Kan noen hjelpe?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg er overvektig etter jeg har fått to barn. Har prøvd å slanke meg i 3 år nå men jeg får det ikke til. Jeg har prøvd mange pulverkurer, lagt om kostholdet og ikke spist i det hele tatt. Er det noen her som kan gi meg noen råd? Jeg er takknemlig for alt.

[Gjest Få hjelp]

Min søster var i samme situasjon, og fikk mye hjelp på Grete Roede-kurs.

Det er viktig at du får hjelp og oppfølging før du klusser enda mer med forbrenningen din (for hver gang du har perioder der du får i deg for lite kalorier, vil kroppen redusere forbrenningen, og så legger du masse på deg når du begynner å spise).

Vær forberedt på at det tar tid, og at det går lagsomt med mange perioder hvor det stopper litt opp.

Hun har måttet innfinne meg med at hun ikke kan skeie ut, det tåler ikke hennes kropp. Så hun har innstilt meg på at det er sin "sykdom" på samme måte som andre lever med andre sykdommer, plager, allergier osv.

Hun går alltid (uten unntak) til og fra jobb (skal hun et sted der jeg må ta buss / bil, parkerer hun såpass langt unna at jeg må gå en halvtime til og en halvtime fra jobb. Dette gjør hun hele året uansett vær, annen trening er lett å kutte ut hvis noe kommer i veien, men dette er en del av arbeidsdagen hennes.

Hun hopper aldri over måltider, da vet hun at det lett går galt.

Og det viktigste var en samtale hos legen hennes der mannen hennes fikk instruks om at han måtte støtte henne i dette, hver dag, resten av livet.

Det har han holdt! Han handler og lager mat ofte, alltid med tanke på deres nye kosthold, tar aldri med seg mat hun ikke bør spise hjem, og kommer ikke med kommentarer som kan ødelegge for henne(selv om hun lett gjør det selv).

Dessuten koster kursene endel, men det var god ivestering.

Nå har hun hatt en BMI på under 23 i fire år, og er veldig stolt av det. Men på samme måte som alkoholikere alltid må tenke på seg selv som alkoholiker, må hun ikke glemme at hun har / har hatt et matproblem, som hun alltid må ta hensyn til. Familie og venner som ikke klarer å ta hensyn (dvs ikke mase eller kommentere), har hun sluttet å besøke.

Hun er så fornøyd med mitt nye liv, men det kom ikke gratis!

Jeg er kjempestolt av henne, og veldig glad for at hun tok dette såpass alvorlig, jeg var redd jeg kom til å miste henne altfor tidlig pga flere alvorlige bivirkninger pga overvekten.

KOntakt fastlegen in (bytt lege hvis du føler at denne ikke tar nok tak i problemet), og be om henvisning til fagfolk.

Invester i gode kurs der du får veiledning til å spise normalt og riktig, ikke sultekurer som gjør alt værre.

Vær klar over at det vil koste masse, tid, penger, innsats.

[Gjest gullet]

Xenical er en pille jeg har fått mot det samme problemet.Du får det på resept hos legen og koster 700kr i mnd.

Men du må ha en BMI over 30 for å få den.

Jeg har bare gått på den i to uker, og har ikke sett noe særlig resultat ennå , men jeg håper!!!!!

uansett er det viktig å trene.Og det er ikke vits i å kutte ut mat.Du må ha 1200kcal for å opprettholde forbrenningen ellers går kroppen på sparebluss.

Ønsker oss begge lykke til

[Gjest ikke undertegnet]

Min søster var i samme situasjon, og fikk mye hjelp på Grete Roede-kurs.

Det er viktig at du får hjelp og oppfølging før du klusser enda mer med forbrenningen din (for hver gang du har perioder der du får i deg for lite kalorier, vil kroppen redusere forbrenningen, og så legger du masse på deg når du begynner å spise).

Vær forberedt på at det tar tid, og at det går lagsomt med mange perioder hvor det stopper litt opp.

Hun har måttet innfinne meg med at hun ikke kan skeie ut, det tåler ikke hennes kropp. Så hun har innstilt meg på at det er sin "sykdom" på samme måte som andre lever med andre sykdommer, plager, allergier osv.

