Hjelp meg!!Noen som har råd til meg? Nils H. Dahl?

[Gjest hjelp_meg]

Jeg har det sånn at jeg er egentlig ganske ensom. Ikke at jeg bor på en øde øy eller noe, og ikke har noen venner, men jeg har kanskje 1-2 venninner (som jeg er sammen med på fritiden. Egentlig bare den ene, er sjelden sammen med den andre). Uansett, dette fører til at jeg sitter mye hjemme her på nettet o.l. Vet det ikke er bra, og at det jeg trenger er å komme meg ut. Og egentlig er jeg ute, men.....dette er som regel fra morgene - ettermiddag (enten er jeg på skole, mens nå i ferien bruker jeg et dagsenter). Greit nok å være der, men når jeg da kommer hjem igjen, så er jeg så ensom. Har ikke noe å gjøre. Ikke det at jeg ikke tåler å ha det kjedelig.....men når det har vært sånn og er sånn stort sett hele tiden....så kan det liksom bli så mye av denne kjedsomheten. Har ikke annet å finne på enn å være på nettet. Hender at jeg tar meg en tur ut av og til, og gå på rulleskøyter, sykler eller noe....men dette er ikke så ofte. Gjør dette alene, fordi jeg ikke har noen å gjøre det sammen med, og siden jeg synes det er kjedelig å gjøre sånne ting alene, så blir det ikke så ofte jeg gjør det.

Sliter veldig mye med selvmordstanker og selvskading (og tanker rundt dette). Nå den siste tiden har det vært sånn at når jeg ikke har noe å gjøre, så kommer disse tankene, og jeg får lysst til å ta kniven å bare.....jah....

Har greid å holde meg (stort sett iallefall), men det blir liksom ikke bedre, selv om jeg har klart å la være hittil. Har liksom ikke fått mindre lysst til å skade meg selv. Vet ikke helt hva som gjør at jeg vil skade meg. Trodde det var pga. av tidligere opplevelser, men jeg tror ikke det er det. For jeg tenker ikke på dette når jeg kutter meg. Det er alt etter hvilke situasjoner jeg er i.

Uansett, jeg sliter med "lyssten til å leve", men har blitt littegrann bedre.

Jeg vet ikke jeg, dette med selvskadinga: kanskje kan det ha noe med at jeg selv (uten å snakke med lege) har slutta å ta medisinen min (fordi jeg la på meg, og fikk økt apeptittm, og det "passa ikke så bra" siden jeg sliter i forholdt til mat og kroppen min og sånt). Uansett, jeg mener jeg hadde denne lyssten til å skade meg selv, før jeg slutta med medisinen også, så....tror ikke det er det som er grunnen.

Likevel, hva som er grunnen er egentlig kanskje ikke det viktigeste, men det jeg lurer på....og håper noen kan hjelpe meg med (komme med forslag) er:

Hva skal jeg gjøre for å bli kvitt disse tankene. Har snakka om dette før, med voksne innen hjelpeapparatet, men har likevel ikke slutta liksom. Vil slutte, siden jeg får mange stygge arr.....men likevel....føler jeg denne smerten inne i meg, som også gjør at jeg får lysst å skade meg selv (kutte meg).

Det å finne på noe er ikke noe problem, eller....jo.....litt....for.....jeg tørr ikke gjøre ting alene. Hadde f.eks. veldig lysst på stranden idag å bade, og spurte en venninne om hun ville bli med, men hun ville ikke. Har ingen andre å spørre, så....her sitter jeg....igjen....og har lysst å gjøre et eller annet med meg selv.

Er sliten og egentlig ganske frustert. For jeg vil så gjerne slutte med selvskadinga, men på en måte føler jeg det er en måte å takle ting på. Synes det hjelper på en måte. Lindrer litt. Dessuten, det er ikke så enkelt som å si "ja men så slutt da". Om det hadde vært det, så hadde jeg jo selvfølgelig slutta med det....Men jeg føler jeg ikke klarer dette selv.

Hjelp....hva skal jeg gjøre med hele greia???