Litt mye om meg

[frika]

Jeg tenkte at jeg kanskje skulle fortelle litt mer om min historie.

Jeg har blitt seksuelt misbrukt av onkelen til moren min så lenge jeg kan huske. Har ingen anelse om når det begynte. Han misbrukte mora mi også da hun var liten det har han fortalt meg sjøl (men ikke med de ordene). Jeg tror ikke han rørte henne etter at jeg ble født...

Moren min visste hva som foregikk, hun MÅ ha visst men hun gjorde ingen ting for å stanse det. Han må ha hatt en underlig makt over henne eller kanskje hun bare ga faan.. Når han kom på besøk forlot hun ofte huset og lot oss være alene og ganske ofte overnattet han fordi han ikke kunne kjøre hjem etter at han hadde drukket. Da sov han i min seng for det var ikke plass andre steder i den lille leiligheten vår og jeg hadde stor og bred seng.

Han pleide å beføle meg og presse meg til oralsex. Noen ganger tok han bilder av meg også. Etterhvert som jeg ble eldre (tipper 5 år) hadde han samleie med meg. En gang fikk jeg hoftene ut av ledd mens han sov hos meg, men legene som hjalp meg etterpå trodde på alle unnskyldningene min mor og han laget og ingen fattet mistanke. Jeg var også med på å dekke over.. det var den store, stygge hemmeligheten familien min delte.

Han pleide å betale meg for "tjenestene" så jeg hadde alltid rikelig med penger, godterier og klær. Jo flinkere jeg var og jo mindre jeg protesterte jo mer penger fikk jeg. Da jeg ble tenåring hendte det også at jeg gikk til ham frivillig fordi jeg trengte penger til noe spesielt. Jeg hadde lært at sex er noe som kan byttes og selges..

Da moren min døde bodde jeg hos ham i et år. Da var jeg begynt å ruse meg for alvor og var avhengig av heroin og diverse beroligende medikamenter. Jeg begynte å ta flere kunder og noen av dem dro jeg hjem til leiligheten hans. Til slutt fikk han nok og skaffet behandlingsplass for meg. Da var jeg nesten 18 år.

Jeg har aldri vært så lykkelig som den tiden på hjemmet! Faktisk! De andre klaget og maste men jeg var bare glad for for første gang hadde jeg kroppen helt for meg selv. Jeg syntes det var godt å være nykter også. Den gangen trodde jeg at jeg skulle komme ut derfra og starte et helt normalt liv.

Det har ikke blitt helt sånn. jeg har surra myue med rus seinere også. Periodemisbruker kan man nok kalle det. Nå er jeg nykter og håper det vil vare denne gangen.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er helt ute av min overgripers grep nå, men jeg er ikke det.. Det hender vi møtes fremdeles.. Jeg har et så vanskelig forhold til ham. På den ene siden hater jeg ham for alt han har latt meg gjennomgå. Jeg har så mye arr både fysisk og psykisk. Han har fornedret meg og tråkket på meg og fått meg til å krype. På den andre siden er han den eneste som har stilt opp for meg noen gang! Han har gjort mye mer for meg enn min egen mor har. Han har halt meg opp flere ganger når jeg har trengt det.. Han sier han er glad i meg - som en datter.. Herregud jeg er så forvirret! Og så redd for ham!! Det er så lett for alle andre å si hva jeg må gjøre, men..

Det har kostet meg noen tårer å skrive om dette. Håper noen gidder å lese det selv om det er langt.

[punkyB]

Dette var ganske sterk kost ! Den oppveksten du har hatt unner jeg selv ikek min verste fiende.

Den verste oppe i det hele er jo din mor som ikke gjorde noe med det. At hun kan la noen misbruke sin egen datter kan jeg ikke fatte og begripe.

Din onkel har gjort så mye jævlig mot deg som oppveier alt det positive han må ha gjort. Det var vel kanskje for å føyve sin egen samvittighet.

Du har vært ganske tøff ogflink som har kommet deg dit du er i dag !! Det er også veldig modig gjort å skrive om det slik som du gjør nå.

Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre - men jeg hadde vært skeptisk til å ha noe kontakt videre med denne onkelen din.

Det virker som om du har fått god hjelp til å komme ut av det helvetet du var i - fortsett med å benytte deg av den.

Ønsker deg all mulig lykke til videre !

Jeg tenkte at jeg kanskje skulle fortelle litt mer om min historie.

Jeg har blitt seksuelt misbrukt av onkelen til moren min så lenge jeg kan huske. Har ingen anelse om når det begynte. Han misbrukte mora mi også da hun var liten det har han fortalt meg sjøl (men ikke med de ordene). Jeg tror ikke han rørte henne etter at jeg ble født...

Moren min visste hva som foregikk, hun MÅ ha visst men hun gjorde ingen ting for å stanse det. Han må ha hatt en underlig makt over henne eller kanskje hun bare ga faan.. Når han kom på besøk forlot hun ofte huset og lot oss være alene og ganske ofte overnattet han fordi han ikke kunne kjøre hjem etter at han hadde drukket. Da sov han i min seng for det var ikke plass andre steder i den lille leiligheten vår og jeg hadde stor og bred seng.

Han pleide å beføle meg og presse meg til oralsex. Noen ganger tok han bilder av meg også. Etterhvert som jeg ble eldre (tipper 5 år) hadde han samleie med meg. En gang fikk jeg hoftene ut av ledd mens han sov hos meg, men legene som hjalp meg etterpå trodde på alle unnskyldningene min mor og han laget og ingen fattet mistanke. Jeg var også med på å dekke over.. det var den store, stygge hemmeligheten familien min delte.

Han pleide å betale meg for "tjenestene" så jeg hadde alltid rikelig med penger, godterier og klær. Jo flinkere jeg var og jo mindre jeg protesterte jo mer penger fikk jeg. Da jeg ble tenåring hendte det også at jeg gikk til ham frivillig fordi jeg trengte penger til noe spesielt. Jeg hadde lært at sex er noe som kan byttes og selges..

Da moren min døde bodde jeg hos ham i et år. Da var jeg begynt å ruse meg for alvor og var avhengig av heroin og diverse beroligende medikamenter. Jeg begynte å ta flere kunder og noen av dem dro jeg hjem til leiligheten hans. Til slutt fikk han nok og skaffet behandlingsplass for meg. Da var jeg nesten 18 år.

Jeg har aldri vært så lykkelig som den tiden på hjemmet! Faktisk! De andre klaget og maste men jeg var bare glad for for første gang hadde jeg kroppen helt for meg selv. Jeg syntes det var godt å være nykter også. Den gangen trodde jeg at jeg skulle komme ut derfra og starte et helt normalt liv.

Det har ikke blitt helt sånn. jeg har surra myue med rus seinere også. Periodemisbruker kan man nok kalle det. Nå er jeg nykter og håper det vil vare denne gangen.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er helt ute av min overgripers grep nå, men jeg er ikke det.. Det hender vi møtes fremdeles.. Jeg har et så vanskelig forhold til ham. På den ene siden hater jeg ham for alt han har latt meg gjennomgå. Jeg har så mye arr både fysisk og psykisk. Han har fornedret meg og tråkket på meg og fått meg til å krype. På den andre siden er han den eneste som har stilt opp for meg noen gang! Han har gjort mye mer for meg enn min egen mor har. Han har halt meg opp flere ganger når jeg har trengt det.. Han sier han er glad i meg - som en datter.. Herregud jeg er så forvirret! Og så redd for ham!! Det er så lett for alle andre å si hva jeg må gjøre, men..

Det har kostet meg noen tårer å skrive om dette. Håper noen gidder å lese det selv om det er langt.

- frika

[avil]

*gråter med deg*

Herregud hva noen barn må gå gjennom! Og likevel har du overlevd, og kan skrive om det og dele det her.

Jeg er så imponert, men føler så sterkt med deg.

Og blir så inn i hælvete forbanna på voksne folk som er onde og grusomme mot barn. Sitter her og ville bare flenset den jævla onkelen! Og du må jo være så sint på moren din!

