Venninder er

[Nyco]

De har misforstått det å være venninner. Jeg pleier å si, mannfolk kommer og går men vennskap består.

Har bare en gift venninne jeg, resten er single. Men tom noen av de single har jeg degradert til kaffevenninner dvs Vi går på kafe sammen og på byen men jeg gidder ikke mer.

Orker ikke bare egoprat og klaging når de egentlig ikke har noe å klage over.

Ja nettopp!

Jeg har jobbet så hardt for å ta vare på alle sammen og skape samhold.

Og vært på besøk på formiddagene etter trening SÅ ofte!! Nesten hver dag i perioder har jeg tittet innom bare for å si hei!

Og jeg har fått høre :det er sååååå koselig, nå må vi finne på noe snart og gå ut og bla bla.

Så sender jeg en tekstmelding og spør om vi skal ta en tur ut som avslutning på ferien, bare vi jentene, og får til svar : Hvem er du??

Hun hadde faen ikke lagret telefonnummeret mitt engang!!!!

Jeg ble så såret at du aner det ikke...

FYSJ OG PFHØY! (Nå sitter jeg og girer meg opp igjen jeg)

*Bzzzzzz----alle vonde tanker VEKK!*

Sånn :0)

[Gjest Pås]

Jeg har også en venninne som bruker meg som bossbøtte.

Hun sliter med depresjoner, tar medisiner mot dette, og det gjør saken vanskeligere...

Saken er at hver gang hun er deprimert, kommer hun til meg. Helt greit det, jeg har alltid (hittil i hvert fall) prøvd å støtte henne i de svarteste stundene.

Problemet er bare at når tingene går bedre for henne, er vi ikke så gode venninner alikevel, da går hun til andre! Jeg synes det er såpass tøft å stille opp for henne når hun sliter, at jeg skulle ønsket meg noe tilbake i form av "godt humør venninnne samvær".

Jeg er trøtt og lei av hele situasjonen, men vet med meg selv at jeg ikke kommer til å gjøre noe, av redsel for at hun ikke skal ha noen å gå til når hun er nedfor..

mvh