Kvinnelig maktesløshet i et mannlig maktsamfunn

[avil]

At der er menn som står bak dette og skal bestemme hvordan kvinnekroppen skal se ut. Menn styrer i stor grad vår samfunn og verden selv om det er bittert å innrømme. Vi kvinner oppfører oss på mange måter som sauer i en saueflokk. Ingen tør å heve røsten og protestere i frykt for å bli frosset ut av både kvinner og menn. Indoktrineringen er så sterk!

Når ble dette "manndominansens" skyld?

Ja, jeg ser også en del kvinnediskriminering, særlig i denne pengedominerte delen av arbeidslivet. Men på mikroplan ser jeg det etterhvert slik at det gamle ordtaket "kvinner er kvinner verst" faktisk gjelder.

Selv er jeg en relativt ambisiøs jente med svær rumpe, enda større selvtillit og til tider litt overdreven tro på eget intellekt. Til nå har jeg opplevd å bli heiet fram av menn rundt meg, de syns jeg er spennende, det er bit i meg, jeg tør "krangle" med dem på et faglig plan, jeg er ikke redd for å bruke kunnskapen min og vise vett eller vilje.

Kvinner? Jo, de smiler og smiler, men jeg kjenner på ryggmargen at jeg må passe meg for dem. Ikke være for frekk, for glad, for uredd og villig til å utfordre makta. Tenk hvis jeg lykkes! Hva ville det gjøre dem til?

Og utseende....som hele denne diskusjonen alltid vender tilbake til....hvem stiller krav? Hvem støtter kvinner i selvpining, sutring og klaging? Andre kvinner! Det er forventet at man skal klage, og jeg kan alltid få en hel flokk kvinner til å grine av latter hvis jeg drar de der "kompleks-historiene". Og hvem sier: "Jeg syns du er deilig, jeg liker rumpa di, du har sånn fin myk mage, jeg liker alt på kroppen din, - og jeg elsker at du er fornøyd med deg selv".... - jo, det har alle kjærestene mine sagt, og nå har jeg en ektemann som sier det.

Hvem er skyld i at Nille slanker seg? Ikke Jeppe, spør du meg!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Joda. Men det jeg svarte på var påstanden om at "vi kvinner" behandler vår egen kropp på den måten menn bestemmer. Og på det punktet mener jeg fullt og helt at de kvinnene som ikke kan tenke så langt selv ikke kan skylde på "samfunnet" eller "staten" eller "menn". Det er tross alt lov å tenke selv også. Det at menn ikke slipper til kvinner i arbeidslivet er ikke noe kvinner kan bestemme over selv på samme måte som sin egen kropp, så det blir en helt annen vinkling.

I tillegg synes jeg det er trist å stemple alle kvinner som av en eller annen grunn velger å ta en plastisk operasjon som undertrykkede fehoder som ikke har egen vilje. Det blir for snever båssetting og ren diskriminering.

Full likestilling har vi kanskje ikke ennå. Men jeg går ikke med på at kvinner som gruppe er viljeløse hønsehuer som godtroende lar seg styre av slemme, sjåvinistiske menn.

Jeg regner med at dette innlegge var til meg selv om du svarte på en annens innlegg. Det er forskjell på en kvinne som aksepterer kroppen sin slik Gud har skapt henne om det så er med små pupper og en som ikke tør å vise seg på badestranda fordi hun har små pupper. Plastiske operasjoner appelerer til selvtilliten til folk og kan være med på å ødlegge den gode forholdet man har til sin egen kropp fordi de hele tiden forteller deg at du kan se bedre ut underforstått at du ikke er bra nok som du er. Kvinner med god selvtillit vil ikke la seg påvirke av dette i like sterk grad som kanskje tenåringer eller andre kvinner med dårlig selvtillit. På dette området virker det som om mannfolkene har et bedre selvbilde, da de både kan være skallet og ha ølmage uten å skjemmes over det. Poenget er at det stilles andre krav til kvinners utseende enn det gjør til menns utseende. Hvis du leser reklamer for plastisk kirgurgi er de ofte rette til kvinner. Det er bilde av kvinner, ikke menn. Enten du vil det eller ikke, er det menn som sitter på toppen og bestemmer hva som er etisk forsvarlig. Det er ikke forbudt å fikse på utseende av kosmetiske grunner i Norge. Dette er det i stor grad menn som har bestemt, da de sitter på toppen. Siden det er menn som styrer mye av det vi blir påvirket av i samfunnet vil dette igjen styre kvinners tanker om dem selv noe som igjen styrer deres handlinger. Jeg mente ikke å si at alle kvinner er hønsehuer som følger blindt flokken. Alle kvinner bestemmer selv, men noen er svakere enn andre og dermed mer påvirkelige.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Når ble dette "manndominansens" skyld?

