Livet er da herlig?

[Gjest Wonderfull Life]

Jeg kan ikke helt skjønne dette forumet av og til.

Ikke det at det er dumt at dere kommer sammen og får skrevet om erfaringer og så videre, men at så mange av dere, istedenfor å kjempe dere opp, så graver dere dere ned i møkka, og blir der..

Det er det jeg ikke skjønner. Dere er voldtatt, og det er forferdelig, men vil dere virkelig la det som skjedde da, være en så stor og viktig del av dere resten av livet?

Hvorfor ikke begynne å leve NÅ, istendenfor å legge ut livet sitt på internett?

Det jeg syntes er dumt er at flere av dere klarer å trøkke hverandre ned, ikke bevisst, men når en blir kjent med noen her inne, så får en dessverre mye bekymringer, fordi en såklart blir glad i denne personen.

Istedenfor å jobbe med seg selv, gå til psykolog og komme seg videre, så blir en her og prøver å redde de andre? Det er såklart en fin tanke, men er det det dere trenger akkurat nå?

Alle her inne har behov for å prate om det, og det er terapi i det, men allikevel så får en som regel "så fint det går bra med deg, men det går til helvete med meg. redd meg!", og da blir en satt tilbake..Om dere skjønner? Det er tungt å ta vare på seg selv, og forferdelig vanskelit å ta vare på en annen i akkurat samme situasjon som ikke er i stand til akkurat det.

Det er, som jeg ser, en fast gjeng her inne, som prater sammen, svarer hverandre, og støtter opp om hverandre,men hva med resten? hva med de som ikke kjenner dere? hvorfor svarer dere ikke dem? såklart føler man seg ignorert da!Og når en er så sårbar, vil dette være et nederlag av dimensjoner!

Jeg kan virkelig ikke skjønne hvorfor dere graver dere ned i dette forumet og nesten lar livene deres være avhengige av de andre som tilfeldig er her inne samtidig, og som orker å svare uten at det vekker for mange minner.

Jeg synst, at når en har et problem, så prater man om det, og prøver å fikse det man klarer, ikke henge på et forum og bare bli nedtrykt av dem andre.

Har selv blitt utsatt for overgrep, og jeg blir bare nedtrykt av det jeg leser her inne. Minner som jeg har bearbeidet og nesten glemt, kommer frem når jeg leser andres innlegg, og da må jeg tilbake og bearbeide igjen.

Om en vil bli ferdig med problemene, så tar en fatt i dem, og gjør noe med det, istedenfor å "oj`e" seg og sette seg ned.

Livet er en kamp, og dere må kjempe om dere vil videre, ikke trykke hverandre ned!

Dette er ikke selvhjelp, ikke så lenge den andre, lesende, parten ikke er nøytral, i den forstand at den er for svak til å støtte fordi en trenger så mye hjelp selv.

Idèen er fin, og det er nok en liten del som har kommet seg ut i livet igjen, og fungerer "normalt", men jeg tror ikke dette forumet har vært grunnen. jeg tror mer det er fordi de har pratet, tenkt og bearbeidet, istedenfor å ha lest, oppfattet og fått vonde minner tilbake av andres innlegg.

Kom dere ut, ikke bli her inne for alltid, det er ikke her verden er.

Verden der ute er hard, men det er ihvertfall virkeligheten..

[Gjest sleipner]

Du har misforstått dette forumet tror jeg, og jeg synes du er tøff som sitter der på din høye hest. Du er kommet lengre enn de fleste når det gjelder å takle overgrepet du har vært utsatt for, men vær OBS på at mange her overhodet ikke har kommet så langt. For mange her er dette forumet ENESTE plass å få utløp for sine tanker. Det er mange her som ALDRI kunne tenke seg å gå ut og skaffe profesjonell hjelp. - Ganske enkelt fordi det er for vanskelig.

Jeg kjenner til mange tilfeller her - inkludert min kjære - som har funnet styrken til å finne hjelp nettopp her på dette forumet. Det var her det begynte, men det er ikke her det ender. - For mange er det en evig kamp som de må finne styrke til hver dag! De som har funnet styrke nok har åpnet seg for andre, har oppsøkt DIXI og SMI, har anmeldt overgriperen sin. De har gjort det de kan for å normalisere livet sitt. Vi som har lest på forumet her i lengre tid VET at det fungerer for svært mange. Hvem er så du som kan dømme disse menneskene nord og ned og generalisere over alle de ulike skjebnene til menneskene bak nicka?

Du har funnet din måte å takle problemene på. Flott! Men ikke rakk ned på andre måter, og i hvert fall ikke blant mennesker som kjemper en daglig kamp for å komme videre fra et sted der du var for lenge siden!

Internett og verden der ute er ikke to forskjellige ting. Forum for overgrep er også en del av virkeligheten!

[thinkerbell]

takk for et fint inlegg! De fleste vil være enig med deg i mye av det du skriver..helt klart.. MEN jeg sitter likevel igjen med noen spørsmål..

