Dette skjedde...

[Gjest glimmer]

Henviser til følgende innlegg:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1282736

Jeg og min eldste bror tok en prat med pappa, fortalte hvordan ting lå ann og hvordan vi føler det. Dette har vi gjort mange ganger før, men vår far var klar over at dette muligens var siste gangen vi orker.

Som vanlig benektet han alt, løy, gikk tilbake på ting han har sagt tidligere og kom fram til at alle andre enn han tar feil. Han sa at om vi føler det sånn, så kan vi godt "dra til helvete" for hans del... Så det ble slik, da. Vi betyr tydeligvis ikke mye for han, så avgjørelsen var helt riktig. Nå har han altså ikke kontakt med noen av sine tre barn.

Takk for gode svar på det forrige innlegget

[Gjest Seline]

Jeg svarte ikke noe på det opprinnelge innlegget ditt, men leste det nå, pluss mange av svarene du fikk.

Jeg tror du har gjort det rette her. Spørsmålet er bare om du fortsatt har et håp om at han skal innse feilene sine. Som nært familiemedlem vil man kanskje ikke helt oppgi det håpet.. Men når man har det håpet så risikerer man å bli skuffet gang på gang på nytt.

Sier dette av erfaring -har ikke hatt kontakt med min far siden jeg var 11-12, men fortsatt blir jeg overrasket over mine egen skuffelse over at han aldri har kontaktet meg. Man kommer liksom ikke helt over sånne svik fra foreldrene, innerst inne har man et håp om at de en dag våkner og innser hva de har gjort.

Jeg håper du slipper taket i faren din helt, på den måten jeg skulle ønske at jeg kunne, men ikke kan..

[Gjest glimmer]

Jeg svarte ikke noe på det opprinnelge innlegget ditt, men leste det nå, pluss mange av svarene du fikk.

Jeg tror du har gjort det rette her. Spørsmålet er bare om du fortsatt har et håp om at han skal innse feilene sine. Som nært familiemedlem vil man kanskje ikke helt oppgi det håpet.. Men når man har det håpet så risikerer man å bli skuffet gang på gang på nytt.

Sier dette av erfaring -har ikke hatt kontakt med min far siden jeg var 11-12, men fortsatt blir jeg overrasket over mine egen skuffelse over at han aldri har kontaktet meg. Man kommer liksom ikke helt over sånne svik fra foreldrene, innerst inne har man et håp om at de en dag våkner og innser hva de har gjort.

Jeg håper du slipper taket i faren din helt, på den måten jeg skulle ønske at jeg kunne, men ikke kan..

Forstår hva du mener. Tror kanskje det skinte igjennom at jeg er skuffet over at han ikke plutselig forandret seg, når trusselen om å miste de to barna han har igjen hang over han.

Tror nok jeg, etter en stund, skal klare å gi helt slipp på han. Håper det, i alle fall.

Forhåpentligvis klarer du det samme, med din far

[Gjest Seline]

Forstår hva du mener. Tror kanskje det skinte igjennom at jeg er skuffet over at han ikke plutselig forandret seg, når trusselen om å miste de to barna han har igjen hang over han.

Tror nok jeg, etter en stund, skal klare å gi helt slipp på han. Håper det, i alle fall.

Forhåpentligvis klarer du det samme, med din far

Tror nok ikke det, gitt..

Håper for din del at du kan det. Eller vær forberedt på at det kan gå i bølger. Det gjør ganske mye med psyken når man har foreldre som ikke er helt som de skal, vet du. Det er vanskelig å fjerne seg helt fra foreldrene sine emosjonelt. Samme hvor lenge det er siden man traff dem.

Man skulle tro det var verre å miste barna sine, men det virker jo ikke sånn... Sannsynligvis er fedrene våre personlighetsforstyrrete og vi skal bare være glad til for at de er langt unna livene våre!

[Gjest glimmer]

Tror nok ikke det, gitt..

Håper for din del at du kan det. Eller vær forberedt på at det kan gå i bølger. Det gjør ganske mye med psyken når man har foreldre som ikke er helt som de skal, vet du. Det er vanskelig å fjerne seg helt fra foreldrene sine emosjonelt. Samme hvor lenge det er siden man traff dem.

Man skulle tro det var verre å miste barna sine, men det virker jo ikke sånn... Sannsynligvis er fedrene våre personlighetsforstyrrete og vi skal bare være glad til for at de er langt unna livene våre!

Uff... Vondt er det, i alle fall. Men jeg føler meg faktisk bedre nå, når jeg vet jeg slipper han, enn alle de årene jeg har måtte forholde meg til han.

[Gjest Seline]

Uff... Vondt er det, i alle fall. Men jeg føler meg faktisk bedre nå, når jeg vet jeg slipper han, enn alle de årene jeg har måtte forholde meg til han.

Ja, du kommer nok til å få det mye bedre. Bare hold deg til tanken om at han ikke fortjener mer energi, det er ikke mer du kan gjøre.

Han kommer til å være som han er til sin dødsdag, samme hva andre mener om ham, og samme hva andre sier til ham. Det er bare på film at "bad guysene" lærer noe, og forandrer seg. Hardt, men effektivt å innse det.

Og aldri mer fortjener han tårer og sinne. Bli ferdig med ham nå.

[Gjest glimmer]

Ja, du kommer nok til å få det mye bedre. Bare hold deg til tanken om at han ikke fortjener mer energi, det er ikke mer du kan gjøre.

Han kommer til å være som han er til sin dødsdag, samme hva andre mener om ham, og samme hva andre sier til ham. Det er bare på film at "bad guysene" lærer noe, og forandrer seg. Hardt, men effektivt å innse det.

Og aldri mer fortjener han tårer og sinne. Bli ferdig med ham nå.

Tusen takk for støtte og svar

[Altman]

Stå på!

jeg gjorde det samme for et par år siden, dvs. jeg kuttet kontakten med min far, og siden har jeg hverken sett eller hørt noe fra ham. Alt har blitt bedre. Og da mener jeg at ALT har blitt bedre. Slik som du beskriver faren din, vil dette også gjelde deg.

[Gjest glimmer]

Stå på!

jeg gjorde det samme for et par år siden, dvs. jeg kuttet kontakten med min far, og siden har jeg hverken sett eller hørt noe fra ham. Alt har blitt bedre. Og da mener jeg at ALT har blitt bedre. Slik som du beskriver faren din, vil dette også gjelde deg.

Tusen takk for støtte og oppmuntrende ord

[Gjest Lis@bet]

Ethvert "normalt" menneske ville få dårlig samvittighet over å kutte ut et nært familiemedlem.

Faren din skjønner nok på en måte at han har gjort mye feil, men klarer ikke å innrømme det overfor dere - eller overfor seg selv. Det krever mye å innse at man har feilet totalt.

Man kan ikke snakke alle til fornuft, enkelte forstår bare ikke.. og da må man bare gå videre selv om det betyr å skilles i uvennskap.

Vanskelig, men han har problemer som du ikke kan løse. Bra at du har kommet deg videre! :-)