Utruskap og anna fanteri

[leila]

Det er DU som skiller deg ut her med ditt liberale syn på forhold. Ikke at det er negativt, at det ene er bedre enn det andre, men det er ganske unormalt å ha et slikt forhold som dere.

Forøvrig er det stor forskjell på å la ham drikke kaffe med eksen (selvsagt skal han det!) eller la ham overnatte hos en venninne (hvorfor i all verden skal det være nødvendig???)

[leila]

Enig med deg, jeg også. Har mange ganger lurt på hvorfor noen gjør alt til problemer, og ser utroskap, sjalusi og løgn i alle situasjoner. Og sånne krampaktige avtaler basert på mistro og "nå holder jeg deg igjen enten du vil eller ei, for du _skal_ bli her, og jeg så må eie deg med hud og hår og sperre deg inne", det kan jo umulig være bra for et forhold uansett!

Jeg skjønner ikke hvorfor det må være enten eller??? Man trenger ikke slike krampeaktige avtaler som du skriver om, men et forhold fungerer fint også uten at man aksepterer, som pirrka sier, utenomekteskaplig sex, dersom det skulle skje.

Det finnes tross alt noe midt i mellom, som går ut på tillit og respekt, og ikke minst monogami som en selvfølge.

[leila]

For meg er det tindrande logisk. Om nokon stoler så lite på meg at dei må halde meg i band og kontrollere kvart steg og telefonsamtale eg tar, fordi dei reknar med at eg vil knulle den første mannen eg får sjanse til å vere i einerom med, vil eg nok finne situasjonen å vere aleine med ein mann så forbode, farleg og freistande at eg ville blitt upåliteleg!

Det er deg. Tror ikke mange andre er slik. De fleste mennesker er utstyrt med egen vilje.

[Taj Mahal]

Eg har litt problem med å følge deg, og svarer derfor litt avsnittsvis, sjølv om eg veit det gjer det litt vanskelegare å lese.

Du skriv: "Hvorfor tar du automatisk den konklusjonen om at det har noe i det heletatt med sex å gjøre?"

Nei, sei det, men ettersom diskusjonane alltid handlar om vener av motsett kjønn har eg gått ut i frå at det er sex ein er redd for. Dersom du synest det er greit at mannen din besøker ein kamerat men ikkje ei veninne, kva er det då som er problemet om ikkje redselen for seksuelle komplikasjonar?

Du spør "Hvorfor i heiteste skal man på død og liv overnatte hos en av det andre kjønn som partneren ikke har peil på hvem er?"

Nokre av oss har vener av ulike kjønn og fasongar, og innimellom er avstandane slik at ein sjeldan eller aldri får besøkt dei. For meg er ikkje kjønnet på vener avgjerande, ein ven er ein ven. Om eg fekk sjansen til å reise på eit møte i Tromsø, ville eg sjølvsagt besøkt min gamle ven der, og gjerne overnatta også om det passa seg slik. Om mannen min kjenner denne kameraten eller ikkje er ikkje vesentleg, det er da ingen automatikk i at ein kuttar ut gamle vener som bur slik til at dei aldri har blitt kjend med mannen min?

Du skriv: " "Du, jeg må bare reise å besøke en venn på den andre siden av Norge i helgen, for jeg har ikke sett han siden vi ble sammen. Jeg overnatter hos ham jeg, for vi skal legge oss for sent til at jeg kan ta inn på et hotel"??"

Ja? Eg ser ikkje at det er så rart, kvifor bu på hotell om ein får låne ei seng?

"Hva er poenget pirrka? og klart det har noe om hvor glad i partneren sin man er og hvor lenge man har vært sammen...det syns jo på hele tråden i innlegg som har med dette å gjøre."

Nei. Neineinei. Det har ingenting med å gjere kor glad ein er i partnaren sin å gjere.