Hun går alltid (uten unntak) til og fra jobb (skal hun et sted der jeg må ta buss / bil, parkerer hun såpass langt unna at jeg må gå en halvtime til og en halvtime fra jobb. Dette gjør hun hele året uansett vær, annen trening er lett å kutte ut hvis noe kommer i veien, men dette er en del av arbeidsdagen hennes.

Hun hopper aldri over måltider, da vet hun at det lett går galt.

Og det viktigste var en samtale hos legen hennes der mannen hennes fikk instruks om at han måtte støtte henne i dette, hver dag, resten av livet.

Det har han holdt! Han handler og lager mat ofte, alltid med tanke på deres nye kosthold, tar aldri med seg mat hun ikke bør spise hjem, og kommer ikke med kommentarer som kan ødelegge for henne(selv om hun lett gjør det selv).

Dessuten koster kursene endel, men det var god ivestering.

Nå har hun hatt en BMI på under 23 i fire år, og er veldig stolt av det. Men på samme måte som alkoholikere alltid må tenke på seg selv som alkoholiker, må hun ikke glemme at hun har / har hatt et matproblem, som hun alltid må ta hensyn til. Familie og venner som ikke klarer å ta hensyn (dvs ikke mase eller kommentere), har hun sluttet å besøke.

Hun er så fornøyd med mitt nye liv, men det kom ikke gratis!

Jeg er kjempestolt av henne, og veldig glad for at hun tok dette såpass alvorlig, jeg var redd jeg kom til å miste henne altfor tidlig pga flere alvorlige bivirkninger pga overvekten.

KOntakt fastlegen in (bytt lege hvis du føler at denne ikke tar nok tak i problemet), og be om henvisning til fagfolk.

Invester i gode kurs der du får veiledning til å spise normalt og riktig, ikke sultekurer som gjør alt værre.

Vær klar over at det vil koste masse, tid, penger, innsats.

Tusen takk for svar. Jeg har faktisk brukt xenical i 5 mnd. Det hjalp på vekten de første 2 mnd. Men jeg spiser nok veldig veldig feil. Skulle ønske at jeg kunne hatt noen her hele tiden som sa nei og fy til ting. Jeg er så lei og har mest lyst til å bare gi opp alt.

[Gjest ikke undertegnet]

Xenical er en pille jeg har fått mot det samme problemet.Du får det på resept hos legen og koster 700kr i mnd.

Men du må ha en BMI over 30 for å få den.

Jeg har bare gått på den i to uker, og har ikke sett noe særlig resultat ennå , men jeg håper!!!!!

uansett er det viktig å trene.Og det er ikke vits i å kutte ut mat.Du må ha 1200kcal for å opprettholde forbrenningen ellers går kroppen på sparebluss.

Ønsker oss begge lykke til

Dette med at det er en "sykdom" er nok sikkert veldig riktig.Men jeg blir så sint når jeg ikke kan spise det som mange av veninnene mine kan , og de er sylslanke.

Det er forb... urettferdig!!!!!

Men kanskje vi må stille hjernen inn på at dette kan ikke vi akkurat slik som de som ikke har bein kan løpe.

Litt drastisk kanskje men jeg tror vi trenger å tenke på nytt.

Jeg er lei av å telle kalorier og veie maten ,men kanskje det er eneste utvei.

Uansett så er ikke alle ment til å være like tynn, eller tykk.

Men jeg merker stor forskjell når jeg går mye.Så trening er viktig.Kjøp deg en ergometersykkel som du har foran tvèn så gjør du noe positivt utav kveldene også.

[Petter Solberg]

Tusen takk for svar. Jeg har faktisk brukt xenical i 5 mnd. Det hjalp på vekten de første 2 mnd. Men jeg spiser nok veldig veldig feil. Skulle ønske at jeg kunne hatt noen her hele tiden som sa nei og fy til ting. Jeg er så lei og har mest lyst til å bare gi opp alt.

Du har nødt til å trene på helsestudio mens du tar disse pillene for å slanke deg og det er også veldig viktig at du spiser viktig også