Vil dø

[Angela1365380318]

Ikke missforstå dette inlegget, dette er ikke noe avsjeds opplegg, bare lurer på hvor valig dette er.

Egentlig er livet mitt helt perfekt, går på skole, har to jobber og en familie som holder sammen.

Eg har råd til hva eg vil, gode venner og en kjempe kjekk kjæreste.

Sefølgelig blir eg lei meg og deprimert noen ganger, men egentlig så har eg det helt topp!

Men alikevel så vil eg egentlig bare dø.

En som betydde veldig mye for meg døde når eg var 14 og nå holder en som også betyr alt for meg på å dø.

Men eg har msistet velig mangen, feks besteforeldre og sånt, så eg har taklet døden flere ganger.

Eg føler bare det at eg ikke har noen grunn til å dø om dere sjønner, er ikke syk, suecidal, har ikke nerveproblemer eller er i en vanskelig livs sitvasjon.

Eneste problemet eg har er at eg hater kroppen min, men eg tror ikke at det har så mye med saken å gjøre.

Er det noen som har vært borti noe lignende?

[Gjest Anabel]

Man kan bli deprimert uten noen utløsende årsak. Gå til fastlegen din og be om hjelp. Når man mister noen, er det godt å ha noen man kan snakke med.......... har du noen gode venner el. l. som du kunne betrodd deg til?

[Angela1365380318]

Man kan bli deprimert uten noen utløsende årsak. Gå til fastlegen din og be om hjelp. Når man mister noen, er det godt å ha noen man kan snakke med.......... har du noen gode venner el. l. som du kunne betrodd deg til?

har veldig mangen venner, både gutter og jenter.

men eg vil ikke fortelle det til de, tenk så bekymret de vil bli!

eg hadde blitt kjempe urolig og bekymret om de sa noe slikt til meg..

det dødsfallet eg fortalte om som eg slet med var faktisk en hund (vet det høres sykt ut) og nå holder gamle hunden også på å ebbe vekk.

andre dødsfall som besten, farfar og anboer har eg taklet helt fint, men ikke hundene!

var veldig mye deprimert før i perioder, men er ikke det på samme måte nå lengre, vil liksom bare dø helt uten en grunn.

[Zirine]

Det kan nok kjennes ut som du har taklet det, men det er jo også en mulighet for at du bare har lagt det til side og gått videre. Å legge ting til side er også en måte å overleve på og noe vi alle gjør, men vi kommer ikke videre hvis vi ikke bearbeider traumatiske opplevelser. Vi tror gjerne vi klarer det, men opplever ofte at vi blir innhentet av det vi har opplevd.

Du har møtt deg selv i døra og høres veldig deprimert ut. Det koster mye energi å fortrenge og å overleve. Jeg tror det vil være godt for deg å komme til psykolog og få hjelp. Start med å gå til primærlegen din, du skal se at du får hjelp hvis bare du tar det første steget.