Enkelt å få uføretrygd?

[Gjest Arbeidsfør]

Jeg lurer på hvorfor så mange får uføretrygd av diffuse årsaker? Jeg mistenker nesten at endel bare ikke gidder å være i arbeidslivet. Slik som en bekjent av meg. Gidder ikke å jobbe, har jobbet nok (30 år) og går på yrkesrettet attføring, uten å ville gjøre et forsøk på å komme tilbake i normalt arbeid. Jeg blir litt provosert, og tror at mange kunne fint ha klart seg i arbeidslivet hvis de selv hadde villet. Lediggang er roten til alt ondt, heter det, og det stemmer desverre. Sjøl kunne jeg sikkert mast meg til attføring, evt uføretrygd, med smerter i rygg, skuldre og nakke, og ikke ubetydelige psykiske plager. Men jeg gjør noe med min situasjon i motsetning til mange andre. Fysikalsk behandling tre ganger i uka og god oppfølging fra lege gjør at jeg kan være i FULL jobb, og ikke har behov for å gå hjemme og slenge. Det er nok av de som gjør det. Særlig unge mennesker syns jeg er en skam at skal over på uføretrygd, når det finnes så mange type jobber de godt kunne ha klart. Min bekjente med sitt vonde kne= attføring, kan fint pusse opp huset til naboen og plukke bær i skogen. Jeg gremmes.

[Gjest glimmer]

Jeg har en viss forståelse for synspunktet ditt. Det er utrolig mange på uføretrygd i Norge, virker det som, selv om jeg ikke akkurat har orket å sammenligne med statestikk fra andre land.

Men nå tror jeg ikke hvem som helst får uføretrygd og orker ikke gå rundt og mistenke de som får det. De har vel sine grunner.

[Gjest ikke undertegnet]

Du sier jo selv at du er så HELDIG å orke å gjøre noe med din situasjon. TEnk på at folk kan ha VERRE psykiske plager ennd eg, uten at de føler trang til å betro DEG det. Det synes ikke bestandig utenpå. Mange tar en tøff tone for å slipp å innrømme nettopp psykiske vansker - som det av erfaring er lite forståelse for. Nemlig.

En ting til: Du sier at du får FULL oppfølging fra lege og derfor greier å jobbe. Der er DU heldig igjen. Det er nemlig ikke alle leger som evner å være en slik ressursperson. mange slåss med legene sine, og sliter seg like mye ut på det som på sykdommen.

Det er IKKE enkelt å få uføretrygd. Jeg har hørt fra første dag som psyk at uføretrygd får jeg ikke. Akkkurat som de tar for gitt at folk med kroniske lidelser ER ute etter det. Forutinntatte leger er noe dritt. Ellers har jeg venninner som blir plaget livet av ved å stadig blir innkalt til utprøving av arbeidsevnen. De har halv uføretrygd. Og hver gang dette skjer blir de trykt et hakk lenger ned. Sist havnet en av dem på lukket avdeling en periode. Hun orket ikke dette presset. DA skjønte de at hun TRANG uføretrygden. Da ble det søkt om FULL trygd plutselig. De hadde jo selv kjørt henne så langt ned at DET ble løsningen istedddenfor tilfriskning.

Nei, misunn ingen en uføretrygd. Det ligger mye lidselse bak. Men denne lidelsen liker ikke folk å stille ut.

[Gjest Wild-cat]

Du sier jo selv at du er så HELDIG å orke å gjøre noe med din situasjon. TEnk på at folk kan ha VERRE psykiske plager ennd eg, uten at de føler trang til å betro DEG det. Det synes ikke bestandig utenpå. Mange tar en tøff tone for å slipp å innrømme nettopp psykiske vansker - som det av erfaring er lite forståelse for. Nemlig.

En ting til: Du sier at du får FULL oppfølging fra lege og derfor greier å jobbe. Der er DU heldig igjen. Det er nemlig ikke alle leger som evner å være en slik ressursperson. mange slåss med legene sine, og sliter seg like mye ut på det som på sykdommen.

Det er IKKE enkelt å få uføretrygd. Jeg har hørt fra første dag som psyk at uføretrygd får jeg ikke. Akkkurat som de tar for gitt at folk med kroniske lidelser ER ute etter det. Forutinntatte leger er noe dritt. Ellers har jeg venninner som blir plaget livet av ved å stadig blir innkalt til utprøving av arbeidsevnen. De har halv uføretrygd. Og hver gang dette skjer blir de trykt et hakk lenger ned. Sist havnet en av dem på lukket avdeling en periode. Hun orket ikke dette presset. DA skjønte de at hun TRANG uføretrygden. Da ble det søkt om FULL trygd plutselig. De hadde jo selv kjørt henne så langt ned at DET ble løsningen istedddenfor tilfriskning.

