Sur kollega

[Lynx]

Det har vært mye turbulens på jobben min det siste året, med omstruktureringer og dessverre også mange som har måttet slutte fordi bedriften har lagt om produksjonen. Nå skal det forhåpentligvis roe seg snart, er vi blitt lovet, så egentlig burde alt være bra, men en av kollegene mine har vært så utrolig sur i det siste at det snart begynner å gå meg på nervene.

Dette er en person jeg har jobbet sammen med siden jeg begynte i bedriften for over 15 år siden. Vi har for det meste hatt et godt forhold, selv om vi har hatt et og annet sammenstøt innimellom. Siden både han og jeg har nokså kort lunte til tider, har det vært et oppgjør der og da og ingen sure miner i ettertid. Nå i det siste, derimot, hilser han knapt nok på meg. Han svarer når jeg spør om noe, men er ofte knapp og avvisende og - som sagt - direkte sur. Jeg har spekulert på om det kan være noe jeg har sagt, men kommer ikke på noe spesielt. Normalt sett ville han da ha føket opp og gitt meg svar på tiltale, så jeg kan ikke skjønne det. Jeg vet at han har vært sur og grinete mot enkelte andre kolleger, også, men det er kanskje personer som han ikke har gått så godt overens med tidligere, heller.

Jeg har vært redd for å konfrontere ham med det, i tilfelle det ikke har noe med meg personlig å gjøre. For alt jeg vet, kan han jo ha private problemer som gjør at han oppfører seg slik, men da hadde han vel ikke vært blid og hyggelig mot de fleste av de andre som jobber der? Ellers har jo som sagt situasjonen ikke vært særlig hyggelig for de fleste av oss som jobber sammen, og for alt jeg vet sliter han mer med dette enn hva f.eks. jeg gjør. Hittil har jeg prøvd å være hyggelig og grei og oversett alle de sure bemerkningene, men det sliter mer og mer. Jeg er redd for at jeg en vakker dag får nok og sier noe jeg kommer til å angre på. Likevel har jeg veldig vanskelig for å ta surheten hans opp som et tema, for hva hvis han konsekvent nekter å ha vært sur og legger meg skikkelig for hat etterpå?

Uff, dette er virkelig vanskelig. Det kan jo hende han går og mugner over noe som bare er en misforståelse, også. Er det noen som har vært i en lignenede situasjon og kan gi meg et godt råd?

[libra]

Er du nødt til å konfrontere han med surheten hans?

Kan du ikke heller si at du har lagt merke til at han ikke har vært helt seg selv i det siste, og spørre om det er noe spesielt han sliter med?

En positiv vinkling av spørsmålet vil ikke gi han noe ønske om å gå i forsvarsposisjon :-)

[Lynx]

Er du nødt til å konfrontere han med surheten hans?

Kan du ikke heller si at du har lagt merke til at han ikke har vært helt seg selv i det siste, og spørre om det er noe spesielt han sliter med?

En positiv vinkling av spørsmålet vil ikke gi han noe ønske om å gå i forsvarsposisjon :-)

Hei libra!

Takk for svar! I dag mannet jeg meg faktisk opp og snakket med ham - spurte rett ut om han var sint på meg for noe, eller om jeg bare misforsto situasjonen. Først benektet han det, og da sa jeg at han hadde liksom ikke vært seg selv i det siste og at jeg var redd for at jeg hadde sagt noe han hadde misforstått, etc. Så innrømmet han faktisk at han hadde vært rimelig sur på meg (pluss et par andre) for en tid tilbake, men at han hadde tatt det opp med en av dem og nå innså at det for det meste var en misforståelse og at det i alle fall ikke hadde noe med meg å gjøre. At han _egentlig_ har vært muggen på meg fram til dags dato innrømte han vel ikke, og ikke pushet jeg ham, heller, men nå er vi i alle fall enige om å slå en strek over alt sammen.

Puh! Det var i alle fall kjempegodt å få ordnet opp i dette, og i morgen er siste dag før ferien.........:-)