Rett til å føle meg misbrukt?

[snirkel]

Jeg er temmelig redd for å skrive noe her nå, fordi det jeg tenker på bare er noe jeg meget sakte har begynt å erkjenne eller tenke på. Jeg har egentlig aldri villet tenke så mye på det. Jeg har tenkt at det er for lite å snakke om. Men i det siste har jeg kjent på en slags sorg som holder på å presse seg igjennom. Det er noe som har ligget og trykt, uten at jeg har skjønt hva det kunne være. Men så er det så mange ting i livet mitt som føles "strevsomme", at jeg har ikke helt visst nøyaktig hva det kunne være.

Vel, nå har jeg ikke så mye tid til å skrive likevel ser jeg, for jeg må hente min lille i barnehagen. Men da tar jeg en kortversjon: I barneårene var jeg i korte perioder "utsatt" for en onkel, som befølte meg i skrittet utenpå klærne. Han holdt meg (og andre av mine søstre) fast. Men befølte meg bare når vi var alene. Min søster, som jeg tror er blitt utsatt for grovere overgrep av samme onkel, drog meg med på "sex-leker" allerede fra jeg var 5 år? Med klær på, men veldig seksualisert. Min bror prøvde ved en anledning å ha samleie med meg, men det ble ingenting av fordi søsteren min oppdaget det. Jeg poserte også som 5-6-åring naken foran søsknene mine når vi smugkikket i pornoblad.

Forresten hadde denne onkelen min fæle pornobilder på veggene til allmenn skue. Men det var ikke ofte vi var hos ham. Ved en anledning var jeg med min mor og en tante (hennes søster) på besøk hos denne onkelen, og de drakk seg stup fulle. Jeg la meg inntil veggen husker jeg i en bred seng, med alle klærne på, men når jeg våknet lå jeg i midten, mellom mamma og min onkel. Jeg fikk, eller har i alle fall i mange år hatt den oppfattelsen at min mor brukte meg som skjold mot sin bror. Men jeg hadde alle klærne på,så jeg vet jo ikke.

I tenårene hadde jeg en utsvevende oppførsel, med mye roting. En venn av min bror prøvde å presse en finger inn i meg i bilen for å sjekke om jeg var jomfru, for det kunne han ikke tro. Han trengte seg på meg også senere på kvelden på samme måte. Min bror sendte ham hjem. Jeg var da 15 år og temmelig uskyldig, det var før jeg hadde begynt med rotingen.

Jeg begyynte å drikke på fest, og min bror bare lo av svært innpåslitne, fulle menn som "antastet" meg på dansegulvet.

Nå har jeg i mange år hatt problemer med å sette grenser for menn og for hva jeg blir med på. Min første sønn ble til nærmest av en voldtekt vil jeg si. Jeg ville ikke, men jeg var ikke sint på ham etterpå. Jeg har egentlig ikke ville tenke på dette.

Det er mer også. Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Jeg har tenkt mye på dette i det siste, og lurt på om det er dette som i bunn og grunn har resultert i mine problem med menn og med livet mitt de siste årene.

Jeg har begynt å synes at sex er ekkelt, så lenge det ikke er jeg som tar initiativet og VET at jeg har lyst.

Til opplysning er jeg nå i begynnelsen av 30-årene.

Håper på svar.