Det finnes mange bedre mennesker i verden enn han, og jeg håper bare så inderlig at du en dag kan komme til å oppleve omsorg fra et godt menneske, og ikke bare pervers omsorg fra en mann som burde bures inne resten av livet for hva han har gjort mot deg.

*klapp på skulderen*

[Hawkwind]

Ikke mye jeg kan kommentere til dette - tar litt tid før en slik historie synker inn.

En ting fester jeg meg med dog: Det er at din onkel bruker bevisst/ubevisst hersketeknikk overfor deg: Ved å "stille opp" og gjøre mye positivt overfor deg; gjør han det svært vanskelig for deg å ta avstand til ham - samtidig som han skaper et avhengighetsforhold som nok vil være verre for deg å kjempe deg ut av enn rusmisbruket.

Jeg håper du får en god faglig oppfølging for dette.

Med vennlig hilsen

[martine1365379969]

Gjorde vondt å lese... har ikkje så mange kloke ord, anna en ein klem. Får du nokon hjelp no?? Håper det!!

[DIXI]

Kjære Frika!

Du har vært så flink som har klart å bli nykter, jeg er enormt imponert over deg! Jeg har aldri brukt stoff selv, så jeg har ikke erfaring med hvor vanskelig det er å slutte, men jeg har lest nok om temaet til å forstå at du må ha ufattelige krefter et sted inne i deg!

Du har all grunn til å være vanvittig stolt av deg selv! Men hva skal til for at du står løpet fullt ut, og kutter ut all kontakt med onkelen din? Jeg ser tydelig kontrollen og makten han har over deg, og det spørs om du makter det helt alene. Har du noen i hjelpeapparatet som kan støtte deg underveis?

For jeg tror at du vil få det mye bedre hvis du visste at han ikke kunne "få tak i deg". Hva tror du selv om dette?

Stor, god klem fra Grete :-)

[agapetos]

jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke eller hva jeg skal skrive, så jeg lar tankene styre tastaturet istedet for fornuften.

jeg skjønner hva du snakker om når du forteller om et maktmisbruk. kontrollen man ikke klarer å bryte ut av. har vært der selv, eller er der selv..

vil bare si at jeg ønsker deg alt godt og håper du tar imot alle klemmene jeg sender til deg.

varme hilsner fra agapetos

[Gjest Raudka]

Dette var ganske sterk kost ! Den oppveksten du har hatt unner jeg selv ikek min verste fiende.

Den verste oppe i det hele er jo din mor som ikke gjorde noe med det. At hun kan la noen misbruke sin egen datter kan jeg ikke fatte og begripe.

Din onkel har gjort så mye jævlig mot deg som oppveier alt det positive han må ha gjort. Det var vel kanskje for å føyve sin egen samvittighet.

Du har vært ganske tøff ogflink som har kommet deg dit du er i dag !! Det er også veldig modig gjort å skrive om det slik som du gjør nå.

Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre - men jeg hadde vært skeptisk til å ha noe kontakt videre med denne onkelen din.

Det virker som om du har fått god hjelp til å komme ut av det helvetet du var i - fortsett med å benytte deg av den.

Ønsker deg all mulig lykke til videre !

Jeg tenkte at jeg kanskje skulle fortelle litt mer om min historie.

Jeg har blitt seksuelt misbrukt av onkelen til moren min så lenge jeg kan huske. Har ingen anelse om når det begynte. Han misbrukte mora mi også da hun var liten det har han fortalt meg sjøl (men ikke med de ordene). Jeg tror ikke han rørte henne etter at jeg ble født...

Moren min visste hva som foregikk, hun MÅ ha visst men hun gjorde ingen ting for å stanse det. Han må ha hatt en underlig makt over henne eller kanskje hun bare ga faan.. Når han kom på besøk forlot hun ofte huset og lot oss være alene og ganske ofte overnattet han fordi han ikke kunne kjøre hjem etter at han hadde drukket. Da sov han i min seng for det var ikke plass andre steder i den lille leiligheten vår og jeg hadde stor og bred seng.