Ja, jeg ser også en del kvinnediskriminering, særlig i denne pengedominerte delen av arbeidslivet. Men på mikroplan ser jeg det etterhvert slik at det gamle ordtaket "kvinner er kvinner verst" faktisk gjelder.

Selv er jeg en relativt ambisiøs jente med svær rumpe, enda større selvtillit og til tider litt overdreven tro på eget intellekt. Til nå har jeg opplevd å bli heiet fram av menn rundt meg, de syns jeg er spennende, det er bit i meg, jeg tør "krangle" med dem på et faglig plan, jeg er ikke redd for å bruke kunnskapen min og vise vett eller vilje.

Kvinner? Jo, de smiler og smiler, men jeg kjenner på ryggmargen at jeg må passe meg for dem. Ikke være for frekk, for glad, for uredd og villig til å utfordre makta. Tenk hvis jeg lykkes! Hva ville det gjøre dem til?

Og utseende....som hele denne diskusjonen alltid vender tilbake til....hvem stiller krav? Hvem støtter kvinner i selvpining, sutring og klaging? Andre kvinner! Det er forventet at man skal klage, og jeg kan alltid få en hel flokk kvinner til å grine av latter hvis jeg drar de der "kompleks-historiene". Og hvem sier: "Jeg syns du er deilig, jeg liker rumpa di, du har sånn fin myk mage, jeg liker alt på kroppen din, - og jeg elsker at du er fornøyd med deg selv".... - jo, det har alle kjærestene mine sagt, og nå har jeg en ektemann som sier det.

Hvem er skyld i at Nille slanker seg? Ikke Jeppe, spør du meg!

Ja, la oss spørre oss om det. Hvem er det som gjør at kvinner slanker seg? Kvinner har et individuelt valg, men vi er sosiale vesener som blir påvirket av samfunnet rundt oss. Moteidealet er tynt for tiden, reklamen sier at vi skal være tynne, leger sier også at det er sunt å være tynn, men advarer mot sykelig slanking. Jeg vil vel skylde på moteindustrien og reklamen. Hadde det fantes mer normale modeller ville ikke vi følt at vi måtte slanke oss hele tiden. Hvem er det som bestemmer hvor tynne modellene skal være? Jo, det er homofile designerer, og hva blir svaret da, menn. Egentlig så er det helt sykt fordi vi blir styrt av homofile menn som ikke tenner på kvinner. I ytteste konsekvens er det de som bestemmer hvordan vi skal se ut. Plastiske kirurger er med på å forsterke moteidealet ved at de sier "kom til oss, så skal vi fikse deg slik at du passer inn i målene".

[Lalaith]

