Motene skifter - hva med tatoveringen da? :-)

[flisa]

Jeg forundres over ungdommen - også den eldre ungdom....(30-50 år) som tatoverer seg!. Dette er da helt klart en motesak! - Hva da den dagen da tatoveringer er UT, og man skal være "ubesudlet" igjen? .-hehe, tenker på alle de stygge korsrygg-tatoveringene jeg har sett over G-streng-kanten til mange en ungjente. Som gubben sier: "Herverk!".

Ja, det er helt klart viktig å være så "pen man kan" i den alderen da man går i brunst og skal plukke jukkepartner og far/mor til sitt avkom, det er både primitivt, forståelig og elementært....men man forandrer jo mening med årene!!! Det man likte og syns var KJEMPEVIKTIG for 10 år siden, det ler man ofte av siden. hvorfor bruker ikke flere slik tatovering som blir borte etter noen år? (har i alle fall hørt at slikt finnes)....jada, - jeg VET at jeg er gammeldags og alt det der,.....men jeg har jo selv vært ung, liberal og påståelig, -og kan i dag gi "voksne" dengang, rett i mye av det de sa til meg, -og heldigvis - så er det ting som jeg enten kan legge bort - eller slutte med.

Er det sånn at mote er viktig KUN når man er ung- og at alt etterpå er kjerring- og gubbeliv? og ikke så nøye......JEG trodde i alle fall at livet var over da jeg ble 30 - jeg gråt mine bitre tårer! :-)

Om en 50 års tid, så vil vi i alle fall ha en fargeglad (om noe bleket) gjeng på gammelheimen! :-)

[nolte]

Bra innspill! Jeg har gjort meg de samme tankene...

Resultatet om noen år blir at vi får et statusskille... Oss som tør å vise fram nakne deler av kroppen vår, og som til og med kan ha kortermet, på høystatussiden, og de tatoverte på lavstatus/harry-siden...

[favn]

Tatoveringer er mildt sagt håpløse. Hvor korttenkte er det mulig å være?

Håper for guds skyld at mine barn nøyer seg med piercing i øyebryn og nese og henger en fin, liten kjetting mellom.

[Gjest Joppe]

Tatoveringer er mildt sagt håpløse. Hvor korttenkte er det mulig å være?

Håper for guds skyld at mine barn nøyer seg med piercing i øyebryn og nese og henger en fin, liten kjetting mellom.

*LOL*

[favn]

*LOL*

Du ler mye i dag, ser jeg. Fint ) Godt humør er en skattet egenskap.

[Gjest marengsen]

Bra innspill! Jeg har gjort meg de samme tankene...

Resultatet om noen år blir at vi får et statusskille... Oss som tør å vise fram nakne deler av kroppen vår, og som til og med kan ha kortermet, på høystatussiden, og de tatoverte på lavstatus/harry-siden...

Ja, det tror jeg også.

Husker fra før i tiden fedre til klassekammerater som hadde tatoveringer. Fy flate, det var harry og lavstatus. Sånn kommer det til bli igjen - garantert.

[tigertrollet]

Neeeida, jeg ser for meg gamlehjemmene i 2030 hvor gamlingene sitter å sammenligner tatoveringer og mimrer.

Det blir status det:)

[Nyco]

Akkurat det var det jeg hadde itankene da jeg valgte å tatovere meg.

Derfor ble det veldig viktig for meg å finne en tatovering som betyr noe spesiellt for meg, og alltid vil gjøre det!

Ikke en som "alle" går rundt med.

Kanskje det var litt moten som gjorde at jeg tatoverte meg i første omgang. Men alikevel vet jeg at jeg aldri kommer til å angre på den. Den står for noe som ligger dypt inni meg, som er svært personlig.

Jeg fikk den i en fase av livet som var veldig stressende og slitsom. Og den er et symbol på den styrken jeg fikk etter at alt var over.

Et bevis på at jeg endelig har lært å være glad i meg selv, for den jeg er.

[tigertrollet]

Akkurat det var det jeg hadde itankene da jeg valgte å tatovere meg.

Derfor ble det veldig viktig for meg å finne en tatovering som betyr noe spesiellt for meg, og alltid vil gjøre det!