Han pleide å beføle meg og presse meg til oralsex. Noen ganger tok han bilder av meg også. Etterhvert som jeg ble eldre (tipper 5 år) hadde han samleie med meg. En gang fikk jeg hoftene ut av ledd mens han sov hos meg, men legene som hjalp meg etterpå trodde på alle unnskyldningene min mor og han laget og ingen fattet mistanke. Jeg var også med på å dekke over.. det var den store, stygge hemmeligheten familien min delte.

Han pleide å betale meg for "tjenestene" så jeg hadde alltid rikelig med penger, godterier og klær. Jo flinkere jeg var og jo mindre jeg protesterte jo mer penger fikk jeg. Da jeg ble tenåring hendte det også at jeg gikk til ham frivillig fordi jeg trengte penger til noe spesielt. Jeg hadde lært at sex er noe som kan byttes og selges..

Da moren min døde bodde jeg hos ham i et år. Da var jeg begynt å ruse meg for alvor og var avhengig av heroin og diverse beroligende medikamenter. Jeg begynte å ta flere kunder og noen av dem dro jeg hjem til leiligheten hans. Til slutt fikk han nok og skaffet behandlingsplass for meg. Da var jeg nesten 18 år.

Jeg har aldri vært så lykkelig som den tiden på hjemmet! Faktisk! De andre klaget og maste men jeg var bare glad for for første gang hadde jeg kroppen helt for meg selv. Jeg syntes det var godt å være nykter også. Den gangen trodde jeg at jeg skulle komme ut derfra og starte et helt normalt liv.

Det har ikke blitt helt sånn. jeg har surra myue med rus seinere også. Periodemisbruker kan man nok kalle det. Nå er jeg nykter og håper det vil vare denne gangen.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg er helt ute av min overgripers grep nå, men jeg er ikke det.. Det hender vi møtes fremdeles.. Jeg har et så vanskelig forhold til ham. På den ene siden hater jeg ham for alt han har latt meg gjennomgå. Jeg har så mye arr både fysisk og psykisk. Han har fornedret meg og tråkket på meg og fått meg til å krype. På den andre siden er han den eneste som har stilt opp for meg noen gang! Han har gjort mye mer for meg enn min egen mor har. Han har halt meg opp flere ganger når jeg har trengt det.. Han sier han er glad i meg - som en datter.. Herregud jeg er så forvirret! Og så redd for ham!! Det er så lett for alle andre å si hva jeg må gjøre, men..

Det har kostet meg noen tårer å skrive om dette. Håper noen gidder å lese det selv om det er langt.

- frika

Synes det er utrolig vont og lese om alt det du har opplevd. Skjønner godt det med at du ikke klarer kutte kontakten helt.Det er vel det som er så vanskelig når noen som du har vokst opp med som hjelper deg osv gjør slike ting.Har selv vert borti noe lignende men ikke på langt nær så ille. Det jeg synes var vanskelig var ok kutte ham ut.Da fikk jeg skikkelig dårlig samvitighet forde han var jo vedig snill ellers.Får veldig dårlig samvitighet av og skrive dette om ham også.

Da jeg fortalte om dette mange år senere til min mor ble hun fryktelig sint og ville jo selvsagt anmelde ham.Men det orket jeg ikke forde da følte jeg at jeg sviktet ham,og hva ville de andre i familien si om dett. Klarer ikke helt og forstå moren din men hun må jo ha sliti utrolig med dette hun også.Kan jo være han har kuet og manipulert henne så kraftig at hun trodde det skulle være sån eller noe. Tror apsolutt ikke hun ga fan.

Håper virkelig du klarer og komme deg ut av rus problemet og får det kjempe fint fremover. mange klemmer fra meg

[frika]

Kjære Frika!

Du har vært så flink som har klart å bli nykter, jeg er enormt imponert over deg! Jeg har aldri brukt stoff selv, så jeg har ikke erfaring med hvor vanskelig det er å slutte, men jeg har lest nok om temaet til å forstå at du må ha ufattelige krefter et sted inne i deg!

