føler meg likegyldig

[aviva]

uforklarlig barnløs i 6 år. er på dag 4 etter egginnsetting.dette er mitt første IVF (Rikshospitalet)

leser at dere er spente og at ventetiden er uutholdelig osv..

er det ingen som har det som meg? jeg er hverken nervøs eller redd eller.... kjenner nesten bare en slags likegyldighet!

selvfølgelig hadde jeg hoppet i taket hvis jeg hadde blitt gravid og ønsker av HELE mitt hjertet at de to små egga skal klore seg fast.er jo derfor jeg tar dette forsøket!

men alikevell føler jeg ingenting! glemmer noen ganger at jeg ruger, orker ikke alltid tenke på det. tenker tanker som : ja ja enten blir jeg gravid eller ikke. nesten hipp eller happ! .men det er det jo ikke!

gruer meg ikke til å få svar på blodprøven spm jeg skal ta om en uke engang!

tror bare jeg er så SINNSYKT lei!!! lei av mensen som har kommet som en klokke nå i 6 år uansett hva vi har forsøkt, inseminasjon, pergotime, laparoskopi, røykeslutt, you name it..

kan dette bare være en slags forsvarsmekanisme tror dere?

jeg har virkelig distansert meg fra IVF forsøket. kanskje for ikke å bli skuffa, men jeg er jo så vant til at det ikke går at jeg tror nesten ikke jeg blir skuffa engang hvis dette forsøket går i vasken.

er nesten så jeg ikke gidder putte oppi de hersens progestankulene heller!

dette er jo mitt første forsøk og jeg burde vel som dere være superspent og gira og alt- men jeg klarer det bare ikke!

på mine dårlige dager er det faktisk nesten så jeg tenker: jeg driter i om jeg blir gravid nå, eller om mensen kommer!pytt pytt da får jeg vel bare ta et forsøk til.så lett føler jeg at jeg tar det!

er det ingen som føler som meg?

jeg synes åra bare går og går og jeg er nå snart den eneste jeg kjenner som ikke har barn. er drittlei av å fly på barselsbesøk med små sparkebukser-til andre!

er lei av alt om dagen. til og med mitt eget IVF forsøk!

[vario]

Hei!

Jeg føler med deg... har vært igjennom 4 prøverørs uten res. Ble ganske så likegyldig tilslutt. Begynte å tenke negativt for ikke å bli skuffet. Den negative tankegangen har vart i nesten to år. Men nå er jeg Fit for fight again!!! Humøret er på topp og troen om at jeg kan bli gravid er kommet tilbake!

Men pass på kjære deg, ikke la deg knekke av likegyldighet. For en reaksjon kommer... Håper at alt kommer til å gå bra denne gangen!!!

[bobla1365380358]

hei aviva

jeg må innrømme at jeg var slik som du beskriver, på mitt første forsøk.

jeg er sikker på at det var en måte for meg å sikre meg mot negativt utfall...men når det negative svaret kom var det faktisk like leit som de andre gangene...

nå er jeg i gang med 2'dre forsøk og er faktisk mye mer posistiv til at det skal gå bra.

det har litt med at det er så mange solskinnshistorier du hører,så du tenker:"dette kan jeg også oppleve" , og at vi er så gode til å "backe" hverandre opp her på DOL.det får meg til å holde motet oppe.

litt om meg/oss: vi har vært barnløse i 4 år, tar nå icsi forsøk nr 2.

lykke til videre,aviva, håper posistiviteten siver inn etter vært...((c;