Ikke en som "alle" går rundt med.

Kanskje det var litt moten som gjorde at jeg tatoverte meg i første omgang. Men alikevel vet jeg at jeg aldri kommer til å angre på den. Den står for noe som ligger dypt inni meg, som er svært personlig.

Jeg fikk den i en fase av livet som var veldig stressende og slitsom. Og den er et symbol på den styrken jeg fikk etter at alt var over.

Et bevis på at jeg endelig har lært å være glad i meg selv, for den jeg er.

Hvis jeg skal gjøre det er det nettopp noe sånt som du gjorde.

Den må være veldig personlig.

[Gjest Aina E]

Nå skal du høre her...

Det gjelder å finne seg til rette og godta seg selv slik kroppen ens er blitt.

Avhengig av åssen liv man har levd og hva man har gjort med den.

Jeg kunne f.eks. tenkt mer på fasongen min, da jeg valgte å få barn, men gjorde det ikke... Derfor ser kroppen ut som den gjør i dag.

Jeg kunne også tenkt på at kroppen min ville bli gammel og tatoveringene vil bli stygge og bleket etter hvert... og det har de allerede begynt å bli.

Men - poenget er at jeg ikke har problemer med det og jeg godtar det, fordi det var en del av min livsstil da.

Både kropp og sinn formes etter det livet man lever.

Jeg tok min første tatovering som 16-åring og angrer ikke. Selv om jeg ser at de ikke er særlig vakre i dag, så vet jeg at det både kan gjøres noe med (friske opp fargene) og at jeg hadde det innmari kult på den tiden jeg tok de.

Tatoveringene er et minne om fortiden og vil alltid følge med meg. Jeg føler meg verken stygg, angrende, eller tilsidesatt fordi jeg har tatoveringer. (Det hadde vært noe annet om jeg hadde tatt de i fylla og med noen dårlige minner ved siden av).

Jeg blåser i andres meninger om de og mote har aldri vært tingen for meg. (Jeg tok tatovering leeenge før det ble mote). Så det er en del av meg og min personlighet, akkurat som det at jeg har høl i tenna, fordi jeg frivillig har spist mye godteri...

(Poenget var at tatoveringer og høl i tenna er to selvpåførte ting, som får konsekvenser for resten av livet...)

He, he. Du kan jo kanskje hjelpe meg å gjøre den ene tatoveringen min litt mer "feminin" og fargerik? Jeg har tenkt å gjøre den om, for jeg har aldri vært særlig fornøyd med tatovørens utforming av den... Men jeg har dårlig med ideèr selv og det er vanskelig å tegne med venstre hånd rett på høyrearmen.

Du som har sånn god strek i fingra? Please?? Hæ? ;-)

[flisa]

Nå skal du høre her...

Det gjelder å finne seg til rette og godta seg selv slik kroppen ens er blitt.

Avhengig av åssen liv man har levd og hva man har gjort med den.

Jeg kunne f.eks. tenkt mer på fasongen min, da jeg valgte å få barn, men gjorde det ikke... Derfor ser kroppen ut som den gjør i dag.

Jeg kunne også tenkt på at kroppen min ville bli gammel og tatoveringene vil bli stygge og bleket etter hvert... og det har de allerede begynt å bli.

Men - poenget er at jeg ikke har problemer med det og jeg godtar det, fordi det var en del av min livsstil da.

Både kropp og sinn formes etter det livet man lever.

Jeg tok min første tatovering som 16-åring og angrer ikke. Selv om jeg ser at de ikke er særlig vakre i dag, så vet jeg at det både kan gjøres noe med (friske opp fargene) og at jeg hadde det innmari kult på den tiden jeg tok de.

Tatoveringene er et minne om fortiden og vil alltid følge med meg. Jeg føler meg verken stygg, angrende, eller tilsidesatt fordi jeg har tatoveringer. (Det hadde vært noe annet om jeg hadde tatt de i fylla og med noen dårlige minner ved siden av).