Du skriv: "Hvor går DIN grense av å være naiv eller "never mind" ang. parneren din? om du har noen da! lurer på hvor mange som har vært sammen i en del år og som har barn sammen og fortsatt har tenkt å dele resten av livet med den nåværende partner som egentlig hadde akseptert noe slikt."

Kva meiner du med "noe slikt", å besøke vener og overnatte? Trur knapt eg har nokon i min omkrets som ikkje hadde akseptert det, faktisk. Eg er forøvrig midt i tredveåra og har hatt same mannen sidan eg var 18, sidan du lurte på det.... Mange barn har vi også! Det har ingenting med å gje blaffen å gjere, det handlar om at vi er enkeltindivid som har lov til å ha eigne vener.

Forresten, om du meiner det er naivt å stole på partnaren når han vil besøke ei veninne, så er vel det fordi du trur han kjem til å drive med ulovlege ting? Men kvifor påstår du då at dette ikkje treng å ha noko med sex å gjere?

#Nei, sei det, men ettersom diskusjonane alltid handlar om vener av motsett kjønn har eg gått ut i frå at det er sex ein er redd for. Dersom du synest det er greit at mannen din besøker ein kamerat men ikkje ei veninne, kva er det då som er problemet om ikkje redselen for seksuelle komplikasjonar?#

poenget med at jeg spurte om det var for å vise hva som faller naturlig inn å tenke. Men inger bjelle ringer...hm..

#Nokre av oss har vener av ulike kjønn og fasongar, og innimellom er avstandane slik at ein sjeldan eller aldri får besøkt dei. For meg er ikkje kjønnet på vener avgjerande, ein ven er ein ven. Om eg fekk sjansen til å reise på eit møte i Tromsø, ville eg sjølvsagt besøkt min gamle ven der, og gjerne overnatta også om det passa seg slik.#

Hvorfor overnatte der?

#Om mannen min kjenner denne kameraten eller ikkje er ikkje vesentleg, det er da ingen automatikk i at ein kuttar ut gamle vener som bur slik til at dei aldri har blitt kjend med mannen min?#

Hvem snakker om å kutte ut vennen da? kutter man ut vennen om man ikke overnatter i hjemmet til han?

#Ja? Eg ser ikkje at det er så rart, kvifor bu på hotell om ein får låne ei seng?#

Nei, jeg skjønner jo at mange ikke synes det er noe rart jeg synes det er respektløst.

#Nei. Neineinei. Det har ingenting med å gjere kor glad ein er i partnaren sin å gjere. #

ikke?? det synes jeg.

#Trur knapt eg har nokon i min omkrets som ikkje hadde akseptert det, faktisk.#

jøsses! har dere snakket om akuratt et slikt tilfelle denne personen som startet dette emnet har??

#Eg er forøvrig midt i tredveåra og har hatt same mannen sidan eg var 18, sidan du lurte på det.... Mange barn har vi også!#

Hehe, det høres ut som du la på litt der :-Dsån for å overbevise lissom...MANGE barn har vi også *fnis*

Hva er mange barn da?

#Det har ingenting med å gje blaffen å gjere, det handlar om at vi er enkeltindivid som har lov til å ha eigne vener.#

ingen som har påstått at man ikke skal få lov å ha egene venner her inne! Det det er snakk om er at man overnatter hos en singel venn av det andre kjønn. Selve overnattingen har hverken noe med at man ikke skal være venn mere med ham/henne eller at man ikke får velge som individ

#Forresten, om du meiner det er naivt å stole på partnaren når han vil besøke ei veninne, så er vel det fordi du trur han kjem til å drive med ulovlege ting? Men kvifor påstår du då at dette ikkje treng å ha noko med sex å gjere? #

Naivitet og det å stole på, er to veldig forskjellige ting! jeg påstår heller ikke at det ikke KAN ha noe med sex å gjøre. Jeg viser hva man automatisk tenker om overnatting i denne art. Det har ikke noe om hva man tror, men hvorfor man skal gjøre det og bevissthet om at utroskap sjeldent planlegges og at det er mye av det i disse tider. Det er naivt og never minded å tro at det sjer ikke oss.

