Falske minner? Osv...

[Adriana]

Hei,

Pleide å stikke innom dette forumet ofte før, men nå er det lenge siden jeg har vært her. Det krever masse krefter å gå inn her, tårene renner når jeg leser om hvordan dere har det. Det er så mye jeg kjenner meg igjen i og da gjør det vondt.

Jeg har gått i behandling siden jeg var 14, nå er jeg 21. Har ikke hatt en virkelig god periode på syv år. Det siste året har vært særlig vanskelig. Begynte å huske enda en overgrepssituasjon... Jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var ca. 6 år. Anmeldte da jeg var 14 og overgriperen tilsto nesten alt. Det hadde jo vært logisk at han tilsto noe og nektet på noe, men han ga en annen forklaring enn det jeg husker. Altså han tilsto mer enn det jeg kan huske skjedde. Da jeg var 14 tenkte jeg at han bare husket feil, men nå husker jeg altså mer. Det jeg husker går litt utover det han tilsto. Jeg er i tvil om det i det hele tatt skjedde mer...! Jeg ser for meg et par bilder, men de er ikke tydelige. Psykologen min sier hun er overbevist om at det skjedde fordi jeg reagerer så kraftig når vi snakker om det og jeg dissosierer(forsvinner ut av meg selv) i lengre perioder. Jeg klarer nesten ikke å tenke på det for det er så vondt og jeg blir helt kvalm av tanken...

Jeg tenker at det kanskje er at jeg ikke VIL at det skal ha skjedd, kanskje det er derfor jeg ikke vil tro på disse bildene?

Hva tror dere? Er det mulig å huske feil? Tenk om det ikke skjedde, da lager jeg et stort problem av ingenting! Men jeg får vel aldri vite det helt sikkert... Skulle ønske at jeg husket alt helt klart, da hadde det vært enklere å bearbeide det...

Klem fra meg

[Devania]

Heisann

Så at ingen har svart på innlegget ditt...

Vet at det er vanlig at man fortrenger sånne opplevelser. Kanskje fordi man ikke er sterk nok til å takle minnene akkurat da. Og så har de det med å dukke opp igjen da, helt uten noen sammenheng egentlig, bare som små bruddstykker. Jeg antar at man kan få det du kaller falske minner, men siden du skriver at du får en veldig reaksjon når du snakker om det, så synes jeg du skal ta det alvorlig.

Ønsker deg lykke til, og håper du får klarhet i det som egentlig skjedde. Det er en påkjenning å ikke vite...