Jeg regner med at dette innlegge var til meg selv om du svarte på en annens innlegg. Det er forskjell på en kvinne som aksepterer kroppen sin slik Gud har skapt henne om det så er med små pupper og en som ikke tør å vise seg på badestranda fordi hun har små pupper. Plastiske operasjoner appelerer til selvtilliten til folk og kan være med på å ødlegge den gode forholdet man har til sin egen kropp fordi de hele tiden forteller deg at du kan se bedre ut underforstått at du ikke er bra nok som du er. Kvinner med god selvtillit vil ikke la seg påvirke av dette i like sterk grad som kanskje tenåringer eller andre kvinner med dårlig selvtillit. På dette området virker det som om mannfolkene har et bedre selvbilde, da de både kan være skallet og ha ølmage uten å skjemmes over det. Poenget er at det stilles andre krav til kvinners utseende enn det gjør til menns utseende. Hvis du leser reklamer for plastisk kirgurgi er de ofte rette til kvinner. Det er bilde av kvinner, ikke menn. Enten du vil det eller ikke, er det menn som sitter på toppen og bestemmer hva som er etisk forsvarlig. Det er ikke forbudt å fikse på utseende av kosmetiske grunner i Norge. Dette er det i stor grad menn som har bestemt, da de sitter på toppen. Siden det er menn som styrer mye av det vi blir påvirket av i samfunnet vil dette igjen styre kvinners tanker om dem selv noe som igjen styrer deres handlinger. Jeg mente ikke å si at alle kvinner er hønsehuer som følger blindt flokken. Alle kvinner bestemmer selv, men noen er svakere enn andre og dermed mer påvirkelige.

MEN... hvorfor er det ikke sosialt akseptert å kjøpe seg litt selvtillit. Hva er det som gjør det så mye bedre å tvinge seg til å akseptere at man feks ikke har pupper, enn det det er å kjøpe noen nye?

Hvorfor blir man en svak kvinne som styres av et mannsdominert samfunn av det?

Hvorfor skal man på død og liv lære seg å aksepter seg selv som den man er og avfinne seg med det, når det gjelder kropp. På alle andre måter så jobber man med saken, prøver enda en gang til også... til man får det slik som man vil ha det.

[avil]

Ja, la oss spørre oss om det. Hvem er det som gjør at kvinner slanker seg? Kvinner har et individuelt valg, men vi er sosiale vesener som blir påvirket av samfunnet rundt oss. Moteidealet er tynt for tiden, reklamen sier at vi skal være tynne, leger sier også at det er sunt å være tynn, men advarer mot sykelig slanking. Jeg vil vel skylde på moteindustrien og reklamen. Hadde det fantes mer normale modeller ville ikke vi følt at vi måtte slanke oss hele tiden. Hvem er det som bestemmer hvor tynne modellene skal være? Jo, det er homofile designerer, og hva blir svaret da, menn. Egentlig så er det helt sykt fordi vi blir styrt av homofile menn som ikke tenner på kvinner. I ytteste konsekvens er det de som bestemmer hvordan vi skal se ut. Plastiske kirurger er med på å forsterke moteidealet ved at de sier "kom til oss, så skal vi fikse deg slik at du passer inn i målene".

Det å kikke på en masse bilder i dameblader er ikke det samme som å "bli styrt". Man lar seg styre. Det sosiale rundt en, i ens eget nærmiljø (venner, familie, arbeidsmiljø, ´bekjente) påvirker sterkere enn media, etter min erfaring.

Når jeg er blant "gamle venninner" (dem jeg har fra gymnaset) synker selvtilliten fort. De er sånne Tårnfrider som er på evige slankekurer, har masse moteklær og samtidig skal ha flott hjem, flott kjæreste, flott karrierre osv.

Når jeg er blant "nye venner" (dem jeg har fra universitetet) er det lettere å være fornøyd med meg selv. Dette er en flokk kvinner og menn som aldri leser dameblader, og en del av dem er strengt tatt ikke særlig mote-bevisste. Likevel høres det ut som de har bra sexliv, gode liv, og er fornøyde med seg selv. De samme menneskene går da gjennom byen, blant reklameplakater med halvnakne sultekunstnere, leser aviser med modeller i reklamene. Men de legger bare ikke så mye vekt på det, og oppsøker ikke slikt aktivt.

Husker du den der "sangen" med en mann som bare ga en masse gode råd? Han sier blant annet at du aldri skal lese kulørte magasiner, de gir deg bare dårlig selvtillit.

Jeg opplever ikke at homofile designere styrer meg. Jeg opplever at jeg blir påvirket av de menneskene jeg har rundt meg, og den felles kulturen vi har for å fortolke den (media-)verden vi har rundt oss.