Magne har åpne forhold...har partner bytte osv.. jeg er i mot det også jeg ;o)

Synes du jeg er kontrollerende og ikke stoler på min partner fordi jeg mener det også? Om partneren min ville ha det slik, så hadde vi ikke vært sammen. Jeg synes slikt er tull og respektløst i et forhold som umulig kan stikke dypt.

[Gjest Hydra 1]

Det er DU som skiller deg ut her med ditt liberale syn på forhold. Ikke at det er negativt, at det ene er bedre enn det andre, men det er ganske unormalt å ha et slikt forhold som dere.

Forøvrig er det stor forskjell på å la ham drikke kaffe med eksen (selvsagt skal han det!) eller la ham overnatte hos en venninne (hvorfor i all verden skal det være nødvendig???)

Eg veit at det er uvanleg med så frie forhold som det eg lever i, og prøver ikkje å frelse nokon.

Poenget mitt var vel meir at eg ikkje forstår at folk som lever i forhold der det er opplest og vedtatt at utruskap er forbode, er så livredde for at det skal skje med partnaren? Som ein må tru er akkurat like motstandar av utruskap som ein sjølv?

Min teori er at nettopp det forbode ved det gjer det så freistande, og eg anar ein samanheng mellom graden av avsky mot utruskap og hangen til å kontrollere sosial kontakt for partnaren.

Når det gjeld overnattingsbesøk: det er vel ikkje berre eg som gjennom eit halvlangt liv med lange studiar og flytting pga. jobb har gode vener over det ganske land og utland? Innimellom får ein sjanse til å besøke folk, skulle eg då insistere på at det berre kan skje om eg får med mannen og dei tre ungane? Og kvifor i all verda, eg vil da ikkje ha sex med kameratane mine uansett! Om du synest det er så frykteleg med overnattingsbesøk, må jo det vere fordi du trur det "kunne skje" noko, kvifor skulle du elles vere bekymra?

[Gjest Kapabel Snabel]

For meg er det tindrande logisk. Om nokon stoler så lite på meg at dei må halde meg i band og kontrollere kvart steg og telefonsamtale eg tar, fordi dei reknar med at eg vil knulle den første mannen eg får sjanse til å vere i einerom med, vil eg nok finne situasjonen å vere aleine med ein mann så forbode, farleg og freistande at eg ville blitt upåliteleg!

Ok.

For meg er mine føleser for min kjære knyttet til hvem hun er som person, og ikke så mye til hva hnu synes om meg...

[maiken76]

Eg veit at det er uvanleg med så frie forhold som det eg lever i, og prøver ikkje å frelse nokon.

Poenget mitt var vel meir at eg ikkje forstår at folk som lever i forhold der det er opplest og vedtatt at utruskap er forbode, er så livredde for at det skal skje med partnaren? Som ein må tru er akkurat like motstandar av utruskap som ein sjølv?

Min teori er at nettopp det forbode ved det gjer det så freistande, og eg anar ein samanheng mellom graden av avsky mot utruskap og hangen til å kontrollere sosial kontakt for partnaren.

Når det gjeld overnattingsbesøk: det er vel ikkje berre eg som gjennom eit halvlangt liv med lange studiar og flytting pga. jobb har gode vener over det ganske land og utland? Innimellom får ein sjanse til å besøke folk, skulle eg då insistere på at det berre kan skje om eg får med mannen og dei tre ungane? Og kvifor i all verda, eg vil da ikkje ha sex med kameratane mine uansett! Om du synest det er så frykteleg med overnattingsbesøk, må jo det vere fordi du trur det "kunne skje" noko, kvifor skulle du elles vere bekymra?

hvorfor ikke ha sex med dem da, siden du har lov?