Nei, misunn ingen en uføretrygd. Det ligger mye lidselse bak. Men denne lidelsen liker ikke folk å stille ut.

For no tullpreik du kommer med..

Tydelig at din vennindegjeng består av halve og hele uføre folk. Latsabber velger jeg å kalle dere.

Kanskje hvis du får deg en jobb, at du slipper å havne på psyk.

Ta deg sjæl i nakken, og skjerp deg.

[Gjest Arbeidsfør]

Du sier jo selv at du er så HELDIG å orke å gjøre noe med din situasjon. TEnk på at folk kan ha VERRE psykiske plager ennd eg, uten at de føler trang til å betro DEG det. Det synes ikke bestandig utenpå. Mange tar en tøff tone for å slipp å innrømme nettopp psykiske vansker - som det av erfaring er lite forståelse for. Nemlig.

En ting til: Du sier at du får FULL oppfølging fra lege og derfor greier å jobbe. Der er DU heldig igjen. Det er nemlig ikke alle leger som evner å være en slik ressursperson. mange slåss med legene sine, og sliter seg like mye ut på det som på sykdommen.

Det er IKKE enkelt å få uføretrygd. Jeg har hørt fra første dag som psyk at uføretrygd får jeg ikke. Akkkurat som de tar for gitt at folk med kroniske lidelser ER ute etter det. Forutinntatte leger er noe dritt. Ellers har jeg venninner som blir plaget livet av ved å stadig blir innkalt til utprøving av arbeidsevnen. De har halv uføretrygd. Og hver gang dette skjer blir de trykt et hakk lenger ned. Sist havnet en av dem på lukket avdeling en periode. Hun orket ikke dette presset. DA skjønte de at hun TRANG uføretrygden. Da ble det søkt om FULL trygd plutselig. De hadde jo selv kjørt henne så langt ned at DET ble løsningen istedddenfor tilfriskning.

Nei, misunn ingen en uføretrygd. Det ligger mye lidselse bak. Men denne lidelsen liker ikke folk å stille ut.

Har liggi på lukka psyk selv jeg, mer enn en gang.

Men jeg VIL jobbe. Og jeg skal fortelle deg det, at da jeg var der så flere av mine medpasienter til meg..Så heldig du er som har jobb. Jepp, så heldig jeg er som har jobb. Som jeg har slitt for å få. Jeg liker å ha noe å stå opp til om morran. Fordi en meget vesentlig del av livet er å føle seg nyttig. Å føle at andre har bruk for en. Har du ikke det, hva er du egentlig da? Gjemmer du deg bak psykiske lidelser, som MANGE gjør, kommer du aldri noen vei. Det handler simpelten om å bestemme seg for å ta kontrollen over eget liv. Det har til nå vært alfor lett å få uføretrygd på diffuse grunnlag. Og jeg kan love at jeg ikke misunner deg eller dine venner. Tipper el heller du misunner meg, som har råd til å kjøpe meg det jeg vil. Som kan ta meg en ferie i Syden og kose meg. Som ikke behøver å snu på hver krone. Nei du, jeg misunner deg overhodet ikke.

[Cellie]

Jeg hadde skrevet ett langt svar, men slettet det. Vil bare si at dette gjorde meg vondt å lese.. Rakke ned på folk dere ikke kjenner eller vet noe om, greit nok, Arbeidsfør har hatt sine problemer, men ikke alle er like sterke som deg, ikke alle har krefter til å ta ett oppgjør med seg selv. Og deres problemer, er individuelle fra dine. De takler kanskje ikke livet på den måten du har gjort, og JA, du har absolutt ALL grunn til å være stolt av deg selv, men jeg syns det er feil å rakke ned på de som ikke er like sterke.

[Gjest Arbeidsfør]

Jeg hadde skrevet ett langt svar, men slettet det. Vil bare si at dette gjorde meg vondt å lese.. Rakke ned på folk dere ikke kjenner eller vet noe om, greit nok, Arbeidsfør har hatt sine problemer, men ikke alle er like sterke som deg, ikke alle har krefter til å ta ett oppgjør med seg selv. Og deres problemer, er individuelle fra dine. De takler kanskje ikke livet på den måten du har gjort, og JA, du har absolutt ALL grunn til å være stolt av deg selv, men jeg syns det er feil å rakke ned på de som ikke er like sterke.

Vondt å lese? Er du virkelig så hårsår? Et innlegg som ikke gikk direkte på deg var vondt å lese. Du verden.

BØH...ble du skremt nå

[Zirine]

Vondt å lese? Er du virkelig så hårsår? Et innlegg som ikke gikk direkte på deg var vondt å lese. Du verden.

BØH...ble du skremt nå

*knegg*

[Gjest Arbeidsfør]

Jeg har en viss forståelse for synspunktet ditt. Det er utrolig mange på uføretrygd i Norge, virker det som, selv om jeg ikke akkurat har orket å sammenligne med statestikk fra andre land.

