Utruskap og anna fanteri

[leila]

  Hydra 1 skrev (På 5.9.2002 den 9.21):

Det var ein kommentar til din "De fleste mennesker er utstyrt med egen vilje.". Eg trur situasjonen er samanliknbar, om mennesket var rasjonelt ville verda sett annleis ut.

Hva mener du OM mennesket var rasjonelt????

Alle skulle vært som meg, jeg er så rasjonell som det går an å bli ;-)

[leila]

  Hydra 1 skrev (På 5.9.2002 den 9.23):

..og med ein farleg situasjon meiner eg ikkje ein situasjon som kan føre til sex, men ein situasjon som på lang sikt kan føre til brot i forholdet. F.eks. ein alvorleg forelskelse.

Er helt enig i at en forelskelse er mer truende enn et ONS, selv om jeg tror (har aldri vært oppe i situasjonen) at jeg hadde endt forholdet uansett.

Men jeg merker at du misforstår meg på noen punkt, du snakker om regler og å tillate eller ikke tillate osv. Det kunne aldri ha falt meg inn å kommandere et voksent menneske til å gjøre noe som helst, eller å la være å gjøre. Jeg mener at den andre personen skal kontrollere dette selv, utifra det han vet om meg og hva jeg liker/misliker, og utifra hans respekt for meg og forholdet. Dette må selvfølgelig gjelde begge veier.

[Gjest Hydra 1]

  flisa skrev (På 5.9.2002 den 9.14):

Mulig det er sånn at man ikke har så veldig mange kompiser av det motsatte kjønn? Slik at tanken blir fremmed og rar? DU har sikkert det, jeg har ikke det - jo, forresten jeg har en veldig god kollega, som jeg reiser litt sammen med, men fordi han og jeg er så gode venner, så var det viktig for meg at han ble kjent med mannen min, og jeg kjent med kona hans,

-jeg syns det er riktig i respekt for våre partnere.

Nå er ikke mannen min sjalu på min venn og kollega, og ikke tror jeg kona hans er det heller, - Men vi har hvert vårt rom på hotellet, og jeg hadde nok ikke overnattet hjemme hos han, uten at kona var hjemme. Det hadde aldri "skjedd noe" - det er ikke det, - men av respekt (kanskje en teit respekt) for min mann og hans kone, i TILFELLE de skulle hatt vondt av det på noen måte..

Og GRUNNEN tror jeg er at jeg selv er så sjalu, at jeg hadde hatt store problemer om mannen min hadde hatt en kvinnelig kollega han reiste mye med. Ikke for at jeg tror at han hadde vært utro, - men fordi jeg har problemer med å "dele han" med andre jenter. Det er følelser som er ulogiske, og passer ikke inn i vårt forhold, likevel har jeg dem, og VET de er totalt grunnløse. Det bare ER sånn det :-)

Saken hadde forresten vært helt anderledes om han hadde en kvinnelig kollega som jeg hadde fått hilse på....de aller, aller fleste er ikke sånne sexbomber som jeg innbiller meg oppi det gamle, sjalue hodet mitt likevel! *s*

Eg forstår alt du skriv, og er på ein måte enig.

Og du har rett: eg har mange mannlege vener. Vi bur i ein by der vi knapt kjende nokon då vi flytta hit p.g.a. jobben min, og eg arbeider med nesten berre menn. Nokre av dei har blitt gode vener, dei fleste har hyggelege koner eg også kjenner og likar, men dei treffer eg sjølvsagt ikkje like ofte. Eindel reising blir det også. Det er kanskje derfor eg blir så provosert, for om desse konene skulle vore like strenge som nokre på DOL er, ville eg mista mange gode vener å gå på kafe med.

Eg tenkte på at det er jo eit samansurium av kjensler ein forheld seg til når det gjeld sjalusi og slikt. Eg ville aldri funne på å delt hotellrom med ein kollega, litt fordi det ville blitt for nært, men mest fordi eg ville vore redd for kva andre trudde. Det same gjeld mannen min, om han hadde oppførd seg på ein måte som gjorde at folk trudde han bedrog meg, ville det vore frykteleg sårande.

Hm, sannsynlegvsi ulogisk.

[Gjest Hydra 1]

  leila skrev (På 5.9.2002 den 9.30):

Er helt enig i at en forelskelse er mer truende enn et ONS, selv om jeg tror (har aldri vært oppe i situasjonen) at jeg hadde endt forholdet uansett.

Men jeg merker at du misforstår meg på noen punkt, du snakker om regler og å tillate eller ikke tillate osv. Det kunne aldri ha falt meg inn å kommandere et voksent menneske til å gjøre noe som helst, eller å la være å gjøre. Jeg mener at den andre personen skal kontrollere dette selv, utifra det han vet om meg og hva jeg liker/misliker, og utifra hans respekt for meg og forholdet. Dette må selvfølgelig gjelde begge veier.

Då er vi i grunnen einige då, problemet oppstår vel når folk med ulike grenser skal prøve å leve saman...

[Gjest Hydra 1]

  leila skrev (På 5.9.2002 den 9.24):

Hva mener du OM mennesket var rasjonelt????

Alle skulle vært som meg, jeg er så rasjonell som det går an å bli ;-)

Hehe, skrekk og gru ;-)

[Taj Mahal]

  Hydra 1 skrev (På 5.9.2002 den 8.56):

Kom berre ikkje og påstå at eg lever i eit forhold som ikkje stikk djupt, for det gjer eg så absolutt. Hmpf! Og visst la eg på litt, eg trudde alle her visst at eg hadde 1-2-mange barn, så sjølvopptatt kan ein vere ;-)

Som eg skreiv til nokon andre her, dette innlegget var ikkje meint å vere ei fortsetjing av innlegget til ho som ikkje visste om ho skulle akseptere at mannen overnatta hos ei veninne. Eg tenkte meir generelt rundt problemstillinga. For meg blir problemstillinga om ein stoler på partnaren sin eller ikkje. Gjer ein det, så kan vel denne sjølv få bestemme kva slags sosiale relasjonar han har, så sant det passar inn i familielivet forøvrig. Om ein derimot IKKJE stolar på partnaren, men må setje grenser for han, kvifor då vere saman med han?

#Kom berre ikkje og påstå at eg lever i eit forhold som ikkje stikk djupt, for det gjer eg så absolutt. #

Hehe! kom ikke her å påstå at jeg ikke stoler på min mann og er kontrollerende/sjalu osv ;o)