[Gjest patronella]

Ok.

For meg er mine føleser for min kjære knyttet til hvem hun er som person, og ikke så mye til hva hnu synes om meg...

Men det henger vel sammen. Går ikke an å skille slik

[Taj Mahal]

For meg er det tindrande logisk. Om nokon stoler så lite på meg at dei må halde meg i band og kontrollere kvart steg og telefonsamtale eg tar, fordi dei reknar med at eg vil knulle den første mannen eg får sjanse til å vere i einerom med, vil eg nok finne situasjonen å vere aleine med ein mann så forbode, farleg og freistande at eg ville blitt upåliteleg!

#Om nokon stoler så lite på meg at dei må halde meg i band og kontrollere kvart steg og telefonsamtale eg tar,#

Det er en STOR forskjell på den slags kontroll du skriver om her og det å ikke akseptere at sin mann overnatter hos en singel veninne partneren aldri har møtt!

[Gjest Hydra 1]

#Nei, sei det, men ettersom diskusjonane alltid handlar om vener av motsett kjønn har eg gått ut i frå at det er sex ein er redd for. Dersom du synest det er greit at mannen din besøker ein kamerat men ikkje ei veninne, kva er det då som er problemet om ikkje redselen for seksuelle komplikasjonar?#

poenget med at jeg spurte om det var for å vise hva som faller naturlig inn å tenke. Men inger bjelle ringer...hm..

#Nokre av oss har vener av ulike kjønn og fasongar, og innimellom er avstandane slik at ein sjeldan eller aldri får besøkt dei. For meg er ikkje kjønnet på vener avgjerande, ein ven er ein ven. Om eg fekk sjansen til å reise på eit møte i Tromsø, ville eg sjølvsagt besøkt min gamle ven der, og gjerne overnatta også om det passa seg slik.#

Hvorfor overnatte der?

#Om mannen min kjenner denne kameraten eller ikkje er ikkje vesentleg, det er da ingen automatikk i at ein kuttar ut gamle vener som bur slik til at dei aldri har blitt kjend med mannen min?#

Hvem snakker om å kutte ut vennen da? kutter man ut vennen om man ikke overnatter i hjemmet til han?

#Ja? Eg ser ikkje at det er så rart, kvifor bu på hotell om ein får låne ei seng?#

Nei, jeg skjønner jo at mange ikke synes det er noe rart jeg synes det er respektløst.

#Nei. Neineinei. Det har ingenting med å gjere kor glad ein er i partnaren sin å gjere. #

ikke?? det synes jeg.

#Trur knapt eg har nokon i min omkrets som ikkje hadde akseptert det, faktisk.#

jøsses! har dere snakket om akuratt et slikt tilfelle denne personen som startet dette emnet har??

#Eg er forøvrig midt i tredveåra og har hatt same mannen sidan eg var 18, sidan du lurte på det.... Mange barn har vi også!#

Hehe, det høres ut som du la på litt der :-Dsån for å overbevise lissom...MANGE barn har vi også *fnis*

Hva er mange barn da?

#Det har ingenting med å gje blaffen å gjere, det handlar om at vi er enkeltindivid som har lov til å ha eigne vener.#

ingen som har påstått at man ikke skal få lov å ha egene venner her inne! Det det er snakk om er at man overnatter hos en singel venn av det andre kjønn. Selve overnattingen har hverken noe med at man ikke skal være venn mere med ham/henne eller at man ikke får velge som individ

#Forresten, om du meiner det er naivt å stole på partnaren når han vil besøke ei veninne, så er vel det fordi du trur han kjem til å drive med ulovlege ting? Men kvifor påstår du då at dette ikkje treng å ha noko med sex å gjere? #

Naivitet og det å stole på, er to veldig forskjellige ting! jeg påstår heller ikke at det ikke KAN ha noe med sex å gjøre. Jeg viser hva man automatisk tenker om overnatting i denne art. Det har ikke noe om hva man tror, men hvorfor man skal gjøre det og bevissthet om at utroskap sjeldent planlegges og at det er mye av det i disse tider. Det er naivt og never minded å tro at det sjer ikke oss.