Jeg blåser i andres meninger om de og mote har aldri vært tingen for meg. (Jeg tok tatovering leeenge før det ble mote). Så det er en del av meg og min personlighet, akkurat som det at jeg har høl i tenna, fordi jeg frivillig har spist mye godteri...

(Poenget var at tatoveringer og høl i tenna er to selvpåførte ting, som får konsekvenser for resten av livet...)

He, he. Du kan jo kanskje hjelpe meg å gjøre den ene tatoveringen min litt mer "feminin" og fargerik? Jeg har tenkt å gjøre den om, for jeg har aldri vært særlig fornøyd med tatovørens utforming av den... Men jeg har dårlig med ideèr selv og det er vanskelig å tegne med venstre hånd rett på høyrearmen.

Du som har sånn god strek i fingra? Please?? Hæ? ;-)

Du kan tro jeg hadde deg i bakhodet da jeg skrev det innlegget :-) - men du er enda ung og vakker - og "typen" til de tatoveringene du har. Bare vent - når vi to skal på Bingo du, DA vil du angre da - når jeg strutter med min ferskenhud - avgårde med lakkveska stolt hevet! :-)

DU er for meg "anderledes" enn de som bare følger moten, fordi du er typete i deg selv - ja, jeg vet jeg er subjektiv - men det er nok av "A-4"-jenter som er uniformerte med Miss Sixty-bukse, -g-streng over kanten, små topper med glitter på fronter, blåsjatterte solbriller med diamant etc. etc. Jeg setter ikke deg i den "båsen" :-) *dukker*

Det er DE jeg tror kommer til å angre - for jeg innbiller meg at det er en overflatisk greie......og NÅ - kommer jeg til å få kjeft så det durer etter her! :-)

Men jeg syns at jeg i kraft av å være bestemor kan si sånt! hehe

[Gjest alven]

Nå skal du høre her...

Det gjelder å finne seg til rette og godta seg selv slik kroppen ens er blitt.

Avhengig av åssen liv man har levd og hva man har gjort med den.

Jeg kunne f.eks. tenkt mer på fasongen min, da jeg valgte å få barn, men gjorde det ikke... Derfor ser kroppen ut som den gjør i dag.

Jeg kunne også tenkt på at kroppen min ville bli gammel og tatoveringene vil bli stygge og bleket etter hvert... og det har de allerede begynt å bli.

Men - poenget er at jeg ikke har problemer med det og jeg godtar det, fordi det var en del av min livsstil da.

Både kropp og sinn formes etter det livet man lever.

Jeg tok min første tatovering som 16-åring og angrer ikke. Selv om jeg ser at de ikke er særlig vakre i dag, så vet jeg at det både kan gjøres noe med (friske opp fargene) og at jeg hadde det innmari kult på den tiden jeg tok de.

Tatoveringene er et minne om fortiden og vil alltid følge med meg. Jeg føler meg verken stygg, angrende, eller tilsidesatt fordi jeg har tatoveringer. (Det hadde vært noe annet om jeg hadde tatt de i fylla og med noen dårlige minner ved siden av).

Jeg blåser i andres meninger om de og mote har aldri vært tingen for meg. (Jeg tok tatovering leeenge før det ble mote). Så det er en del av meg og min personlighet, akkurat som det at jeg har høl i tenna, fordi jeg frivillig har spist mye godteri...

(Poenget var at tatoveringer og høl i tenna er to selvpåførte ting, som får konsekvenser for resten av livet...)

He, he. Du kan jo kanskje hjelpe meg å gjøre den ene tatoveringen min litt mer "feminin" og fargerik? Jeg har tenkt å gjøre den om, for jeg har aldri vært særlig fornøyd med tatovørens utforming av den... Men jeg har dårlig med ideèr selv og det er vanskelig å tegne med venstre hånd rett på høyrearmen.

Du som har sånn god strek i fingra? Please?? Hæ? ;-)

Godt skrevet!

Selv tenkte jeg tanken, men torde ikke å skrive at barnefødsler neppe gjør kroppen din "moteriktig".

Motene skifter ja, men selv om motene skifter kan ikke alle følge de. Det kan være pga feil hårfarge/lengde, man har for små pupper eller for store pupper, for korte ben eller for tykke legger, man mangler fregner, rompa passer ikke til DE buksene osv osv osv.