Har du tenkt på at mange av de som skriver her kanskje ikke er kommet like langt i prosessen som det du har? Har du tenkt på at de som skriver her kanskje bruker dette forumet til å "øve" seg på å snakke..ta opp det som er vanskelig.. med venner/fam./evt. behandler?

Har du tenkt på at hver og en må selv finne ut av hvilken "vei" h*n vil gå.. og hvem h*n vil skal gå ved siden av seg.?

[thinkerbell]

takk for et fint inlegg! De fleste vil være enig med deg i mye av det du skriver..helt klart.. MEN jeg sitter likevel igjen med noen spørsmål..

Har du tenkt på at mange av de som skriver her kanskje ikke er kommet like langt i prosessen som det du har? Har du tenkt på at de som skriver her kanskje bruker dette forumet til å "øve" seg på å snakke..ta opp det som er vanskelig.. med venner/fam./evt. behandler?

Har du tenkt på at hver og en må selv finne ut av hvilken "vei" h*n vil gå.. og hvem h*n vil skal gå ved siden av seg.?

alle er ikke like flinke til å snakke som det du tydeligvis er kjære wonderful life. Det er flott..virkelig flott at du er kommet så langt som det du har, jeg vil tro du har kjempet.

Men.. ikke døm noe som du kanskje ikke helt forstår, kun fordi det ikke er "helt din måte" å gjøre ting på.

-ønsker deg alt godt.. vennlig hilsen

[Gjest hvorfor]

Hei.

Ser at du som sleipner sier sitter på din enormt høye hest, og jeg føler at når jeg leser innlegget ditt, så tråkker du på oss.

Jeg har faktisk anmeld tilfellet mitt og jeg går hos psykiater, men jeg har tider i livet da alt bare faller i tusen biter, og da er dette et bra sted å være.

selvfølgelig er det lett å bli bekymret for andre, men vi trenger dtete forumet alikevel.

Bare se på meg, jeg har det rimelig vanskelig nå om dagen og jeg finner ikke ordene som gjør at jeg kan forklare hvordan jeg har det ovenfor mannen min, men ved hjelp av dette forumet kan jeg skrive ned de ordene jeg får ned å senere vise dem til mannen min.

Nei jeg tror det er viktig at man får ha et treffsted, men alikevel så er det viktig at noen holder kontrollen her.

Så kjære deg, kom deg ned fra hesten, for det kan jo hende at selv et tilbake fall kan ramme deg og da rive deg ned

og da er fallet større enn for oss.

[Sør]

Hei Wondeful Life,

For det første synes jeg du kommer med en masse anklager over at folk "ojer seg og setter seg ned" (implisitt "unødvendig") som du ikke har basis for i virkeligheten.

Vedr. det du skriver om en "fast gruppe" her inne: i alle sosiale sammenhenger i RL (og også på internettet) så snakker man mest med dem man kjenner. Hvis du er ny må du bli kjent med folk - det gjelder på en ny arbeidsplass, ny klasse, nytt nabolag - overalt og selvsagt også her.

Dog vil jeg påstå at folk her forsøker å alltid ønske nye personer velkommen.

====

Du har kanskje kommet deg videre, og det er isåfall flott. Men fra tonen i det du skriver virker det som om du har problemer med å innse at andre bearbeider ting på andre måter enn deg, uten at det derfor er "verre".

Med vennlig hilsen

[huufsa]

Hei, Wonderfull Life...

Her inne mener jeg at alle nye blir ønsket velkommen, og får støtte og forståelse...

Det er ikke så veldig lenge siden jeg var ny her selv, og jeg vet hva det koster å legge inn 'sitt første' innlegg.... Men responsen var stor, og det betydde utrolig mye. Jeg passer derfor på selv, å gi god respons når jeg oppdager nye her inne, og det vet jeg det er flere som gjør.

Du sier at vi 'drar hverandre ned'...? Det er jeg ikke enig i. Stort sett får man råd og støtte, men det kan nok forekomme i enkelte tilfeller det du sier. Da er det opp til en hver enkelt, å 'trekke seg litt ut' i en periode. Det vet jeg også at noen har gjort.

Jeg personlig, hadde aldri kommet så langt som jeg har, uten overgrepsforumet. Det var her jeg 'fortalte' for første gang, -satt ord på 'ondskapen' inne i meg. Nå går jeg faktisk til behandling, og kjenner jeg er på riktig vei. Det hadde ALDRI skjedd hvis jeg ikke hadde funnet dette forumet. Og den hjelpen jeg får nå, burde jeg fått for minst 16 år siden...

Så jeg syns du har fått et feil inntrykk av forumet her. Det er mere til hjelp enn til skade.

Forresten vil jeg ønske deg hjertlig velkommen hit, du har jo erfaring og har kommet langt. Det er bra! Men kanskje du på en dårlig dag trenger noen råd du også? Eller kanskje du kan være med å 'dra noen opp' hvis du er i form til det..... )

*klem*