økonomi, og påvirker dermed etterspørselen etter NOK i betydelig grad. Norge er et lite, ubetydelig filleland i økonomisk sammenheng (vel, egentlig i de fleste sammenhenger) og dermed blir oljeprisen i USD ganske styrende for utenlandske investorers ønske om å være investert i NOK.

Oljeprisen er jo i stor grad styrt av tilbudssiden gjennom OPEC og nogenlunde lydhøre Norge og Russland (joda, det alltids moralske Norge har ingenting i mot å være "freerider" på OPECs kartellvirksomhet...), og med mindre verdensøkonomien går mer til helvete enn den allerede har gjordt, klarer nok produsentlandene å holde prisen i overkant av USD 22-23 pr fat. Saudi- Arabia er avhengig av å ha en snittpris på USD 25 for å få sine nasjonaltbudsjetter til å gå i balanse, slik at risikoen på oljeprissiden ikke nødvendigvis er den største.

Men, sannsynligheten for at USD skal falle mot JPY og spersielt EUR, er vurdert som ganske stor, og hva skjer med kronen da? De siste årene har kronen vært ganske korrelert med EUR (til tross for USD betydning for nasjonaløkonomien), men vil dette forholdet holde, dersom USD starter en nedtur av like store proposjoner som siste års opptur (dvs man vente omtrent en halvering av dollarkursen i løpet av noen år, og dermed en halvering av oljeinntektene- grovt sett). Det har jeg vanskelig for å tro, da et slikt inntektstap for Norge og mange norske eksportbedrifter, reduserer attraktiviteten ved å investere i Norge (les: etterspøre kroner).

Innledningsvis snakket jeg litt om effekten av det høye norske rentenivået på kronekursen, og det er egentlig bare halve sannheten. Det er rentedifferansen som er påvirkningsfaktoren, og for hhv. JPY (sentralbanktrente=0) og USD (sentralbanktrente=1,75) er det ikke mye rom for ytterligere rentenedsettelser. Det mest sannsynlige er at man i begge disse landene etterhvert vil begynne å sette opp rentene. Selv om rentehevinger på kort sikt er mer sannsynlig i Norge enn i utlandet, føler jeg meg trygg på at i litt lengre perspektiv, så vil rentedifferansen minske med den ventede svekkelse av kronekursen dette vil medføre.

Så for å konkludere: På kort sikt vil nok de kronepositive kreftene være fremherskende, men makroutviklingen er etter min vurdering kronenegativ i litt lenger perspektiv. Legger man dette til grunn, så har man ikke så mye tid på seg til å agere, og antakelig bør man skaffe seg valutalån nå, i stedet for å vente på en ev. renteheving i Norge, for å få med seg mer av gevinspotensialet, dersom man er villig til å ta risikoen med valutalån.

Hvilken valuta vil du velge?

Dersom jeg ønsket å maksimere rentegevinsten, ville jeg valgt JPY eller USD.

Dersom jeg ønsket å minimere valutarisikoen, tror jeg ville valgt USD, alternativt en kurv av valutaer.

Uansett ville jeg sett på valutalån som et kortsiktig prosjekt (mindre enn et år eller to), og jeg ville overvåket lånet mitt nøye mht på valutatap. Det ville derfor være viktig at banken kan tilby lån med kontinuerlig innløsningsmulighet/ mulighet for å bytte valutaer, uten at kostandene er skyhøye ved slike operasjoner.

En annen måte å kontorllere risikoen på, er å bare ta deler av lånet ditt i valuta.

Jeg ville også vurdert å ta gevinst, dersom jeg f.eks hadde tjent 10-20% fra dagens nivåer på valutakursen.

wow - det var et godt og fyldig svar .

Hva med sveistiske franc/ CHF da? Den er vel forholdsvis stabil ifht. NKR ? Men sånt sett kanskje mindre å tjene på det også. Eller EURO?

Man skulle jo tatt dette valutalånet for lenge siden.

En her på jobben har valutalån - han sier at lånet jo faktisk har redusert seg uten at det har påløpt noe renter pga. gunstig kurs. ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...