Magne har åpne forhold...har partner bytte osv.. jeg er i mot det også jeg ;o)

Synes du jeg er kontrollerende og ikke stoler på min partner fordi jeg mener det også? Om partneren min ville ha det slik, så hadde vi ikke vært sammen. Jeg synes slikt er tull og respektløst i et forhold som umulig kan stikke dypt.

Kom berre ikkje og påstå at eg lever i eit forhold som ikkje stikk djupt, for det gjer eg så absolutt. Hmpf! Og visst la eg på litt, eg trudde alle her visst at eg hadde 1-2-mange barn, så sjølvopptatt kan ein vere ;-)

Som eg skreiv til nokon andre her, dette innlegget var ikkje meint å vere ei fortsetjing av innlegget til ho som ikkje visste om ho skulle akseptere at mannen overnatta hos ei veninne. Eg tenkte meir generelt rundt problemstillinga. For meg blir problemstillinga om ein stoler på partnaren sin eller ikkje. Gjer ein det, så kan vel denne sjølv få bestemme kva slags sosiale relasjonar han har, så sant det passar inn i familielivet forøvrig. Om ein derimot IKKJE stolar på partnaren, men må setje grenser for han, kvifor då vere saman med han?

[Nyco]

Berre av nysgjerrighet: kva hadde du gjort om du fekk vite at han hadde hatt sex med ein-eller-annan på ein av desse turane?

Tja si det. Jeg tror jeg hadde forlangt å få vite horfor.

For meg (og i det forholdet jeg lever i) er utroskap av den typen, enkelt sidesprang, et symptom på at noe er galt mellom oss. Vi har ikke kommunisert godt nok, gått med udekkede behov av noe slag, følt oss oversett av partneren etc.

Eller kanskje bare et tilfeldig møte med en person som man virkelig fikk "kontakt" med, på et eller annet plan.

Jeg hadde ikke vært villig til å la et sånt sidesprang ødelegge for barna. De har allerede opplevd å miste nok i sine korte liv på grunn av voksne menneskers tåpelige opptreden og feighet.

I det hele tatt er barna det første jeg tenker på i sånne situasjoner, uansett om det gjaldt engangstilfelle eller utroskap over tid. De kan ikke velge noe som helst, men det kan jeg!

Jeg kan glemme og tilgi det meste her på kloden all den tid barna slipper skadefri i fra det.

[Gjest Hydra 1]

hvorfor ikke ha sex med dem da, siden du har lov?

Hehe, eg har ikkje lyst på dei! Men det var på ein måte eit oppklarande spørsmål, om det er slik at det er vanleg å ha lyst på kameratane sine stiller jo saken seg i eit anna lys :-)

[Gjest Hydra 1]

Det er deg. Tror ikke mange andre er slik. De fleste mennesker er utstyrt med egen vilje.

Meiner du at korleis du oppfører deg mot andre er totalt uavhengig av korleis andre oppfører seg mot deg? Trur du ikkje at eit barn som dagleg får beskjed om å ikkje røre sukkerskåla tilslutt vil få ein ubendig trang til å å gjere nettopp det?

[Gjest Hydra 1]

Tja si det. Jeg tror jeg hadde forlangt å få vite horfor.

For meg (og i det forholdet jeg lever i) er utroskap av den typen, enkelt sidesprang, et symptom på at noe er galt mellom oss. Vi har ikke kommunisert godt nok, gått med udekkede behov av noe slag, følt oss oversett av partneren etc.

Eller kanskje bare et tilfeldig møte med en person som man virkelig fikk "kontakt" med, på et eller annet plan.