Tar man en tatovering så vet man at den er for alltid.

[flisa]

Godt skrevet!

Selv tenkte jeg tanken, men torde ikke å skrive at barnefødsler neppe gjør kroppen din "moteriktig".

Motene skifter ja, men selv om motene skifter kan ikke alle følge de. Det kan være pga feil hårfarge/lengde, man har for små pupper eller for store pupper, for korte ben eller for tykke legger, man mangler fregner, rompa passer ikke til DE buksene osv osv osv.

Tar man en tatovering så vet man at den er for alltid.

Jeg tror ikke ALLE har tenkt den tanken - at tatovering er for alltid....:-)

[flisa]

Hvis jeg skal gjøre det er det nettopp noe sånt som du gjorde.

Den må være veldig personlig.

Hehe, hva er liksom en "Personlig Tatovering", unnskyld om du syns jeg flåser,- men ja, - det påkaller smiler hos meg....

[Gjest alven]

Jeg tror ikke ALLE har tenkt den tanken - at tatovering er for alltid....:-)

Det er jeg rimelig sikker på at de har.

[flisa]

Det er jeg rimelig sikker på at de har.

Jeg vet om noen som ikke har...

[Gjest alven]

Jeg vet om noen som ikke har...

Jaja. Vet om folk som angrer på at de giftet seg, at de kjøpte hus, snauklipte seg, sluttet på skolen, og 1001 andre ting. Men sånn er livet, gjort ER gjort.

[flisa]

Jaja. Vet om folk som angrer på at de giftet seg, at de kjøpte hus, snauklipte seg, sluttet på skolen, og 1001 andre ting. Men sånn er livet, gjort ER gjort.

Ja, jeg er en av de som har angret på alt det der, - men det er ting man kan gjøre noe med...og det har jeg gjort! :-)

Vel vel, hver sin mening! :-)

[Gjest Aina E]

Du kan tro jeg hadde deg i bakhodet da jeg skrev det innlegget :-) - men du er enda ung og vakker - og "typen" til de tatoveringene du har. Bare vent - når vi to skal på Bingo du, DA vil du angre da - når jeg strutter med min ferskenhud - avgårde med lakkveska stolt hevet! :-)

DU er for meg "anderledes" enn de som bare følger moten, fordi du er typete i deg selv - ja, jeg vet jeg er subjektiv - men det er nok av "A-4"-jenter som er uniformerte med Miss Sixty-bukse, -g-streng over kanten, små topper med glitter på fronter, blåsjatterte solbriller med diamant etc. etc. Jeg setter ikke deg i den "båsen" :-) *dukker*

Det er DE jeg tror kommer til å angre - for jeg innbiller meg at det er en overflatisk greie......og NÅ - kommer jeg til å få kjeft så det durer etter her! :-)

Men jeg syns at jeg i kraft av å være bestemor kan si sånt! hehe

Hi, hi. Flott å ikke bli satt i bås med miss-sixty bærtene. Jeg vet at jeg er sånn som du sier, regnet med at du visste det, men måtte fortelle deg det allikevel. ;-)

Men bingo, da? Jeg her begynt allerede, jeg. Og det der med "ung og vakker"?? Heh. Jeg tar deg fort igjen, tror jeg...! Hi, hi.

[tigertrollet]

Hehe, hva er liksom en "Personlig Tatovering", unnskyld om du syns jeg flåser,- men ja, - det påkaller smiler hos meg....

Det er ikke typiske mote-tatoveringer som mange andre har.

F.eks:

*80-tallsrosene (som horene ble tatovert med for noen tiår siden)

*piggtråd

*kineskiske tegn

*runetegn som tydeligvis er populært nå

Hvis det er personlig har det ingenting å si om tatoveringsmotene endres.

Den betyr noe spesielt for akkurat deg -og den er gjennomtenkt.

Det ville plage meg mer om jeg ikke tok vare på kroppen min i årene som kommer enn om jeg har en tatovering.

Det er en filleting. For meg.

Du skjønnte nok egentlig hva jeg mente :-)