På tide...?

[Lavene]

Det er snart ett år siden det skjedde nå.Etter masse dumheter, opphold på psyk.avd og samtaler begynner ting å gå bra igjen. Faktisk går ting veldig bra for tiden. Jeg kan vel ta til meg den klisjeen at det som hendte gjorde meg sterkere. Eller kanskje mer kynisk... jeg vet ikke.

Sannheten er i hvertfall at jeg føler meg helt på topp om dagen. Jobben går aldeles glimrende, faktisk bedre enn før og jeg aner en ny kjæreste i horisonten etter at den forrige tok halen mellom bena og stakk av. Min altoppslukende frykt for menn og sosial omgang med sådanne er nesten helt borte og jeg er i stand til å nyte tilværelsen i store åndedrag. Jeg føler meg faktisk lykkeligere enn jeg kan huske å ha gjort noen gang.

Men over alt dette føler jeg at det er på tide å dø. Det skremmer meg! Jeg finner ikke logikken i det. Jeg ser frem til hver ny dag samtidig som jeg føler at det ville være riktig å dø nå.

Mitt liv har aldri vært en dans på roser, men det er det vel heller aldri for noen. Men det har alltid vært slik at de gangene jeg har kommet meg opp så har noe uvergelig kommet og revet meg ned. Før det hendte for snart ett år siden var jeg i den syvende himmel, men en tyv i natten tok det fra meg... jeg vil kanskje ikke at noe slikt skal skje igjen.

Jeg drømmer nesten hver natt at jeg dør. Det er ingen vonde drømmer. De er gode og fulle av fine følelser. Det er en fin avslutning på noe som har nådd så langt det er mulig å nå.

Det er kanskje det at min lykke altid har vært så kortvarig. Monstrene lurer bak hver sving, klar til å ta alt ifra meg nok en gang. Kanskje skjer det om igjen i natt eller om en uke. Kanskje dette er min eneste mulighet til å dø lykkelig. For om det samme skulle skje en gang til vet jeg at jeg ikke vil greie å komme meg opp igjen.

Jeg kommer ikke til å gjøre noe selvsagt. Ikke ennå i hvertfall. Men jeg vet jo ikke hvor lenge. For faktum er at jo bedre ting blir jo større blir trangen til å avslutte... for sikkerhets skyld.

Jeg vet ikke engang hvorfor jeg skriver dette innlegget... det føles bare godt å fortelle hvordan jeg føler ting. Hvilken dualitet jeg har inne i meg.

Takk til de som orket å høre på.

[agapetos]

takk for fine ord, du skriver veldig godt. og jeg skjønner følelsene dine. men jeg har allikevel vanskeligheter med å svare, for jeg vet rett og slett ikke hva som er rett å skrive. jeg forstår, men så forstår ejg ikke allikevel. kan man forstå det?

er glad for å høre at du har det bra. da blir vonde tanker fjerne og det trenger vi. vi trenger å få de på avstand.

og jeg skjønner den nå-er-det-kanskje-på-tide-å-dø, for jeg har tenkt det samme selv. nå jeg er lykkelig og ovenpå tenker jeg ofte: nå kan jeg jo liksom dø. for da dør jeg lykkelig. selv om jeg egentlig bare vil leve litt lenger i lykkerusen. men redsel for at lykken skal bli revet bort, tar bort den vil-leve-lenger-i-lykkerus-tanken.

men jeg vet ikke hvilket råd jeg kan gi deg, annet enn prat om det. fokuser på gleden du kjenner og si til deg selv at dette fortjener jeg. jeg fortjener å ha det bra og jeg fortjener å kjenne lykke!

og vet du hva? DU FORTJENER Å LEVE I LYKKEN! for du er verdifull. )

mange klemmer, hvis du vil ha, fra agapetos

[Gjest .............................]

Så flott at du har klart og komme deg såpas langt videre.

Jeg har lest littegran om drøme tydning. Så på Død der stod det bla,Død betyr først og fremst en endring i livet, ikke død i bokstavelig forstand.Kan jo være at livet dit forandrer seg og starter på ett nytt kapittel som ikke er så vont og tungt.Med stadige nedturer.

Legger ved adr så kan du titte lit selv om du har lyst.

Håper du fortsetter og ha det fint i uendlig lang tid fremover.

http://www.droemmetydning.com/