Jeg hadde ikke vært villig til å la et sånt sidesprang ødelegge for barna. De har allerede opplevd å miste nok i sine korte liv på grunn av voksne menneskers tåpelige opptreden og feighet.

I det hele tatt er barna det første jeg tenker på i sånne situasjoner, uansett om det gjaldt engangstilfelle eller utroskap over tid. De kan ikke velge noe som helst, men det kan jeg!

Jeg kan glemme og tilgi det meste her på kloden all den tid barna slipper skadefri i fra det.

Eg innbiller meg at den haldninga kan forebygge utruskap, fordi kontroll blir unødvendig. Men, som leila seier, det er meg ;-)

[leila]

Eg veit at det er uvanleg med så frie forhold som det eg lever i, og prøver ikkje å frelse nokon.

Poenget mitt var vel meir at eg ikkje forstår at folk som lever i forhold der det er opplest og vedtatt at utruskap er forbode, er så livredde for at det skal skje med partnaren? Som ein må tru er akkurat like motstandar av utruskap som ein sjølv?

Min teori er at nettopp det forbode ved det gjer det så freistande, og eg anar ein samanheng mellom graden av avsky mot utruskap og hangen til å kontrollere sosial kontakt for partnaren.

Når det gjeld overnattingsbesøk: det er vel ikkje berre eg som gjennom eit halvlangt liv med lange studiar og flytting pga. jobb har gode vener over det ganske land og utland? Innimellom får ein sjanse til å besøke folk, skulle eg då insistere på at det berre kan skje om eg får med mannen og dei tre ungane? Og kvifor i all verda, eg vil da ikkje ha sex med kameratane mine uansett! Om du synest det er så frykteleg med overnattingsbesøk, må jo det vere fordi du trur det "kunne skje" noko, kvifor skulle du elles vere bekymra?

Jeg er ikke i et forhold, så om jeg tror det kan skje noe eller ikke er uvesentlig og kommer an på en partner jeg ikke har.

Forøvrig uttalte jeg meg før jeg visste helt hva diskusjonen gikk i. Jeg forstod ikke vitsen med å overnatte hos noen fordi jeg ikke skjønte at det var snakk om å reise vekk. Selvsagt bør det være greit å overnatte hos venner dersom man er bortreist. Men det kommer også an på hvilke venner det er, dersom det er noen som fyren tidligere har vært betatt av eller har vært i et forhold med, bør han respektere kjæresten nok til å finne seg et annet overnattingssted.

[leila]

Meiner du at korleis du oppfører deg mot andre er totalt uavhengig av korleis andre oppfører seg mot deg? Trur du ikkje at eit barn som dagleg får beskjed om å ikkje røre sukkerskåla tilslutt vil få ein ubendig trang til å å gjere nettopp det?

Teit sammenligning. For det første har voksne en større vilje enn barn, ikke minst større ansvarsfølelse for andre menneskers velbefinnende. Og å røre sukkerskålen har vel neppe de samme konsekvenser som et forholds/ekteskapsbrudd.

[flisa]

Mulig det er sånn at man ikke har så veldig mange kompiser av det motsatte kjønn? Slik at tanken blir fremmed og rar? DU har sikkert det, jeg har ikke det - jo, forresten jeg har en veldig god kollega, som jeg reiser litt sammen med, men fordi han og jeg er så gode venner, så var det viktig for meg at han ble kjent med mannen min, og jeg kjent med kona hans,

-jeg syns det er riktig i respekt for våre partnere.

Nå er ikke mannen min sjalu på min venn og kollega, og ikke tror jeg kona hans er det heller, - Men vi har hvert vårt rom på hotellet, og jeg hadde nok ikke overnattet hjemme hos han, uten at kona var hjemme. Det hadde aldri "skjedd noe" - det er ikke det, - men av respekt (kanskje en teit respekt) for min mann og hans kone, i TILFELLE de skulle hatt vondt av det på noen måte..