Du har all grunn til å være vanvittig stolt av deg selv! Men hva skal til for at du står løpet fullt ut, og kutter ut all kontakt med onkelen din? Jeg ser tydelig kontrollen og makten han har over deg, og det spørs om du makter det helt alene. Har du noen i hjelpeapparatet som kan støtte deg underveis?

For jeg tror at du vil få det mye bedre hvis du visste at han ikke kunne "få tak i deg". Hva tror du selv om dette?

Stor, god klem fra Grete :-)

Jeg har tenkt tanken på å bare flytte langt avgårde.. er redd da.. hva skjer hvis han finner meg noen gang? Og hva med alle vennene mine og alt jeg har her..

Og hva hvis jeg plutselig MÅ ruse meg og bor i huttiheita.. Selvmotsigende ja.. jeg vil jo være nykter. Men jeg må ha muligheten der, for tenk om jeg ikke holder ut uten!

Det beste var om han bare døde, men det er vel noen år til jeg kan begynne å håpe på det..

[frika]

jeg vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke eller hva jeg skal skrive, så jeg lar tankene styre tastaturet istedet for fornuften.

jeg skjønner hva du snakker om når du forteller om et maktmisbruk. kontrollen man ikke klarer å bryte ut av. har vært der selv, eller er der selv..

vil bare si at jeg ønsker deg alt godt og håper du tar imot alle klemmene jeg sender til deg.

varme hilsner fra agapetos

Takk for varmen du sender.. trengte det nå.

[frika]

Gjorde vondt å lese... har ikkje så mange kloke ord, anna en ein klem. Får du nokon hjelp no?? Håper det!!

Jeg skal til psykolog, men det er venteliste.. takk for klemmen

[frika]

*gråter med deg*

Herregud hva noen barn må gå gjennom! Og likevel har du overlevd, og kan skrive om det og dele det her.

Jeg er så imponert, men føler så sterkt med deg.

Og blir så inn i hælvete forbanna på voksne folk som er onde og grusomme mot barn. Sitter her og ville bare flenset den jævla onkelen! Og du må jo være så sint på moren din!

Det finnes mange bedre mennesker i verden enn han, og jeg håper bare så inderlig at du en dag kan komme til å oppleve omsorg fra et godt menneske, og ikke bare pervers omsorg fra en mann som burde bures inne resten av livet for hva han har gjort mot deg.

*klapp på skulderen*

Takk.. Fint uttrykk igrunnen.. "pervers omsorg".. fikk meg til å tenke litt..

[huufsa]

Jeg forstår hvor mye det må ha kostet deg å skrive om dette...

Fortsett og hold hodet over vannflaten... -og du, -fortsett og mas og mas om hjelp... - ikke godta å stå i vente-kø.. stå på, jente! Du fortjener å få hjelp raskt til å komme deg nærmere et godt liv!

*varm klem*

[avil]

Takk.. Fint uttrykk igrunnen.. "pervers omsorg".. fikk meg til å tenke litt..

Håper bare du klarer å befri deg!

Tror du klarer det, jeg. Du har klart det umulige allerede.

[frika]

Det er sikkert ingen her som husker meg lenger, men jeg tenkte jeg kunne skrive litt igjen, så jeg fortsetter i denne 16 år gamle tråden jeg laget. Utrolig at jeg husket passordet!   

Den perioden jeg skrev en del innlegg her var jeg veldig langt nede og veldig forvirret. Alt var kaos både i livet og i hodet, og den mannen som misbrukte meg var fremdeles en forstyrrende faktor som dukket opp hver gang jeg klarte å stable meg litt på beina igjen. Det måtte bare gå nedenom og hjem.. Så jeg forsvant herfra og fra alt det vanlige livet. Isteden ble.det daglig junking, både heroin og amfetamin, mer prostitusjon, hjemløshet, lange perioder uten søvn og mat, så etterhvert et sammenbrudd, et fengselsopphold, en psykose og en innleggelse..