Men nå tror jeg ikke hvem som helst får uføretrygd og orker ikke gå rundt og mistenke de som får det. De har vel sine grunner.

Jeg mistenker vel ingen. Jeg misunner vel heller ikke folk som har tre kroner dagen å klare seg for. Poenget mitt er at altfor mange som ikke har lyst til å jobbe søker trygd. Og som jeg sa før, men som ikke kan gjentaes for ofte; Ledigang er roten til alt ondt. Spør hvilken som helst lege eller hvem som helst. Ingen er så ulykkelige og så utsatt for psyk som de som ikke føler at noen har bruk for dem.

[puh]

Vel , kan ikke svare for så mange , men et ektepar jeg kjenner ble "tvunget" over på medisinsk uføretrygd pga mytoman datter og en bygd mog arbeidsgivere som forhåndsdømte og ikke tok stående frikjennelser og dommer til etterretning.

Disse er oppgitt av alle , ingen er intressert i å hjelpe disse til å klare en hverdag med flere forpliktelser enn de 4 hjemmeboende småguttene.

Behandling har de heller ikke økonomi til , naturlig nok.

Attføring , mannen min går på det , noen dager er han istand til å hjelpe naboen med å skru bil , andre dager må han ha hjelp til å kle på seg og å stå opp . Dessverre er det flest av de siste dagene , så han har da ingenting på er lager ågjøre. Han er da så heldig at han får hjelp til å utdanne seg til en jobb det er mulig han kan klare.

[Zirine]

Jeg hadde skrevet ett langt svar, men slettet det. Vil bare si at dette gjorde meg vondt å lese.. Rakke ned på folk dere ikke kjenner eller vet noe om, greit nok, Arbeidsfør har hatt sine problemer, men ikke alle er like sterke som deg, ikke alle har krefter til å ta ett oppgjør med seg selv. Og deres problemer, er individuelle fra dine. De takler kanskje ikke livet på den måten du har gjort, og JA, du har absolutt ALL grunn til å være stolt av deg selv, men jeg syns det er feil å rakke ned på de som ikke er like sterke.

Det må være lov til å peke på et problem som er høyst reelt, uten å skulle være nødt å forholde seg til alle uføretrygdedes personlige problemer. At det finnes arbeidssky mennesker er ikke til å stikke under en stol. Mange uføretrygdede kunne ha kommet seg ut i arbeid igjen med litt ekstra innsats, men er ikke interessert i dette. Det betyr dermed ikke at du ikke har gode grunner for å motta uføretrygd og bør fortsette med det.

[jacob]

Det er et fuckings samfunn i forfall -og siden vi er på en helsesite med leger; legene er værstinger til å støtte opp om forfallet. I samråd med arbeidsgiver og trygdeetater gjør de lite eller ingenting for å få folk tilbake i arbeid gjennom bruk av aktiv sykemelding.Alle vet at dersom man er sykemeldt lenge nok, så er det bare et tidsspørsmål før man er uføretrygdet.

[Gjest ikke undertegnet]

Har liggi på lukka psyk selv jeg, mer enn en gang.

Men jeg VIL jobbe. Og jeg skal fortelle deg det, at da jeg var der så flere av mine medpasienter til meg..Så heldig du er som har jobb. Jepp, så heldig jeg er som har jobb. Som jeg har slitt for å få. Jeg liker å ha noe å stå opp til om morran. Fordi en meget vesentlig del av livet er å føle seg nyttig. Å føle at andre har bruk for en. Har du ikke det, hva er du egentlig da? Gjemmer du deg bak psykiske lidelser, som MANGE gjør, kommer du aldri noen vei. Det handler simpelten om å bestemme seg for å ta kontrollen over eget liv. Det har til nå vært alfor lett å få uføretrygd på diffuse grunnlag. Og jeg kan love at jeg ikke misunner deg eller dine venner. Tipper el heller du misunner meg, som har råd til å kjøpe meg det jeg vil. Som kan ta meg en ferie i Syden og kose meg. Som ikke behøver å snu på hver krone. Nei du, jeg misunner deg overhodet ikke.

Det er nok ikke bestandig så enkels som å VILLE jobbe. Du skal jo finne en arbeidsgiver som er villig til å ta deg på litt spesielle omstendigheter da!

Har drevet eget firma før selv. Og jeg vet hvor mye dette kan ha å si for inntjeningen - at medarbeiderene er soldide og møter opp hver dag. For et lite firma spesielt. Norsk Hydro tåler nok noen av min kaliber, men siden det viktigste for alle nå er å tjene pener; og deretter mer penger - ville nok ikke en slik gigant hatt meg i stallen heller.

