Samboer og barn

[Zirine]

Jeg er samboer og har 2 barn fra tidligere ekteskap. Jentene bor sammen med oss og besøker sin far annenhver helg - det har ikke alltid vært slik grunnet farens dårlige omsorgsevne, men nå fungerer det godt.

Jeg har tenkt mye på hva som vil skje hvis jeg skulle dø. Jeg er inneforstått med at faren overtar foreldreretten til barna- at det er slik reglene er - men det jeg lurer på er om det fortsatt er slik at samboer står helt uten rettigheter i forhold til barn som ikke er dere egne? Vil det være noen forandring om vi gifter oss? Må han adoptere for å ha rettigheter? Jeg tenker på en situasjon hvor faren til jentene nekter min samboer å se jentene.

Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å bedre min samboers rettigheter i forhold til jentene - og ikke minst jentenes rettigheter til å få samvær med han om jeg skulle dø. Det ville være tragisk om jeg skulle falle fra og jentene skulle bli avskåret all samvær med han - han er tross alt den som har stilt opp på den første skoledagen til dem begge, den som går på foreldremøter sammen med meg (og istedenfor meg), den som stiller opp på fotballkamper, på skoleavslutninger, bursdager, den som har den daglige omsorgen sammen med meg - ja, alt. Han er i høyeste grad involvert i jentenes liv - og selv om de ikke ser på han som faren, så er han en usedvanlig viktig person i deres liv. Mentalt og fysisk er han i stand til å gi jentene mye mer enn det faren kan.

Er det noen som vet noe om dette? Er det noe jeg kan gjøre?

[Atene]

* tenker høyt *

Har du og faren felles foreldreansvar ?

Hvis ikke, er det kanskje muligheter. For da er det ingen automatikk i hvem som overtar foreldreansvaret hvis du dør. Det må gjøres en vurdering av "barnas beste". Og selv om det skal veldig mye til for at faren ikke får dem, kan det vel være en mulighet for å forlikes om en samværsordning ?

Hvis dere har felles foreldreansvar, er jeg redd jentene og samboeren din er prisgitt farens velvilje.

Men jeg ville sjekket med en advokat. Viktig å få korrekte svar her.

[Zirine]

* tenker høyt *

Har du og faren felles foreldreansvar ?

Hvis ikke, er det kanskje muligheter. For da er det ingen automatikk i hvem som overtar foreldreansvaret hvis du dør. Det må gjøres en vurdering av "barnas beste". Og selv om det skal veldig mye til for at faren ikke får dem, kan det vel være en mulighet for å forlikes om en samværsordning ?

Hvis dere har felles foreldreansvar, er jeg redd jentene og samboeren din er prisgitt farens velvilje.

Men jeg ville sjekket med en advokat. Viktig å få korrekte svar her.

Vi har delt foreldreansvar ja.

Hmm ... ja, en advokat er muligens tingen, men jeg tenkte jeg kunne få noen tanker og evt. forslag her før jeg plukka opp telefonen.

[shandy]

Sånn rent menneskelig sett (ikke juridisk) tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye over om barna får være hos din nye samboer.

Er han av den typen du fremstiller her, tar han gladelig noen frihelger (for egen del) og ikke med omtanke for barnas beste - det er jo tankevekkende nok i seg selv, men allikevel et fakta. Du ser jo hvem som gidder å stille opp nå? Tror du faren forandrer seg om du eventuellt skulle bli borte?

Hilsen meg som sitter her snørrete og heit i toppen, mens sambo og ungene er på tur, mens faren........

[Zirine]

Sånn rent menneskelig sett (ikke juridisk) tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye over om barna får være hos din nye samboer.

Er han av den typen du fremstiller her, tar han gladelig noen frihelger (for egen del) og ikke med omtanke for barnas beste - det er jo tankevekkende nok i seg selv, men allikevel et fakta. Du ser jo hvem som gidder å stille opp nå? Tror du faren forandrer seg om du eventuellt skulle bli borte?

Hilsen meg som sitter her snørrete og heit i toppen, mens sambo og ungene er på tur, mens faren........

**Tror du faren forandrer seg om du eventuellt skulle bli borte?

Nei, det var jo det da. Hvis han forandrer seg, så er det jo fint - men det rokker jo ikke med det som har vært og som har gjort at sambis er den som faktisk har stilt opp. Så hvis han forandrer seg og sier han vil ha hele omsorgen - noe han har rett til - så blir barna skadelidende. Det vil ikke være bra for dem at sambis avskjæres fra samvær. Det jeg er usikker på er om faren vil ta hensyn til det.

Jeg skjønner hva du sier og jeg er til en viss grad enig med deg - jeg tror ikke det vil forandre seg, men man kan jo ikke vite.

Den samme situasjonen gjelder vel for deg, gjør den ikke?

[shandy]

**Tror du faren forandrer seg om du eventuellt skulle bli borte?

Nei, det var jo det da. Hvis han forandrer seg, så er det jo fint - men det rokker jo ikke med det som har vært og som har gjort at sambis er den som faktisk har stilt opp. Så hvis han forandrer seg og sier han vil ha hele omsorgen - noe han har rett til - så blir barna skadelidende. Det vil ikke være bra for dem at sambis avskjæres fra samvær. Det jeg er usikker på er om faren vil ta hensyn til det.

Jeg skjønner hva du sier og jeg er til en viss grad enig med deg - jeg tror ikke det vil forandre seg, men man kan jo ikke vite.

Den samme situasjonen gjelder vel for deg, gjør den ikke?

Ikke helt, for jeg har ansvaret for minste barnet og faren for han som er stor.

I praksis fungerer det sånn at hun som bor hos meg er hos meg og sambo hele tiden, foruten annenhver helg - og størstemann er hos meg annenhver uke - og gjerne litt lengre......

Sambo er mer far enn han som er faren og har alltid stillt opp både på dugnader 17-mai komiteen nå i år og rydding etterpå, skoleavsluttning, kjøring osv......så der stiller vi nok likt.

Faren er en egoist og mer sier jeg ikke, selv om jeg kunne skrevet en avhandling om emnet.