Og så begynte jeg å snakke ut, få ut all dritten som jeg hadde holdt for meg selv så lenge, jeg fikk hjelp til å plassere skyld og finne veien mot et bedre liv. Men jeg har måttet akseptere at jeg trenger noe mer enn hjelp med traumene, og at det var nødvendig for meg å få metadon. Jeg er den dag i dag statlig narkoman, men på små doser heldigvis.

Jeg har noen skader og skrammer etter livet, både fysisk og psykisk, men jeg har det jammen ganske bra også og det har det vært i mange år nå! Jeg jobber litt, noen timer om dagen. Jeg har gode venner og en kjæreste som er snill og omtenksom og som vet ganske mye om hva jeg strever med. Stort sett har jeg gode dager, selv om det hender jeg detter sammen eller gjør noe vilt og sprøtt som i gamle dager. 

Overgriperen jeg slet med å bli kvitt er død, men jeg klarte å komme meg ut av grepet hans før han døde. Jeg er glad for at det ikke bare tok slutt fordi han døde, men at jeg gjorde det selv. Det har betydd mye for at jeg skulle bli friskere, tror jeg. 

Ønsker alle her lykke til med å ta kontrollen tilbake! Det finnes hjelp og håp der ute. For meg begynte det her  - selv om veien videre ikke akkurat var rett og uproblematisk, så var dette starten på å få det bedre. 

Endret 22. september 2018 av frika

[mrxx]

On 9/23/2018 at 1:57 AM, frika said:

Det er sikkert ingen her som husker meg lenger, men jeg tenkte jeg kunne skrive litt igjen, så jeg fortsetter i denne 16 år gamle tråden jeg laget. Utrolig at jeg husket passordet!   

Den perioden jeg skrev en del innlegg her var jeg veldig langt nede og veldig forvirret. Alt var kaos både i livet og i hodet, og den mannen som misbrukte meg var fremdeles en forstyrrende faktor som dukket opp hver gang jeg klarte å stable meg litt på beina igjen. Det måtte bare gå nedenom og hjem.. Så jeg forsvant herfra og fra alt det vanlige livet. Isteden ble.det daglig junking, både heroin og amfetamin, mer prostitusjon, hjemløshet, lange perioder uten søvn og mat, så etterhvert et sammenbrudd, et fengselsopphold, en psykose og en innleggelse..

Og så begynte jeg å snakke ut, få ut all dritten som jeg hadde holdt for meg selv så lenge, jeg fikk hjelp til å plassere skyld og finne veien mot et bedre liv. Men jeg har måttet akseptere at jeg trenger noe mer enn hjelp med traumene, og at det var nødvendig for meg å få metadon. Jeg er den dag i dag statlig narkoman, men på små doser heldigvis.

Jeg har noen skader og skrammer etter livet, både fysisk og psykisk, men jeg har det jammen ganske bra også og det har det vært i mange år nå! Jeg jobber litt, noen timer om dagen. Jeg har gode venner og en kjæreste som er snill og omtenksom og som vet ganske mye om hva jeg strever med. Stort sett har jeg gode dager, selv om det hender jeg detter sammen eller gjør noe vilt og sprøtt som i gamle dager. 

Overgriperen jeg slet med å bli kvitt er død, men jeg klarte å komme meg ut av grepet hans før han døde. Jeg er glad for at det ikke bare tok slutt fordi han døde, men at jeg gjorde det selv. Det har betydd mye for at jeg skulle bli friskere, tror jeg. 

Ønsker alle her lykke til med å ta kontrollen tilbake! Det finnes hjelp og håp der ute. For meg begynte det her  - selv om veien videre ikke akkurat var rett og uproblematisk, så var dette starten på å få det bedre. 

Så bra at det har gått greit med deg, det var i alle fall godt å høre. Denne historien er sterk og det er ufattelig at noen kan gjøre noe sånt mot ett barn. Hadde du vært min datter, så hadde denne onkelen blitt ødelagt, skulle i alle fall ha sørget for at han ikke hadde lyst på å gjør barn noe mer. Skulle også sørget for at han ble passet på og fulgt opp, så han visste at han ble holdt øye med.  Hadde fått ett raseri uten like. 

Lykke til videre