Og mine venninner (JEG er ikke uføretrygdet) er ikke noen pyser. Hva vet dere om hva de har opplevd og hvilke plager de har.

[Gjest Arbeidsfør]

Det er nok ikke bestandig så enkels som å VILLE jobbe. Du skal jo finne en arbeidsgiver som er villig til å ta deg på litt spesielle omstendigheter da!

Har drevet eget firma før selv. Og jeg vet hvor mye dette kan ha å si for inntjeningen - at medarbeiderene er soldide og møter opp hver dag. For et lite firma spesielt. Norsk Hydro tåler nok noen av min kaliber, men siden det viktigste for alle nå er å tjene pener; og deretter mer penger - ville nok ikke en slik gigant hatt meg i stallen heller.

Og mine venninner (JEG er ikke uføretrygdet) er ikke noen pyser. Hva vet dere om hva de har opplevd og hvilke plager de har.

Jepp. det er helt klart en ond sirkel du havner i. De fleste arbeidsgivere er skeptiske til å ta inn folk med tidligere problemer. I våres jobb har vi prøvd det uten hell. Ingen av de jobbet der lenger enn en måned av diverse årsaker. Dette skapte frustrasjon, dårlig stemning blandt de andre, og det ble ikke tatt inn flere.

Det er derfor man må prøve å komme seg ut av uføre- før man havner i den sirkelen.

[Gregga]

Jeg er 43 år, jeg er uføretrygdet, har handicap - lapp til bilen. Vært 50 % ufør siden - 95 og 100 % siden 00. Mitt handicap synes ikke så godt alltid,

Jeg ser "så godt ut, så" er det jeg ofte får høre.

Tror du jeg synes det er all right??

Tror du det var enkelt å innrømme over for seg selv at nå klarer jeg ikke å jobbe mer?

Tror du alle yngre som er uføretrygdet er late mennesker som ikke gidder å jobbe????

Tror du det er så enkelt som å finne ut en dag at, nå gidder jeg ikke mer, jeg går å får meg en uføretrygd??

Vel, lev i den troen, hvis det gjør at du føler deg litt bedre.

[Gjest Arbeidsfør]

Jeg er 43 år, jeg er uføretrygdet, har handicap - lapp til bilen. Vært 50 % ufør siden - 95 og 100 % siden 00. Mitt handicap synes ikke så godt alltid,

Jeg ser "så godt ut, så" er det jeg ofte får høre.

Tror du jeg synes det er all right??

Tror du det var enkelt å innrømme over for seg selv at nå klarer jeg ikke å jobbe mer?

Tror du alle yngre som er uføretrygdet er late mennesker som ikke gidder å jobbe????

Tror du det er så enkelt som å finne ut en dag at, nå gidder jeg ikke mer, jeg går å får meg en uføretrygd??

Vel, lev i den troen, hvis det gjør at du føler deg litt bedre.

Hvis du leser mitt innlegg en gang til, så oppfatter du kanskje at det er ENDEL folk jeg snakker om. Ikke nødvendigvis DEG.

Om du er ufør eller ikke, gir jeg da blaffen i.

[Gregga]

Hvis du leser mitt innlegg en gang til, så oppfatter du kanskje at det er ENDEL folk jeg snakker om. Ikke nødvendigvis DEG.

Om du er ufør eller ikke, gir jeg da blaffen i.

Jeg skjønner da vel at du ikke bryr deg om at jeg er uføretrygdet, kjøttbolle eller what ever.

Glem at jeg hadde et synspunkt på innlegget ditt.

Alle uføre er ikke idioter. - Overrasket??

[Wulfi]

Enkelt ? Njeeei , tror ikke det. Men det er selvsagt enklere enn å vinne i Lotto ;-)

[Gjest uføretrygdet]

Jeg må skrive noen ord, selv om det er nokså sent i denne debatten.Har ikke vært på DOL på noen dager- har ikke vært i stand til det, Jeg sliter med konstante smerter og er inne i en dårlig periode nå.

Jeg er derfor uføretrygdet- etter regler for YRKESSKADE- og når galt skulle være, synes jeg det gir meg litt "status"- å være yrkesskadet, mener jeg.

Men jeg har perioder da jeg kan kjenne meg noe bedre, og da kan jeg faktisk være noe ute blant folk.

Men mine muligheter til f,eks vanlig sosialt liv,har jeg ikke.

Men altså om du ser meg gå ut av min bil på handicapplass,på vei inn til butikken, vil du også se at jeg har ett av barna med meg, eller en bekjent,for å bære varene inn i bilen.

Jeg måtte selge huset mitt- bor nå i en liten leilighet. Jeg savner hagen min !!!

Du arbeidsfør, jeg skulle ønske jeg også kunne ta meg selv i nakken og "gjøre noe"-

men det kan jeg altså ikke.