er jeg helt rar nå

[Gjest hemmligggggggg]

Jeg har hatt det så bra for tiden, ingen humørsvingninger, ingen aggresjon,sinne eller indre smerte ikke i det hele tatt. har ikke hatt lyst til å skjære meg. så jeg kjenner meg selv nesten ikke igjen. er som jeg har mista meg selv. skjønner ingenting. har lyst til å kutte meg opp bare fordi jeg har hatt det så bra så lenge nå. så er jeg skikkelig kvalm av psykiateren plutselig, helt uten grunn. hvorfor kan ikke bare humøret mitt begynne å svinge masse igjen da, det er jo det som er normalt for meg. at det skifter fra minutt til minutt. jeg er ikke overlykkelig lenger. jeg fatter ikke hva som er galt med å ha det helt ok,men nå vil jeg bare skjære meg sønder og sammen. ja er helt rar jeg altså.

[Gjest Z@pvir]

Hvorfor du har blitt så mye bedre. Er det terapien som har hjulpet deg. Eller er det medisiner. Eller er det ingen av delene. Kanskje derfor du er så forundret? Bare nyt det isåfall.

[Gjest hemmeligggg]

Hvorfor du har blitt så mye bedre. Er det terapien som har hjulpet deg. Eller er det medisiner. Eller er det ingen av delene. Kanskje derfor du er så forundret? Bare nyt det isåfall.

Har aldri gått på medisiner.

Og dette er ikke noe å nyte, det er dritkjedelig.

[Gjest calestia]

Har aldri gått på medisiner.

Og dette er ikke noe å nyte, det er dritkjedelig.

så finn på noe da..

jeg lengter etter rolige dager.

har hatt noen i en periode, og joda.. ble rart.. og kjedelig. noe mangla.

men det er også fordi jeg ikke har noe å fylle det stabile livet med.

må finne nye ting, spennende ting, nye meninger..

nye venner, nytt hjem, ny livsstil..

vi er vanedyr..

[Gjest Karen]

interessant... det vært ca. 3 dager eller mer at jeg begynte å tro at jeg ble frisk fordi jeg hadde ikke kuttet meg siden jeg forlate bosenteren noe uker siden. Begynte nesten å tro disse siste dagene at jeg trenger ikke noe medisin, noe psykolog, at jeg skal ikke bli sykmeldt lenger og at alt går bra. Ble hyperaktiv siste dagene, ryddet, drev med tusen ting å gjøre, greide ikke å sove, spis enda dårligere, men var nesten 'frisk'.

herregud, det skjedde igjen. jeg er så naiv.

Humøren er helt odelagt, pratet med mora mi i utlandet, savner henne så veldig, jeg er her helt alene, og plutselig begynte å kutte armene akkurat som 'gamle dagene'. Gråter fortsatt mens jeg skriver dette.

Hemmligggggg, jeg kjenner meg igjen så godt i det du skrive.

Hvis jeg var ikke så svak akkurat nå ville jeg helst at hele denne mareritt tok slutt.

håper at det går bedre med deg... uansett ville bare si at du er ikke alene.

klem