[birdie]

Jeg er som et par andre her ikke enig med deg, primært fordi du er så forb** generaliserende. Det vil alltid finnes usikre mennesker som velger å rette på kroppen sin på den ene eller andre måten - om det er for å tekkes mannfolk vet jeg nå ikke; jeg opplever vel at kvinnfolk er kvinnfolk verst i så måte.

Noen av oss med realtivt grei sjøltillit finner det imidlertid også bryet verdt å ty til forskjønningsknep fra tid til annen - ikke nødvendigvis for å SE "bedre" ut, men av hensyn til det fysiske velværet. Jeg slanker meg f.eks. av og til fordi jeg vet at det er helseskadelig å være overvektig men ikke alltid klarer å leve slik jeg burde. Når jeg starter en slankekur har jeg som regel merket det på kroppen at det er på tide - det er ikke fordi buksene strammer, men fordi knærne verker og det er tungt å gjøre hverdagslige ting. Noen sylfide blir jeg imidlertid aldri, og har ikke tenkt å forsake matens gleder i så lang tid det ville kreves (antagelig på livstid..). Som kvinner flest er jeg utstyrt med litt ekstra fett i rumpe-/ lårregionen; hoftebredden er imidlertid ikke typisk kvinnelig. Som følge av dette ser jeg ikke bort fra at det kunne bli aktuelt å foreta en liten fettsuging, rett og slett fordi det er ubehagelig med gnissende lår. Jeg satser imidlertid på at noen måneders amming kombinert med relativt fornuftig kosthold og en viss fysisk aktivitet kan gjøre noe med problemet i stedet (penger spart osv.). ;o)

Det som er pussig når en tenker seg litt om er jo også det faktum at mannfolka stort sett er fornøyd med oss og vel så det - det at vi skulle endre på utseendet for deres skyld står for meg som noe usannsynlig. Og å trekke inn maktforhold i arbeidslivet i en tråd om plastiske operasjoner.. - start heller din egen tråd, Sør.

[avil]

MEN... hvorfor er det ikke sosialt akseptert å kjøpe seg litt selvtillit. Hva er det som gjør det så mye bedre å tvinge seg til å akseptere at man feks ikke har pupper, enn det det er å kjøpe noen nye?

Hvorfor blir man en svak kvinne som styres av et mannsdominert samfunn av det?

Hvorfor skal man på død og liv lære seg å aksepter seg selv som den man er og avfinne seg med det, når det gjelder kropp. På alle andre måter så jobber man med saken, prøver enda en gang til også... til man får det slik som man vil ha det.

God selvtillit er ikke til salgs.

Plastiske operasjoner kan vel gi midlertidig selvtillit, dersom denslags er knyttet til ytre. Men alderen kommer og tar deg uansett. Bedre å satse på selvtillit som ikke er avhengig av å ligne Claudia.

[Lalaith]

God selvtillit er ikke til salgs.

Plastiske operasjoner kan vel gi midlertidig selvtillit, dersom denslags er knyttet til ytre. Men alderen kommer og tar deg uansett. Bedre å satse på selvtillit som ikke er avhengig av å ligne Claudia.

Jeg er vel egentlig enig med deg, men hvorfor ikke la de som faktisk føler seg bedre av litt kjøpt selvtillit få lov til det, uten at vi skriker opp om mannlig maktsamfunn.

[avil]

Jeg er vel egentlig enig med deg, men hvorfor ikke la de som faktisk føler seg bedre av litt kjøpt selvtillit få lov til det, uten at vi skriker opp om mannlig maktsamfunn.

Verden er full av jenter som snitter seg, sulter seg, maler seg eller sliter seg helseløs på helsestudio.

Jeg har ikke tenkt å forhindre dem ved lover eller moralske pekefingre. Men jeg håper datteren får bevare selvtilliten og motet sitt når hun vokser opp, uten å ty til slik selvskading. Med eller uten kirurgisk hjelp.