Og GRUNNEN tror jeg er at jeg selv er så sjalu, at jeg hadde hatt store problemer om mannen min hadde hatt en kvinnelig kollega han reiste mye med. Ikke for at jeg tror at han hadde vært utro, - men fordi jeg har problemer med å "dele han" med andre jenter. Det er følelser som er ulogiske, og passer ikke inn i vårt forhold, likevel har jeg dem, og VET de er totalt grunnløse. Det bare ER sånn det :-)

Saken hadde forresten vært helt anderledes om han hadde en kvinnelig kollega som jeg hadde fått hilse på....de aller, aller fleste er ikke sånne sexbomber som jeg innbiller meg oppi det gamle, sjalue hodet mitt likevel! *s*

[Gjest Hydra 1]

Jeg er ikke i et forhold, så om jeg tror det kan skje noe eller ikke er uvesentlig og kommer an på en partner jeg ikke har.

Forøvrig uttalte jeg meg før jeg visste helt hva diskusjonen gikk i. Jeg forstod ikke vitsen med å overnatte hos noen fordi jeg ikke skjønte at det var snakk om å reise vekk. Selvsagt bør det være greit å overnatte hos venner dersom man er bortreist. Men det kommer også an på hvilke venner det er, dersom det er noen som fyren tidligere har vært betatt av eller har vært i et forhold med, bør han respektere kjæresten nok til å finne seg et annet overnattingssted.

Eg er faktisk enig i det siste du skriv. At eg ikkje er så redd for seksuell utruskap er fordi eg ikkje synest det truar forholdet mitt (jadjada, det er MEG). Men situasjonar som kunne ha potensiale til å true det, vil eg sjølvsagt unngå, så det å pleie ein utanomekteskapeleg forelskelse er eg heilt imot. Med eller utan sex, sjølvsagt. Om mannen min skulle bli forblinda av og forelska i den nye sekretæren sin, ville det å drikke kaffe med henne vore ein større trussel for meg enn om han fekk seg eit nummer på eit seminar. Men eg stoler på at han sjølv kan vurdere om ein situasjon er farleg eller ikkje.

Elles må ein jo nedlegge forbod mot det meste, han kunne jo også blitt seriøst forelska i naboen medan dei var på leikeplassen med ungane...

[Gjest Hydra 1]

Teit sammenligning. For det første har voksne en større vilje enn barn, ikke minst større ansvarsfølelse for andre menneskers velbefinnende. Og å røre sukkerskålen har vel neppe de samme konsekvenser som et forholds/ekteskapsbrudd.

Det var ein kommentar til din "De fleste mennesker er utstyrt med egen vilje.". Eg trur situasjonen er samanliknbar, om mennesket var rasjonelt ville verda sett annleis ut.

[Gjest Hydra 1]

Eg er faktisk enig i det siste du skriv. At eg ikkje er så redd for seksuell utruskap er fordi eg ikkje synest det truar forholdet mitt (jadjada, det er MEG). Men situasjonar som kunne ha potensiale til å true det, vil eg sjølvsagt unngå, så det å pleie ein utanomekteskapeleg forelskelse er eg heilt imot. Med eller utan sex, sjølvsagt. Om mannen min skulle bli forblinda av og forelska i den nye sekretæren sin, ville det å drikke kaffe med henne vore ein større trussel for meg enn om han fekk seg eit nummer på eit seminar. Men eg stoler på at han sjølv kan vurdere om ein situasjon er farleg eller ikkje.

Elles må ein jo nedlegge forbod mot det meste, han kunne jo også blitt seriøst forelska i naboen medan dei var på leikeplassen med ungane...

..og med ein farleg situasjon meiner eg ikkje ein situasjon som kan føre til sex, men ein situasjon som på lang sikt kan føre til brot i forholdet. F.eks. ein alvorleg forelskelse.